thumb|Molde sett fra Varden. Molde er en kommune og en by i Romsdal i Møre og Romsdal. Dagens kommune ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Nesset, Midsund og Molde. Kommunen grenser i vest til Aukra, i sørvest til Haram, i nord mot Hustadvika og i øst mot Gjemnes, Tingvoll og Sunndal og i sør til Vestnes og Rauma og til Lesja i Innlandet. Byen Molde er sentrum i kommunen.
Kommunen hører inn under Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn og Frostating lagdømme. Molde dekket tidligere de to prestegjeldene Molde og Bolsøy i Molde domprosti.
Molde var ladested under Trondheim i 1604, og i 1742 fikk ladestedet kjøpstadsrettigheter. Kjøpstaden dekte opprinnelig det areal som nå er byens sentrum (gårdene Reknes, Moldegård og Fuglset).
I 1915 og 1952 ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggende Bolsøy herred ble innlemmet i Molde og i 1964 ble de to kommunene slått sammen. Samtidig ble deler av Veøy herred, samt Mordal krets i Nord-Aukra herred innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8 289 til 17 118. I 2020 ble Molde, Nesset og Midsund slått sammen til en storkommune som strekker seg fra Lesja og Sunndal i sør og øst og mot Ålesund i vest.
Navnet Navnet «Molde» antas å komme fra et norrønt gårdsnavn, Moldar, en flertallsform av mold.
Byvåpenet Det sentrale motivet i Moldes byvåpen er en hval som jager sild inn i en tønne; dette henspiller på sildefisket som reddet byen fra hungersnøden i 1740-årene. På den tiden var hvalen som fulgte sildestimene inn i fjordene, et sikkert tegn på at vårsildfisket kunne begynne.Kvernberg, Anders: Molde byvåpen fra lakksegl til dataskjerm. Romsdalsmuseets årbok 2012, s. 160ff
Molde by
Geografi
Den tidligere Molde kommune (til og med 2019) dekket 362 km² og hadde 32 466 innbyggere per 1. januar 2020.
Topografi thumb|Fjellene over Romsdalsfjorden Etter sammenslåing av Midsund, Molde og Nesset kommuner fra 2020 strekker Molde kommune seg fra Aursjøen til øyen Dryna, kjørt med bil er strekningen omkring 150 km. Kommunens areal er 1503,38 km2
Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper.
Fjorder Romsdalsfjorden med Moldefjorden, Fannefjorden og Langfjorden
Øyer Sekken (18,45 km²) Veøya (1,1 km²) Bolsøya (4,9 km²) Otrøya (75,5 km²) Midøya (13,9 km²)
Se mer i kategorien øyer i Molde.
Fjell thumb|Rekken av snødekte tinder sør for Moldefjorden hører til byens attraksjoner. Tegning av Georg Saal i "Norge fremstillet i Tegninger" utgitt 1848 av Christian Tønsberg. Molde by er omgitt av fjelltopper. De ligger dels på Romsdalshalvøya, dels på motsatt side av Romsdalsfjorden (i Rauma samt Vestnes kommuner), slik at de sees fra Molde sentrum som en rad med tinder.
Molde kommunes høyeste fjellet er Høgbøra (Kleneggen) med 1 964,9 moh i Eikesdalen. I området vest, øst og sør for Eikesdalen ligger en rekke fjelltopper med høyder mellom 1500 og 1900 moh: Vikesoksa 1 809 moh, Nyheitinden 1 598 moh, Gjuratinden 1 712 moh, Hoemtinden 1 734 moh, Hauduken 1 734 moh, Bruabottmillo 1 829 moh, Trolltinden 1 601 moh, Spikrottinden 1 532 og Slotthøa 1 837 moh. Mellom disse fjellene er det botner, og i disse er det i flere tilfelle evig snø og is. Noen av disse er isbreer, f.eks. Blikskårbreen 1 707 moh.Norgeskart.no
Mellom Langfjorden og Fannefjorden er fjellet Skåla på 1128 moh høyest. På Romsdalshalvøya er Maifjellet høyest med 808 moh. På Otrøy rager Oppstadhornet høyest med 737 moh. Av fjellene rett nord for Molde sentrum er Tussen høyest med 704 moh.
Se mer i kategorien fjell i Molde kommune.
Geologi Berggrunnen består hovedsakelig av gneis.
Klima
Molde sentrum har et temperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5 °C og høyeste i august med 13,6 °C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1 640 mm. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 1. oktober 2005. I tillegg ble rekordene for mest intense nedbør målt over 1, 2, 3, 5 og 10 minutter satt i Molde 1. august 1986, men her må tas i betraktning at det er få nedbørsstasjoner som måler nedbørsintensitet automatisk.
