Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner. Kvinnelobbyen har hovedfokus på myndighetskontakt, internasjonalt samarbeid og dialog med fagmiljøer blant annet på kvinneretts-/menneskerettsfeltet. Lobbyen har ikke individuelle medlemmer.
NKL ble etablert i januar 2014 på initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening.
NKL arbeider for å «fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og et likestilt samfunn, for å integrere alle jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser, og for å avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner».Sitat fra Kvinnelobbyens egenpresentasjon på deres nettsted; besøkt 20. mars 2024.
Medlemsorganisasjonene er beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik som «selve grunnmuren i arbeidet for å sikre norske kvinner rettigheter».
NKL har hatt fokus på å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser, være en pådriver overfor og samarbeidspartner for myndighetene, bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora og bygge bro mellom kvinnebevegelsen og fagmiljøer. En viktig oppgave har vært å overvåke implementeringen av kvinnekonvensjonen i Norge og fremme konvensjonens synlighet og relevans i samfunnet. Blant sakene NKL er opptatt av, er innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, økonomisk likestilling og likestilling i arbeidslivet, kvinner, fred og sikkerhet-agendaen og feministisk utenrikspolitikk.
NKL har søsterorganisasjoner som Kvinderådet i Danmark, Kvenréttindafélag Íslands, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat og CEDAW-Allianz i Tyskland, National Women’s Council of Ireland og flere andre.
Medlemskap Etter vedtektene er Kvinnelobbyen åpen for «kvinneorganisasjoner, kvinnenettverk og andre organisasjoner som primært jobber for å fremme kvinners interesser i Norge, og som bygger på demokratisk grunn og er partipolitisk uavhengige.» Medlemsorganisasjonene skal akseptere og arbeide for de formåla som omtales i lobbyens vedtekter. Årsmøtet godkjenner nye medlemmer etter søknad.Vedtekter for Norges kvinnelobby § 3; besøkt 5. april 2024.
Per 2026 har Kvinnelobbyen følgende 13 medlemmer:
Norsk Kvinnesaksforening Norske Kvinners Sanitetsforening Nyfeministene Internasjonal kvinneliga for fred og frihet JURK - juridisk rådgivning for kvinner Krisesentersekretariatet Kvinnefronten Kvinnegruppa Ottar Kvinneuniversitetet i Norden Amathea Aldri Alene Kvinneaktivistene Oslo Vulvaforeningen
Formål Norges kvinnelobby har som overordnet formål «å ivareta kvinners interesser». Dette gjøres blant annet på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. Kvinnelobbyen skal utvikle og utdype samarbeidet innen kvinnebevegelsen i Norge, samordne og drive felles saker og fremme kvinners felles interesser, informere og påvirke i kvinnepolitiske spørsmål, bekjempe all diskriminering av kvinner (strukturelt og individuelt) og arbeide for å styrke kvinners stilling, og ta hensyn til forskjeller mellom kvinner, der kvinner har ulike behov, perspektiver og identiteter gjennom livet.Vedtekter for Norges kvinnelobby, § 2; besøkt 5. april 2024.
Historie
Etablert av åtte organisasjoner i 2014 Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner og flere eksperter 27. januar 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). De tre NKF-lederne Margunn Bjørnholt, Karin M. Bruzelius og Torild Skard stod bak initiativet.
Etableringen var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget, som var ledet av statsviteren Hege Skjeie. Utvalget fastslo at det manglet et samrådsforum mellom myndigheter og organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling, og anbefalte å stimulere til et flerdimensjonalt likestillingsarbeid innen organisasjoner og mellom organisasjoner.NOU 2011:18 «Struktur for likestilling» og NOU 2012:15 «Politikk for likestilling» NKL sprang i en viss grad også ut av NKFs arbeid med FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) i årene før, og var tenkt som en plattform både i forbindelse med CEDAW-rapporteringen, møtene i FNs kvinnekommisjon og annet arbeid i internasjonale fora, særlig innen FN-systemet, i tråd med NKFs vekt på internasjonalt samarbeid. Den var også inspirert av European Women's Lobby og av organisasjoner i andre land som Kvinderådet i Danmark, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat, National Women’s Council of Ireland og flere andre.
Våren 2013 begynte NKF-ledelsen å arbeide med planene for etableringen av NKL som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skulle arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter. NKFs arbeidsutvalg vedtok sommeren 2013 at NKF skulle etablere foreningen og NKF inviterte andre organisasjoner som deltagere samme høst. NKF ønsket at foreningen (på samme måte som det allerede etablerte Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS)) skulle favne bredt, og de inviterte derfor både organisasjoner med tilhørighet i den tradisjonelt borgerlige kvinne(saks)bevegelsen (som NKF tilhører), organisasjoner som primært har et faglig ståsted (som JURK), den radikale kvinnebevegelsen og skeive feminister.
Kvinnesaksforeningen la – i tråd med sin brede, samlende og tverrpolitiske innretning – fra etableringen av Kvinnelobbyen vekt på den skulle arbeide med saker det er konsensus om – innenfor de rammene vedtektene setter – samtidig som medlemsorganisasjonene hver for seg står fritt til å arbeide med et klarere ideologisk perspektiv. En av de sentrale stifterne understreket at «jeg har fortalt dem at vi er forente og delt. Kvinnelobbyen skal arbeide med sakene der vi er enige. Hvis de tar opp saker der vi ikke har enighet, så bør disse organisasjonene fronte disse sakene i sine egne organisasjoner, ikke i kvinnelobbyen».
