Dracunculiasis, er en infeksjonssykdom som skyldes infeksjon av medinaorm eller guineaorm,«Guineaorm på vei mot utryddelse» er en rundorm beskrevet av Carl Linnaeus i 1758,Store norske leksikon (2005-07); Sømme, Lauritz S.: «medinaorm» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. oktober 2024 fra en nodulær dermatose produsert av Dracunculus-parasitten i det subkutane vev hos pattedyr. Mennesker er det eneste reservoar for parasitten Dracunculus medinensis.Scientific American juli 2012: «The Last Worm» En lignende art Dracunculus genus, D. insignis, er en parasitt som forårsaker dracunculiasis hos hunder, vaskebjørn, mink, rev, oter og stinkdyr i Nord-Amerika. Dracunculus medinensis er en lang og svært tynn rundorm (nematode). Parasitten går inn i en vert når verten drikker fra åpne stillestående vann, forurenset med rødåte (vannlopper) befengt med guineaorm-larver. Omtrent ett år senere vises sykdommen seg ved en smertefull, brennende følelse som den kvinnelige ormen forårsaker ved å danne en blemme, vanligvis på føttene.
Sykdommen var en gang utbredt i 20 land i Asia og Afrika, men er nå bare endemisk blant mennesker i fire land i Afrika.
Guineaormen er en av de beste historisk dokumenterte menneskelige parasitter, med beskrivelser av parasitten tilbake fra det andre århundre f.Kr., skrevet av greske kronikører. Den er også nevnt i den egyptiske medisinske Ebers papyrus, datert 1550 BC. Navnet dracunculiasis er avledet fra latin «lidelse med små drager», mens det vanlige navnet «guineaorm» dukket opp etter at europeerne så sykdommen på Guinea-kysten av Vest-Afrika i det 17. århundre.
Tidligere president Jimmy Carter og hans kone har siden 1982 nedlagt et stort arbeid i bekjempelse av guineaorm, og Cartersenteret har spådd at dette «vil være den første parasittsykdommen som blir utryddet, og den første sykdommen som utryddes uten bruk av vaksine eller medisinsk behandling». Guineaorm er ganske riktig blitt redusert med 99,9 %; men det vil bli umulig å utrydde den helt, ettersom mennesker ikke er larvens eneste vertskap. Tvert om er det mange andre verter for ormen i dyreriket, og om den utryddes blant mennesker, vil det alltid være risiko for smitte.Richard Friebe: «Carters Kampf gengen den Wurm», der Tagesspiegel 30. september 2024 Den primære modus for forebygging er gjennom adferdsendring, tilgang til rene vannkilder og rensing av drikkevann forurenset med larvicider.
Tegn og symptomer Når ormen beveger seg nedover, vanligvis til leggen, gjennom underhuden vil det føre til intense smerter lokalisert på stedet ormen befinner seg. Den smertefulle, brennende følelsen infiserte mennesker opplever har ført til at sykdommen kalles «den brennende slangen». Andre symptomer inkluderer feber, kvalme og oppkast.
Årsak
Guineaorm-sykdommen er forårsaket av drikkevann forurenset av vannlopper (mikroskopisk leddyr kjent som copepoder) som er vert for Dracunculuslarven. Guineaorm-sykdommen trivdes vanligvis i noen av verdens fattigste områder, spesielt de med begrenset eller ingen tilgang til rent vann. I disse områdene kan stillestående vannkilder fortsatt være vert for rødåte, som kan bære larver av guineaorm.
Referanser
Eksterne lenker
Nicholas D. Kristof from the New York Times follows a young Sudanese boy with a Guinea Worm parasite infection who is quarantined for treatment as part of the Carter programme Tropical Medicine Central Resource: "Guinea Worm Infection (Dracunculiasis)" World Health Organization on Dracunculiasis
Kategori:Helminthiases Kategori:Vannbårne sykdommer Kategori:Tropiske sykdommer Kategori:Neglisjerte sykdommer Kategori:Parasittære sykdommer, stikk og biter av huden