Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi. De var tre gudinner som bestemte over menneskenes skjebne, Klotho («spinnerske»), Lakesis («utvelger») og Atropos («uendrer»). Beslutningene deres kunne ikke endres, selv ikke av gudene: det som skjer, det skjer. De ble framstilt som spinnere, som spant hvert menneskes livstråd. De ligner på nornene i norrøn mytologi, og parcerne i romersk mytologi.
Klotho, Lakesis og Atropos kontrollerte (den metaforiske) livstråden til hver dødelig fra fødsel til død. De var uavhengige, preget av nødvendighet, bestemte skjebner, og overvåket at lagnaden til hvert vesen fikk sitt forløp i henhold til evige lover, uten forstyrrelse. Guder og mennesker måtte underkaste seg dem, men i tilfellet Zevs er han framstilt på to måter: som den ene som kunne bestemte over dem (Zevs Moiragetes), eller som den som også var knyttet til moirene som inkarnasjonen av skjebnen.«Moirae and the Throne of Zeus», Theoi.com I Homers epos er moirene (eller aisa) forbundet med begrensningen og avslutningen av livet, og Zevs opptrer som en skjebnens veileder. I Hesiods Theogoni er de tre moirene personifisert, og handler over hodet på gudene.Hesiod: Theogonien 221–225. I engelsk oversettelse: «Also Night (Nyx) bare the destinies (Moirai), and ruthless avenging Fates (Keres), who give men at their birth both evil and good to have, and they pursue the transgressions of men and gods... until they punish the sinner with a sore penalty.» online The Theogony of Hesiod. Overs. Hugh Evelyn White (1914), s. 221–225. Senere er de framstilt som døtre av Zevs og Themis, som var legemliggjørelsen av guddommelig orden og lov. I Platons Staten er de tre skjebnene framstilt som døtre av Ananke («nødvendighet»).Platon: Staten 617c; «Ananke», Theoi Project
Det synes som om moirene er beslektet med Tekmor («bevis», «bestemmelse») og med nevnte Ananke, som begge var opphavlige gudinner i de mytiske kosmogonier. Oldtidens greske forfattere kunne kalle denne kraften for Moira eller Ananke, og selv gudene kunne ikke endre hva som var ordnet og bestemt.Aiskhylos: Promethevs i lenker 510–518: «Not in this way is Moira (Fate) who brings all to fulfillment, destined to complete this course. Skill is weaker far than Ananke (necessity). Yes in that even he (Zeus) cannot escape what is foretold.»; «Ananke», Theoi Project Konseptet om et universalt prinsipp for den naturlige orden har blitt sammenlignet med tilsvarende begreper i andre kulturer, som vediske Rita, avestaiske Aša, og egyptiske Maat. Kosmogonien til en av de tidligste greske filosofene, Anaximander, er basert på disse mytiske overbevisningene. Gudinnen Dike («rettferdighet», «guddommelig gjengjeldelse») holdt orden og satte en begrensning på enhver handling.Simplikios: In Physica 24.13. Jf. Russel, Bertrand (1946): A history of Western Philosophy, and its connections with Political and Social Circumstances from the earliest times to the Present Day. New York. Simon and Schuster s. 148. Sitat: «The Greek peers of Anaximander echoed his sentiment with the belief in natural boundaries beyond which not even the gods could operate.»
