Lov om svangerskapsavbrudd, eller abortloven, var en norsk lov fra 1975 som regulerte adgangen til svangerskapsavbrudd (abort).
Loven slo fast at samfunnet så langt råd er skal sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst, og at samfunnet som et ledd i dette arbeidet skal sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antall aborter blir lavest mulig.
Loven ga kvinner rett til selvbestemt abort såfremt inngrepet kunne skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter dette kunne abort bare gjennomføres etter tillatelse fra en nemnd som bestod av to leger, og på visse vilkår i loven.
Dersom fosteret var levedyktig, kunne tillatelse til abort ikke gis. Det var en grense på uke 21 pluss 6 (22 svangerskapsuke) i abortforskriften.
Ved fare for kvinnens liv kunne abort gjennomføres på et hvilket som helst tidspunkt i svangerskapet.
Loven hadde også bestemmelser om abortnemnder og Abortklagenemnda, og om at abort bare kunne utføres på sykehus av lege.
Abortloven ga "helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep" tillatelse til å få fritak fra å utføre aborter eller assistere ved aborter. Historie Abortloven ble vedtatt 13. juni 1975, og trådte i kraft 1. januar 1976. Den erstattet Lov om svangerskapsavbrott i visse høve av 1960.
Loven var tidvis kontroversiell og gjenstand for debatt. Da loven ble vedtatt gikk Per Lønning av som biskop, og presten Børre Knudsen satte i gang en rekke aksjoner. De mente at abort var uetisk fordi fosteret representerte et menneskeliv. Kvinnebevegelsen argumenterte for selvbestemt abort, og viste til at retten til å bestemme over sin egen kropp var en menneskerettighet.
I 2018 ble lovens § 2c og fosterantallsreduksjon diskutert. Paragraf 2c tillater abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har en alvorlig sykdom. Paragraf 2c ble kalt «Downs-paragrafen» av aksjonsgruppa Menneskeverd, fordi fostre med kromosomfeil tillates abortert. Fosterreduksjon er når man avslutter livet til et eller flere av flere fostre og at svangerskapet fortsetter med et eller flere fostre. Motstanderne mot dette mener at dette skaper et sorteringssamfunn. De mente at det er uetisk ta abort basert på handikap og å fjerne et friskt foster dersom en gravid kvinne ønsker å beholde kun ett av flere fostre. Ap, Sv og andre partier var uenige fordi de mente at det strider mot kvinnens frihet til å bestemme over sin egen kropp og familieplanlegging.
Loven ble erstattet av Lov om abort 1. juni 2025.
Referanser
Eksterne lenker Lovdata: Lov om svangerskapsavbrudd
Kategori:Tidligere norske lover Kategori:Abort Kategori:Lover av 1975 Kategori:Opphør i 2025