Sørsamer eller sydsamer (sørsamisk: åarjelsaemieh) er en gruppe blant samene i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra Ranelva i Rana kommune i Nordland til Elgå øst for innsjøen Femunden i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.»Ewa Ljungdahl. Samer i Åre. Utgitt av Gaaltije, 2013. ISBN 978-91-979433-7-6. I original lyder sitatet: «Det som skiljer sydsamerna från övriga samiska grupper är främst språket, men även dräkt, ornamentik, byggnadsskick och andra kulturuttryck.» Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten».Inger Johansen: Sørsamisk – ein minoritet i minoriteten ; nynorsk.noEllinor Jåma i Namdalsavisa, 15.9.2009 Helge Salvesen. «Sørsamene – en samisk minoritet.» I: Ottar; nr 116-117 (1979) Sørsamisk språk tales av 500–800 personer, og det er om lag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge. Sørsamiske institusjoner som skole, museum og teater finnes i Snåsa, Hattfjelldal, Røros, Røyrvik, Mo i Rana og Östersund.
Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400; avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.
Utbredelse Det området i Norge hvor sørsamene i dag utøver tradisjonell samisk reindrift, strekker seg fra Mo i Rana i Nordland sørover til Svahken sijte ved Elgå øst for Femunden. Reinbeitedistriktene strekker seg fra svenskegrensa og ut til kysten gjennom Helgeland, Namdalen og Fosen. Gjennom Innherred i Trøndelag og Engerdal i Østerdalen ligger reinbeitedistriktene i de lave fjellområdene langs Kjølen. I tillegg er det et reinbeitedistrikt i Trollheimen (Trollheimen sijte) med egen lovhjemmelLov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal («Trollheimenloven») hos lovdata.no. Rundt og øst for Mo i Rana ligger det tradisjonelle umesamiske området. thumb|Kart over reinbeitedistriktene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i siida (sørsamisk sïjte, flertall sïjth) er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket sameby; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk. Fylke ReinbeitedistriktKilde for tallene er Reinbeiteområdene hos reindrift.no fra Reindriftsforvaltningen. Tallene er for Nordlands del basert på en beregning fra reindriftsforvaltningen hvor 8 av de i alt 12 reinbeitedistriktene i Nordland er regnet til det sørsamiske området. Disse 8 har 31 av i alt 44 siidaandeler i fylket. Areal SiidaandelerSiidaandelene er et mulig uttrykk for hvor mange familier som kan være engasjert i reindrifta, dersom hver familie eide én siidaandel. Noen steder kan flere andeler være samlet hos en familie eller en reindriftseier. ÅrsverkTall for årsverk er hentet fra Totalregnskap for reindriftsnæringen; regnskap 2011 og budsjett for 2012 . Tallet for Nordland gjelder hele fylket; tabellene gir ikke grunnlag for en mer detaljert oppdeling. Basert på et gjennomsnitt per siidaandel kan det være snakk om 49 årsverk i reindrifta i den sørsamiske delen av Nordland. Totalt var det 1028 årsverk i reindrifta i 2011, og den sørsamiske andelen utgjør således 14-16 prosent av næringa. Nordland8 km²31 70 Trøndelag og Hedmark10 km²6996
Samerettsutvalget mener at «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»Kapittel 15: «Statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge»; NOU 2007:13 Den nye sameretten Utvalget nevner også tamreindrift i Trollheimen, og det peker på at det finnes områder i randsonen til de nåværende reinbeiteområdene som «tidligere lå innenfor de administrativt avgrensede reinbeiteområdene, men som har falt utenfor disse etter justeringer av områdenes yttergrenser». Videre peker utvalget på Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Kommunaldepartementet fra 2005,Konsultasjonsavtalen hos sametinget.no som gir en ytterste avgrensing av området hvor det kan forekomme «samiske interesser [innenfor] alle ideelle og materielle former for samisk kultur», det kan gjelde kunst, kultur, utdanning og arealplaner. «Det arealet som i henhold til [Konsultasjonsavtalen] utgjør de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter (hele) Nord-Trøndelag fylke; 16 kommuner i Sør-Trøndelag fylke (fem på Fosen-halvøya: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Rissa; fire i de «indre» områdene mot svenskegrensen: Selbu, Tydal, Holtålen og Røros; og fire i Trollheimen: Meldal, Rennebu, Oppdal og Midtre Gauldal); seks kommuner i den nordøstre delen av Hedmark (Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal), og to kommuner i Møre og Romsdal (Surnadal og Rindal). I tillegg kommer Sunndal kommune, som også er omfattet av trollheimenloven.»
De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av reindriftssamenes kulturlandskap: Gutulia, Femundsmarka, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark. I disse nasjonalparkene er adgang til tradisjonell reindrift en del av vernebestemmelsene.
I tillegg til dagens utbredelse har det i de siste århundrene også vært samisk bosetting og reindrift på GauldalsviddaAnders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: Festskrift til Ørnulv Vorren. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 (ebok fra bokhylla.no) og i områdene vest for FemundenAnders Løøv. «Samer, bønder, bergverk - og en skoginspektør : samer vest for Femund før 1815». I: Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 (1989).Anders Løøv. «Samer vest for Femunden omkring år 1800 : Nils og Johan Anderssønner». I: Åarjel-saemieh; nr 4 (1991). Samerettsutvalget har ellers samlet en oversikt over høyesterettsdommer og andre norske rettsavgjørelser i samiske saker. Denne oversikten viser at det har vært grunnlag for tvil om beiterettigheter i store deler av Sør-Norge.Kilder (se seksjonen «norske rettsavgjørelser»; NOU 2007:13 Den nye sameretten I folketellinga for 1910 er det for øvrig registrert sørsamisk bosetting i Setesdal, Lesja og områdene rundt Trollheimen.Bjørn Arnfinn Devik. «Litt om sørsamene og sørsamisk historie». I: Ottar; nr 116-117 (1979) I områdene nord for Trollheimen, fra Hemnefjella i østLappekommisjonen av 1889, erklæringer nr. 15 og 56. og til Halsa og Åsskard i vest, ble den tradisjonelle reindrifta avviklet rundt 1980."I april 1984 flytta familien Kant over frå dei nordre fjellområda i Rindal og Hemne inn til Trollheimen." (Nils Røv: Trollheimsreinen (Bygdeforlaget, cop. 2002), s. 96.)