Etymologi Det gammelgreske ordet moira (μοῖρα) betyr «andel» eller «en del av det hele», og er beslektet med meros, «del», «mengde» og moros, «skjebne», «undergang»,«Moira», Online Etymology Dictionary latin meritum, «fortjeneste», «belønning», engelsk merit, avledet fra urindoeuropeiske rotordet *(s)mer, «å tildele», «fastsette».«Merit», Online Etymology Dictionary
Moira kan bety andel eller del i fordelingen av bytte, som i utbytte (ίση μοίρα, isi moira, «likt utbytte»),Homer: Iliaden, 9.318:μοῖρα, Lidell, Scott: A Greek English Lexicon andel i livet, mengde, skjebne, (μοίρα έθηκαν αθάνατοι, moiran ethikan athanatoi, «de udødelige fastsatte skjebne»)<ref>Homer: Odysseen 19.152: :μοῖρα, Lidell, Scott: A Greek English Lexicon</ref> død -moros- (μοίρα θανάτοιο, moira thanatoio, «dødens skjebne»), andel av fordelt landområde,Borgerne av Sparta ble kalt for omoioi («likestilte», «likemenn»), indikerte at de hadde like andeler (isomoiria, ισομοιρία) av tildelt, utloddet land Ordet er også benyttet for noe som er møtt og rett (κατά μοίραν, kata moiran, «i henhold til skjebnen, i orden, rett, med rette»)Homer: Iliaden 16.367: μοῖρα, Lidell, Scott: A Greek English Lexicon</ref>
Det synes som at ordet moira opprinnelig ikke indikerte skjebne, men «fastslått» eller «bevis». Ordet daimon, som var en representant eller kraft knyttet til uventede hendelser, kom til å bli synonymt med ordet moira.Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechische Religion. Vol I . C.F.Beck Verlag. München, s. 217 Denne representanten eller årsaken utenfor menneskelig kontroll kan også bli kalt for tyche («sjanse», «tilfelle», «skjebne»): «Din herskerinne moira, og tyche, og min daimon.»Evripides, Iph.Aul. V 113: ΄'ω πότνια μοίρα καί τύχη, δαίμων τ΄εμός τύχη, Lidell, Scott: A Greek English Lexicon.
Ordet nomos, «lov», kan opprinnelig ha betydd «andel», «del» eller «lott», som i verbet nemein, «å fordele», og således «naturlig del» kom til å bety «naturlig lov».Jeffery, L. H. (1976): Archaic Greece. The City-States c. 700-500 BC . Ernest Benn Ltd. London & Tonbridge. ISBN 0-510-03271-0, s. 42 Ordet dike, «rettferdighet, overfører forestillingen at noen burde bli innenfor sine egne, særskilte grenser, respektere de til sin nabo. Om noen brøt hans grenser, således oppnå mer enn hans tildelte andel, da skulle han bli straffet av loven. Ved forlengelse var moira en andel eller del i skjebnen som besto av gode og dårlige momenter, men forhåndsbestemt av moirai (skjebnene), og det var umulig for noen å få mer enn ens tildelte del. På moderne gresk kom ordet til å bety «skjebne» (μοίρα eller ειμαρμένη).
Kismet, de forhåndsbestemte hendelsesforløp i muslimisk religion, synes å ha en tilsvarende etymologi og funksjon. Det betyr skjebne på indoariske urdu. På persisk er det qesmat, på arabisk qisma, «del», avledet fra qasama, «å dele», «fordele».
De tre moirer
Så lenge de var tre i tallet,Forventningen at det ville være tre var sterk på 100-tallet e.Kr. Da Pausanias besøkte tempelet til Apollon i Delfi hvor Apollon og Zevs hver for seg ledsaget av en skjebnefigur, bemerket han: «Det er også bilder av to moirer, men istedenfor en tredje moire, står det på siden av dem Zevs Moiragetes og Apollon Moiragetes.» var de tre moirer:
Klotho (Κλωθώ ; «spinnerske»), spant livets tråd fra sin håndtein til spindelen. Hennes romerske motstykke var Nona («den niende») som opprinnelig var en gudinne som ble påkalt i graviditetens niende måned. Lakesis (Λάχεσις; «utvelger» eller «den som trekker lodd») målte livstråden som var tildelt hver person med sin målestokk. Hennes romerske motstykke var Decima («den tiende»). Atropos (Ἄτροπος; «ubønnhørlig» eller «uunngåelig», bokstavelig «uendrer» eller «den som ikke endrer seg»,Sammenlign med den antikke gudinnen Adrasteia, «den uunngåelige». tidvis kalt for Aisa) var den som kuttet livstråden. Hun valgte væremåten for hver persons død, og når tiden kom, kuttet hun livets tråd med sin «forhatte saks».Milton, John: Lycidas, l. 75, via Wikisource. Sitat: «Comes the blind Fury with th'abhorred shears, / And slits the thin spun life.» Hennes romerske samsvarighet var Morta («døden»).