Vintrene er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det ligger tidvis en del snø, men den blir ikke alltid liggende i lang tid. Byens alpinanlegg, Tusten, og mange hoppbakker og skiløyper er i hyppig bruk. Et spesielt fenomen Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er enkelte vinterdager med temperaturer over 15 °C grunnet sørøstlige fønvinder.
Samfunn Antall innbyggere i kommunen er per .
Tettsteder i Molde kommune thumb|Byen Molde er det største tettstedet i kommunen.
Tettstedet Molde strekker seg som et om lag 10 km langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for Moldeelvas utløp.
For tiden definerer Statistisk sentralbyrå syv tettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i tettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse, mens Torhaug på Bolsøya forsvant 2013, da Stastistisk Sentralbyrå endret sin avgrensingsmetode for tettsteder. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar .
Molde, innbyggere, km² Hjelset, innbyggere, km² Kleive, innbyggere, km² Hovdenakken, innbyggere, km² Nesjestranda, innbyggere, km² Eidsvåg innbyggere, km² Midsund innbyggere, km²
Religion og livssyn thumb|Molde domkirke. Moldes befolkning er overveiende luthersk. I den norske kirke er Molde kommune inndelt i sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, Kleive og Sekken. Møre bispedømme ble opprettet i 1983, med sete i Molde.
Fra gammelt av lå Molde i Veøy prestegjeld inntil reskript av 18. november 1740 skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye Bolsøy prestegjeld. Molde med Reknes hospitals kirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld i 1858.
Det er også organiserte menigheter for adventister, katolikker, metodister, pinsevenner, Brunstad Christian Church og Jehovas vitner. Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.
I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonen St. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde, St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde etter bombingen, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.
Human-Etisk Forbund har lenge hatt eget lokallag i Molde.
Skoler
Molde videregående skole er en studieforberedende skole med utdanningsprogrammene studiespesialisering; studiespesialisering med toppidrett; musikk, dans og drama (inkludert Landslinje for jazz); kunst, design og arkitektur; innovasjon og ledelse; og påbygging til generell studiespesialisering for elever med yrkeskompetanse. Romsdal videregående skole er en av Møre og Romsdals største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram. Tøndergård skole er en forsterket barne-, ungdoms- og videregående skole.
Media Dagsavisen Romsdals Budstikke utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen Romsdal Folkeblad gikk inn i 1987 og Fylket, som kom ut tre ganger i uken, i 2000. Fra våren 2006 har den reklamefinansierte gratisavisen Avisa Romsdal blitt utgitt månedlig, denne ble oppkjøpt av Romsdals Budstikke i 2012/2013.
Lokalradiostasjonene 1 FM og Radio PS sender fra byen, og NRK Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde. Den lokale TV-stasjonen TV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildelt TV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn til TV Nordvest.
Kommunikasjon
Molde lufthavn, Årø ligger 5 kilometer øst for byen. Fra flyplassen er det ruter til større norske byer.
Molde er havn for daglige hurtigruteanløp. En rekke cruiseskip anløper også byen hver sommer.
Vei og fergetrafikk E39, hovedveien fra Trondheim til Stavanger, går gjennom Molde langs Fannestranda fra øst og nord og fortsetter mot sør ved fergen Molde – Vestnes, et av landets travleste fergesamband. Fylkesvei 64 forbinder byen med Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, samt E136 i sør, og med Hustadvika (kommune) og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med fylkesvei 662.
Fram Ekspress er navnet på langrutene og ekspressbussrutene mellom byene i Møre og Romsdal. Fra Molde trafikkeres ekspressbussruter til Åndalsnes i korrespondanse med jernbanen. Til Kristiansund og videre til Trondheim og til Ålesund kjøres også ekspressbuss.
Norges første bussrute Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Den ble kjørt fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen, på Rørosbanen, til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.
Næringsveier
Offentlig administrasjon mm Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.
Industri Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipet i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten Glamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk i kommunen. Videre kan nevnes hovedkontoret og thrusterfabrikken for Brunvoll-konsernet, en avdeling av kranprodusenten National Oilwell Varco, propellfabrikken Oshaug Metall, en avdeling av Eltel Networks og dets tidligere datterselskap Linjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.
Handel og servise Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.
Landbruk og skogbruk Molde er etter sammenslåingen med tidligere Bolsøy kommune ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15 000 dekar, i tillegg til 200 000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10 000 m³ skog.
Turisme thumb|Grand Hotel lå øst for sentrum, ikke langt fra Moldegård, og brant ned i 1919. Keiser Wilhelm pleide å legge til ved kaia til høyre på bildet. Fra Varden er det utsikt mot det såkalte Moldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til tyske keiser Wilhelm 2. fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.
Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under jazzfestivalen midt i juli.