I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbotten, Jämtland og deler av Härjedalen og Dalarna.Sydsamiska, hos samer.se; Samiskt Informationscentrum Eller med andre ord fra Umeälven i nord til Dalarna i sør, med Idre sameby i Idre som den sørligste.Sørsamisk område hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotekidresameby.se Grensene mellom de svenske samebyene (siida) er i større grad enn i Sør-Norge basert på trekkruter langs vassdrag i nordvestlig–sørøstlig retning.
Tradisjonelt har flere av de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 ble vilkårene for reindrift avklart i Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindrifta fortsatt kunne ha sesongmessige flyttinger. Den er siden fornyet gjennom ulike reinbeitekonvensjoner, den siste fra 2010. Reinbeitekonvensjonen gir hjemmel for grensekryssing med reinflokker.Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige hos reindrift.no, Reindriftsforvaltningen. Se også dette kartet (pdf) over reinbeitedistrikt/sambeyer og konvensjonsområder i det sørsamiske området.
Språk Se også Kommunevise lister over samiske geografiske navn thumb|Åarjel-saemiej skuvle og maanagierte (barnehage) i Snåsa. thumb|Fra et klasserom i Åarjel-saemiej skuvle. thumb|Sørsamisk veiskilt i Ankarede i Jämtland. Det sørsamiske språket (åarjelh-saemien giele) er et samisk språk innenfor de finsk-ugriske og uralske språkfamiliene. I Rana kommune i nord danner det et dialektkontinuum med umesamisk. Enkelte språkforskere betrakter derfor også umesamisk som en sørsamisk dialekt.Et eksempel er Mikael Svonni, en svensk professor i samiske språk og samisk kultur ved Umeå universitet. I 2008 uttalte han at det var tre dialekter av sørsamisk: «umesamiska, vilhelminasamiska och en sydlig grupp som ofta kallas rörossamiska.». Sydsamiskans comeback; i spraktidningen.se, april 2008. Intervju med Mikael Svonni, professor i samisk språk og kultur. Vanligvis regnes umesamisk som et eget språk.
Sørsamisk faller i to dialekter. På svensk kalles de henholdsvis Jämtland- och Åsele-dialekten, hvor Jämtland-dialekten brukes i sør, mens Åsele-dialekten brukes i nord. Den sistnevnte kalles på svensk side også for vilhelminasamiska. På norsk side har de to dialektene fått benevnelsene rørossamisk og vefsnsamisk (for Vefsn og Namdalen).Knut Bergsland. «Språklige bidrag til sydsamenes historie». I: hans Bidrag til sydsamenes historie. Utgitt av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1996. (Čálaráidu ; Senter for samiske studiers skriftserie; 1) Knut Bergsland mener at denne dialektinndelingen har visse svakheter. Den tar utgangspunkt i språksituasjonen i 1880- og 1890-årene, «den gang da sydsamisk ble brakt til den lærde verdens kunnskap». Senere mobilitet mellom områdene har nyansert denne tradisjonelle dialektinndelingen.
Sørsamisk anses som sterkt utrydningstruet av UNESCO. I de siste årene har språket vært gjenstand for en revitalisering. Ethnologues rapporter fra 2013 (17. utgave) til 2020 (23. utgave), refererer til en kilde fra 1992 som anslår at det finnes 600 sørsamisktalende i alt, likt fordelt mellom Norge og Sverige.Ethnologues rapport for sørsamisk I en rapport fra 2005 opererte Nordisk samisk institutt med 500 personer, likt fordelt mellom Norge og Sverige.Hvor mange snakker samisk? hos sami-statistics.info, fra Nordisk Samisk Institutt Samiskt informationscentrum anslo i 2012 at det finnes 700 sørsamisktalende uspesifisert fordelt mellom landeneAntallet samer i Sápmi, hos samer.se. Et fjerde anslag er at det finnes 500 sørsamisktalende bare i Sverige.
Tre kommuner i Trøndelag inngår i samisk språkforvaltningsområde, hvor norsk og samisk er likestilte språk: Sørsamisk er offisielt språk i Snåsa kommune siden 1. januar 2008,Om Gïelem nastedh, Gïelem nastedh i Røyrvik siden 1. januar 2013,Anne Gunn Mikkelsen: Gïeleaernie , Røyrvik kommune, 2. desember 2016 og i Røros siden 1. juli 2018.Røros innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli, Røros kommune, 16. mai 2018 Den 1. juli 2017 ble også Hattfjelldal i Nordland en del av det samiske språkforvaltningsområdet.Hattfjelldal kommune vil bli samisk hos nrk.no/sapmi; 09.01.2013Blir samisk forvaltningskommune hos nrk.no/sapmi; 25.11.2013Nå kommer det samiske navn på alt av veiskilt i Hattfjelldal, Rana Blad, 2. juli 2017 Det svenske Förvaltningsområdet för samiska språket omfatter 19 kommuner (per 2013), hvorav halvparten i det sørsamiske området.Områden för samiska hos minoritet.se