I dialogen Staten forteller Platon at de tre moirer synger unisont med sangen til sirenene. Lakesis synger tingene som var, Klotho synger tingene som er, og Atropos synger tingene som kommer.Platon: Staten, 617c; «Ananke», Theoi Project I sin Hymne til skjebnene holdt Pindar dem høyt i verd. Han påkalte dem for å sende deres søstre Timene, Eunomia («rettmessighet»), Dike («rettferdighet»), og Eirene («fred») for å stoppe indre uro:
«Hør, skjebner, som sitter nærmest gudene ved Zevs' trone, og vever med ubøyelige skytler, uunngåelige redskap for råd om alt som er hinsides opptelling, Aisa, Klotho og Lakesis, smalarmede døtre av Natten, lytt til våre bønner, all-fryktelig gudinner av himmelen og jorden. Send oss roseknoppete Rettmessighet, og hennes søstre på glitrende troner, Rett og kronet Fred, og få denne byen til å glemme de ulykker som ligger tungt på hennes hjerte.»Pindaros: Fragmenta Chorica Adespota, 5. Diehl
Opprinnelse I oldtiden ble grotter og huler benyttet som gravkamre i den østlige del av Middelhavet, da i forbindelse med undergrunnstempler eller underjordiske helligdommer. Prestene og prestinnene utøvde betydelig innflytelse på samfunnet. Fødsler ble også nedtegnet i slike helligdommer, og greske legender om unnfangelse og fødsel i graven – slik som i fortellingen om Danaë – er basert på den eldgamle forestillingen om at de døde hadde kunnskap om framtiden. Slike grotter fantes i fjellene Ida og Dikti på Kreta hvor mytene har lokalisert Zevs' fødsel og om andre guder, og grotten til Eileithyia i nærheten av Knossos.Wunderlich, R. G. (1994): The secret of Crete. Efstathiadis group, Athens s. 290-291, 295-296. (britisk utg., Souvenir Press Ltd. London 1975) ISBN 960-226-261-3 De beslektede minoiske gudinnene ble kalt for Diktynna (senere identifisert med Artemis), som jaktnymfe i fjellene, og Eileithyia som var gudinne knyttet til kvinners barsel.Burkert, Walter (1985): The Greek Religion, Harvard University Press. s 32-47
Det synes som om i den før-greske religion var Aisa en daimon. I mykensk religion var Aisa eller Moira opprinnelig en abstrakt makt knyttet til livets begrensning og livets slutt. Ved tidspunktet for fødselen spant hun lagnaden ettersom fødsel fastsetter død.Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechissche Religion, I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364; «Så får det da times ham (Akilles) siden hva skjebnen spant i hans livstråd i fødselens stund, da hans mor ga ham livet.», Homer: Iliaden, Tyvende sang, linje 128. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980 Senere er Aisa ikke alene, men hun er ledsaget av «spinnerskene», som er personifiseringene av Skjebnen.«...men der får han efterpå lide det som de hårdhendte spinnerskers ten og gudenes vilje spant i hans livstråd i fødselens stund, sa hans mor gav ham livet.» Homer: Odysseen, Syvende sang, 198, P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976. Handlingen med spinningen er også knyttet til gudene, som ved fødsel og ved bryllup ikke spinner livets tråd, men enkle fakta som ødeleggelse, lykke eller ulykke. Alle som har blitt spunnet må trekke spindelen, og det var betraktet som et tøy, som et nett eller en løkke som fanget mennesket inn.«Lett kan man kjenne en sønn av den mann, hvem Zevs ved hans fødsel skjenket velsignelsen rik og dertil en yppelig hustru...» Homer: Odysseen, Fjerde sang, 208. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976; Nilsson, Martin P. (1976): Die Geschichte der Griechissche Religion, I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364
Usynlige lenker og knuter kunne bli kontrollerte fra en vevstol, og tvinne og flette var et magisk håndverk benytter av magikere til å skade en person ved å kontrollere hans individuelle skjebne.Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechissche Religion, I, C.F.Beck Verlag., München, s. 114, 200 Tilsvarende forestillinger finnes også i gresk folkeminne, og opptrer i norrøn mytologi.Harrison, D. & Svensson, K. (2007): Vikingaliv. Fälth & Hässler, Värnamo. ISBN 978-91-27-35725-9, s. 72 Tilsynekomsten av guder og moirene kan være beslektet til eventyrmotiv som er felles i mange indoeuropeiske fortellinger. Eksempelvis feer eller alver som opptrer ved krybben til den nyfødte og legger igjen gaver.Nilsson, Martin P. (1967): Die Geschichte der Griechissche Religion, I, C.F.Beck Verlag., München, s. 363-364