thumb|Frithjof Reppen ble kjent for sine to funksjonalistiske boligblokker i Professor Dahls gate 31–33 på Majorstuen fra 1930 Frithjof Hjalmar Reppen (født 1. november 1893 i Istanbul, død 5. april 1945 ved Wien) var en norsk arkitekt og motstandsmann.Frithjof Reppen i Norsk kunstnerleksikon fra 1986.
Liv og virke Bakgrunn Frithjof Hjalmar Reppen var sønn av skipsmegler og senere konsul Theodor Richard Reppen (1863–1931) og Sofie Regine Johansen (1863–1940). Faren og farfaren Carl Johan Reppen (1823–1904) drev skipsmeglerforretning i Konstantinopel. Etter examen artium ved Deutsche Oberrealschule i Konstantinopel 1913, studerte han ved den tekniske høyskolen i Darmstadt 1913–1917 og ved Norges tekniske høgskole i Trondheim 1917–1919.Fra NTH-tiden kan en lese en omtale i Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919 av Georg Brochmann.
Arkitekt Derpå jobbet han 1920–1921 hos arkitekt Henry Fearnley Coll (1877–1954) i Oslo før han 1921–1924 var arkitekt hos Medicinalvesenets byggekontor. På denne tiden var han også ved Det norske Arkitektakademi i Oslo 1923–1925 der blant andre Herman Munthe-Kaas (1890–1977) underviste. Han leverte ingen diplomoppgave her, men hans studentutkast av 1924 til Nobelinstituttet vakte oppsikt.Christian Norberg-Schultz i Modern Norwegian Architecture fra 1986.
Etter ett år hos Hans Backer Fürst (1877–1945) drev han fra 1925 til 1941 egen praksis i Oslo. Sammen med blant andre sin tidligere lærer Herman Munthe-Kaas (1890–1977) gjestet han den 2. Congrès International d'Architecture Moderne (CIAM) i Frankfurt med tema Die wohnung fur das existensminumum i 1929. Hans boligblokker i Professor Dahls gate 31–33 på Briskeby fra 1930 var et av «landets fineste boliganlegg fra den tidlige funksjonalismen».Sitat fra Frithjof Hjalmar Reppen i Store norske leksikon. thumb|Frithjof og Liv Reppens grav på Vestre gravlund i Oslo Eget hus bygde han seg i 1927. Han giftet seg i 1930 med Liv Morterud (1896–1982) fra Moss,Konas dødsår er hentet fra gravferdsetaten i Oslo de fikk ett barn. Etter at faren døde i 1931 overtok han farens firma «Theo. Reppen» i hjembyen og rakk ikke så mange arkitektprosjekt. Bortsett fra funkisblokka er han husket for Sørensen og Balchens kontor og bilservice-anlegg i Middelthuns gate (Oslo) 21–25 fra 1938.Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon fra 1999.
Motstandsarbeid Under den andre verdenskrig hadde han spredt illegale aviser som Jøssingposten og ble arrestert i 1941. Etter å ha sittet i fengsel på Grini fangeleir fra 1941 til 1943 ble han sendt til fangeleirer i Tyskland. Han endte livet under en fangemarsj ved Wien.En biografi over Frithjof er å finne i Våre falne
Omtaler Bjarne Thinn Syvertsen, Frithjof Reppen i Byggekunst 1946, s. 1–2.
Referanser
Kategori:Norske arkitekter Kategori:Alumni fra NTNU Kategori:Nordmenn født i Tyrkia Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Personer fra Istanbul Kategori:Nordmenn drept i andre verdenskrig