NKL ønsket derfor fra etableringen å unngå å innta et ideologisk ståsted i debatter som er preget av stor uenighet mellom feminister og i de (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøene NKL skulle samarbeide med. Prostitusjonspolitikk – et tema som vekker mye debatt i feministiske organisasjoner og (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøer, som diskutert av Anne Hellum og medforfattere – er ikke nevnt i NKLs grunnlagsdokumenter, og NKL arbeidet fra etableringen i liten grad med temaet, men etterlyste satsing på exit-tiltak for å hjelpe utsatte ut av prostitusjon. Alle kvinneorganisasjoner deler en ambisjon om å motvirke menneskehandel og forhold som bidrar til å tvinge kvinner ut i prostitusjon, og de fleste inviterte medlemsorganisasjonene støttet innføringen av sexkjøpsloven – selv om fagpersoner NKL har knyttet til seg, har uttalt seg mer nøytralt i den pågående debatten – men deres ideologiske ståsted og tilnærming til debatten varierer. NKF som initiativtager og som selv står for et dialogorientert perspektiv vektla at det i en bred, samlende og tverrpolitisk organisasjon som skal arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, må være rom for ulike faglige og politiske synspunkter på strategier for å bekjempe menneskehandel og undertrykking, og ivareta alle jenters og kvinners menneskerettigheter.
I samsvar med det menneskerettslige og diskrimineringsrettslige grunnlaget for vedtektene og den interseksjonelle tilnærmingen som vedtektene gir uttrykk for tar NKL hensyn til ulike diskrimineringsgrunnlag og sammensatt diskriminering, og NKL har som formål å ivareta menneskerettighetene til og bekjempe diskriminering av jenter og kvinner i all sin mangfoldighet. I vedtektene (§ 2) er dette uttrykt som et formål om å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene og en ambisjon om å ta hensyn blant annet til at kvinner har ulike identiteter.
Dette er i tråd med en faglig forståelse av kvinners menneskerettigheter, med tilnærmingen i European Women's Lobby (EWL) som har minnet om at «kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser», sammenlignbare organisasjoner som CEDAW-Allianz, Europas største frivillige organisasjon som arbeider spesielt med kvinnekonvensjonen, og kvinnelobbyene i andre land. CEDAW-komiteen uttalte i generell anbefaling nr. 28 (2010) f.eks. at «interseksjonalitet er et grunnleggende konsept for å forstå rekkevidden av statsforpliktelsene i artikkel 2» i kvinnekonvensjonen og at diskriminering av kvinner på grunnlag av kjønn er «uløselig knyttet til andre faktorer som påvirker kvinner» som bl.a. etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.CEDAW-komiteen: Generell anbefaling nr. 28 (2010)
Medlem av NKLs ekspertutvalg, jussprofessor Anne Hellum, har uttalt at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet». Kvinnesaksbevegelsen anser kjønns- og seksualitetsmangfold som en vesentlig side av kvinners menneskerettigheter og kjønnslikestilling i et moderne og demokratisk samfunn, og tidligere president i NKFs moderorganisasjon IAW og medlem av eksekutivkomiteen i European Women's Lobby Marion Böker sa i tråd med dette at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot antidemokratiske krefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter.
Under kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte IAW sammen med NKFs og NKLs nære søsterorganisasjon Kvenréttindafélag Íslands et forum om hvordan kvinnebevegelsen kan «styrke feministisk og skeiv solidaritet» i et klima der «transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet». NKLs største søsterorganisasjon Deutscher Frauenrat har uttalt at «transkvinner er kvinner og vi skal ivareta deres interesser og kjempe for deres rettigheter». I 2017 arrangerte MiRA-senteret et dialogmøte om norsk feminisme, interseksjonalitet og økende populisme, der NKLs medgrunnlegger og første nestleder Fakhra Salimi understreket at kvinners rettigheter ikke kan adskilles fra rettighetene til alle undertrykte grupper i samfunnet, og sa at det er avgjørende at alle står sammen i kampen.
Som menneskerettsorientert forening la dermed NKL, i likhet med sine søsterorganisasjoner internasjonalt, fra etableringen til grunn at rasisme, homofobi, transfobi m.v. er uforenlig med formålet om å arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter, og at det er viktig å arbeide helhetlig for alle jenter og kvinner. NKL har engasjert seg i minoritetskvinners situasjon, bl.a. i forbindelse med innstramningstiltak i utlendingslovgivningen. Medlem av NKLs ekspertutvalg Helga Eggebø var en av forskerne bak rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, som dokumenterte at transpersoner er særlig utsatt for diskriminering.
Allerede i etableringsåret 2014 krevde SV at Norges kvinnelobby skulle få støtte over statsbudsjettet, men den daværende Høyre–Frp-regjeringen valgte å ikke prioritere dette. Norges kvinnelobby kritiserte den manglende støtten i en skyggerapport til CEDAW-komiteen skrevet av høyesterettsdommer Karin Bruzelius.
Ti medlemmer per 2024 Organisasjonens medlemmer per 2024 var – i tillegg til Kvinnesaksforeningen – Norske Kvinners Sanitetsforening, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Juridisk rådgivning for kvinner, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Kvinneuniversitetet i Norden, Norske kvinnelige juristers forening og SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum.Informasjon på nettstedet til Norges kvinnelobby; besøkt 20. mars 2024.
Virksomhet