Myntverket i Rethwisch var et myntverk i Rethwisch (i dagens Stormarn i Schleswig-Holstein) på 1700-tallet, eid av en sideslekt av hertugene av Holstein.
Myntverket lå i det tidligere residensslottet til Rethwisch-sidelinjen av hertugene av Schleswig-Holstein-Plön. Denne slektslinjen døde ut i 1729 med byggherrens sønn, Johan Adolf, og slottet ble overtatt av hovedlinjen av slekten. Allerede på denne tiden ble slottet brukt til myntpreging.Bad Oldesloe DB 24 Under syvårskrigen ble det preget mynter til krigsfinansiering. Etter at også Plön-linjen døde ut ble, slottet overtatt av den danske kongen. Store deler av inventaret ble solgt i 1771–72. En kort periode 1769–1770 ble slottet brukt som filial av Den Kgl. Mønt i København.Rethwisch Myntverket i Altona, som betjente hertugdømmene Schleswig og Holstein samt Danmark-Norge var da ikke ferdigstilt. Ettersom den danske kongen hadde innkjøpt en større mengde sølv i Hamburg, ble myntproduksjon satt i gang i nærliggende Rethwisch.Flensborg, Peter: Chr. VII's Rethwisch specier Myntmester var da Hans Schierven Knoph. I 1770- og 1780-årene ble slottet og myntverket revet.
Under syvårskrigen Ved utbruddet av syvårskrigen tilhørte slottet hertug Friedrich Karl av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön. På den ene siden stod Preussen og dets allierte (Huset Hannover i England), på den andre siden Sachsen og Østerrike.
Myntverket ble under krigen brukt til fremstilling av mynt til krigsfinansiering som skulle gi produsentene en illegitim seigniorage.Schneider, Konrad (1985): «Untersuchungen zur Edelmetallverhüttung und Probierkunst in Hamburg» i: Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte 71, s. 1-44. Dels profitterte private interesser i Hamburg og Berlin og dels den prøyssiske stat på denne aktiviteten. Mot slutten av krigen var Heinrich Carl von Schimmelmann involvert i foretagendet. Han var tidlig i 1761 prøyssisk hærleverandør og edelmetall og -mynthandler i Hamburg. Han arbeidet for å bryte monopolet på myntpreging for Preussen, et monopol gitt bankhuset Ephraim und Itzig i Berlin. Dette bankhuset var navngitt etter Veitel Heine Ephraim og Daniel Itzig.
Virksomheten i Retwisch ble formelt drevet av en ansatt i bank- og handelshuset Seyler & Tillemann i Hamburg, som var Schimmelmanns forretningspartnere. Myntverket kjøpte blant annet tillatelse av fyrsten av Anhalt-Zerbst til å benytte Anhalt-Zerbsts myntstempel. Ukentlig ble fire transporter med mynt sendt via Hamburg til Mellom-Tyskland. Bare fra 12. januar til 19. februar 1761 leverte Seyler og Tillemann mynter pålydende 187 000 daler.Schneider, Konrad (1983): «Zum Geldhandel in Hamburg zur Zeit des Siebenjährigen Krieges» i: Zeitschrift des Vereins für Hamburgische Geschichte 69, s. 62-82 Da myntverket ble overtatt av danskekongen, betalte Ephraim kongen 250 000 daler for å stenge myntverket.Krüger, Rolf-Herbert (1989): Das Ephraim-Palais in Berlin - Ein Beitrag zur preußischen Kulturgeschichte. Berlin: Verlag für Bauwesen, s. 17 (dort belegt mit I. Mittenzwei (1980) Friedrich II. von Preußen. Berlin, s. 309)
1761–62 var Georg Anton Schröder myntmester i Rethwisch.Forrer, Leonard (1904): Biographical dictionary of medallists: coin, gem, and sealengravers, mint-masters, &c., ancient and modern, with references to their works B.C. 500-A.D. 1900. London: Spink & Son.
Referanser
Kategori:Myntverk Kategori:Schleswig-Holsteins historie