Witold Pilecki (1901–1948) var en polsk kavalerioffiser i den andre polske republikk og medlem av motstandsbevegelsen Armia Krajowa under andre verdenskrig. Han gjorde seg med vilje til fange i den tysketablerte konsentrasjonsleiren Auschwitz, hvor han var i nesten tre år før han rømte og skrev den første utførlige rapporten om forholdene i leiren. Han medvirket deretter i Warszawaoppstanden og ble på nytt tatt til fange av tyske styrker.
Witold Pilecki ble henrettet av kommunistregimet i Polen i 1948 beskyldt for å være spion. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden, og dommen mot Pilecki ble kjent ugyldig. Pilecki ble posthumt tildelt Den hvite ørns orden og kommandørkorset av Ordenen Polonia Restituta. Etter kommunisttiden har han blitt en nasjonalhelt. I 2017 etablerte polske myndigheter Instytut Solidarności i Męstwa (eller Instytut Pileckiego, «Pilecki-instituttet») som har til formål å minnes og ære personer som har gjort en særlig innsats for Polen.
Han hadde graden rotmistrz (Rittmester) i kavaleriet som tilsvarer kaptein.Rasmussen, J. B. (2010). Travel Guide: Traces of the Cold War Period: the Countries Around the Baltic Sea. Nordic Council of Ministers.
Bakgrunn Witold Pilecki ble født 13. mai 1901 i Olonets i Karelia i Det russiske keiserdømmet. Han vokste opp i Olonets i Karelen dit hans familie var blitt tvangsforflyttet av russerne etter det polske opprøret 1863-1864. Bestefaren Jozef Pilecki ble deportert til Sibir.
Familien flyttet til Vilno (Vilnius, nå i Litauen) da Pilecki var guttunge. Vilnius var på den tiden en overveiende jødisk og etnisk polsk by; i mellomkrigstiden lå Vilnius under Polen. Pilecki sluttet seg i tenårene til den hemmelige polske speiderbevegelsen som støttet arbeidet for Polens uavhengighet, noe som la grunnlag for deltakelse i styrkene som kjempet for polsk uavhengighet.Roszkowski, W., & Kofman, J. (2016). Biographical dictionary of Central and Eastern Europe in the twentieth century. Routledge. Pilecki flyttet i 1916 til Orjol sør for Moskva.
Pilecki studerte kunstmaling ved universitetet i Vilnius en periode før han ga opp i de urolige årene etter første verdenskrig. Fra 1922 til 1924 studerte han landbruksfag ved universitetet i Poznan. Han tok over driften av familiens gård, Sukurcze nær Lida (nå i Belarus), i 1924 da faren ble syk. Gården var forfallen og hadde rundt 2000 dekar hvete. Han giftet seg med Maria Ostrowska i 1931 og de fikk to barn.
Første verdenskrig miniatyr|Pilecki (helt til høyre) som speider i Orjol, 1917. Mot slutten av første verdenskrig, våren 1918, sluttet han seg til general Jozef Dowbor-Musnickis 1. korps i de polske selvforsvarsenhetene. Sammen med dem og partisanene kjempet han mot de russiske bolsjevikene. Korpset ble oppløst noen måneder senere, og da bolsjevikene var på vei vestover flyttet han med familien til Vilnius som fortsatt var under tysk kontroll. På nyåret 1919 ledet han et angrep mot tyske styrker som holdt jernbanestasjonen. Noen dager senere rykket bolsjevikenes styrker inn i Vilnius.
Pilecki fortsatte å kjempe mot bolsjeviker og litauere til høsten 1919 da han ble dimittert. I juli 1920 meldte han seg på nytt til tjeneste for å delta i kamp mot bolsjevikene og deltok i voldsomme kamper ved Warszawa i august 1920. Han forlot militærtjenesten i januar 1921. Etter den polsk-sovjetiske krig 1919-1921 sluttførte han gymnaset og ble reserveoffiser i arméen etter å tatt befalsutdanning i 1921. I 1926 ble han fenrik i reservestyrken.
Andre verdenskrig miniatyr|Józef Cyrankiewicz var som Pilecki med i Armia Krajowa og de var i Auschwitz samtidig. Som statsminister etter krigen sørget Cyrankiewicz for å få Pilecki henrettet. Kort tid før utbruddet av den andre verdenskrig ble Pilecki utnevnt til troppssjef i kavaleriet. I slutten av august 1939 ble Pilecki og hans avdeling mobilisert. Han var på denne tiden på familiens gård nær Lida (øst i Polen, nå i Belarus) der mannskapet ble utrustet og midlertidig forlagt. Avdelingen ble sendt vestover og utplassert nær Piotrków Trybunalski for å vokte hovedveien mot Warszawa. Tyske panserstyrker (med flere hundre panservogner) hadde krysset grensen 1. september og rykket frem i retning Piotrków Trybunalski samtidig som Pileckis avdeling ble utplassert i området.
Hans avdeling deltok i harde kamper mot de fremrykkende tyske styrkene under invasjonen av Polen. Natt til 5. september ble Pileckis regiment nedkjempet av tyske panserstyrker. Pilecki og en liten gruppe soldater trakk seg tilbake og sluttet seg til en improvisert og dårlig utrustet kavaleriavdeling. Den tyske overmakten var stor, og den vestlige delen av Polen ble snart okkupert. Pileckis avdeling trakk seg tilbake mot sørøst. Mens polske styrker trakk seg tilbake invaderte sovjetiske styrker Polen fra øst i slutten av september. General Emil Krukowicz-Przedrzymirski ga ordre om at hæren skulle overgi seg, men soldater og offiserer skulle krysse grensen til Romania og Ungarn for å ta seg til Frankrike der polske enheter ble reorganisert. Pilecki ville fortsette kampen på polsk jord og kjempet på slutten som partisaner.
Motstand undet tysk okkupasjon Pilecki var medlem av flere polske motstandsgrupper som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten. Sammen med andre offiserer etablerte han i november 1939 Tajna Armia Polska (TAP, den hemmelige polske arme). Jan Włodarkiewicz var sjef, mens Pilecki var nestkommanderende, og de bygget relativt raskt opp en styrke på 8000 mann.
I 1941 ble TAP slått sammen med Armia Krajowa som var den største væpnede motstandsgruppene i de tyskokkuperte områdene i Europa. Flere medlemmer av TAP ble i 1940-1941 arrestert og internert i Auschwitz som på det tidspunktet var en leir for politiske fanger og krigsfanger og ikke hadde blitt utvidet til utryddelsesleir. TAP ønsket å infiltrere Auschwitz for å finne ut hva som foregikk og for å organisere fangene.
Auschwitz
miniatyr|Fangebilde fra Auschwitz, 1940. miniatyr|Pilecki (til høyre) trolig i Roma, 1945. I 1940 deltok Pilecki i en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren Auschwitz for å samle etterretningsinformasjon og deretter rømme fra leiren. Pilecki lot seg 19. september 1940 bli arrestert av tyskerne ved å blande seg inn i massearrestasjon på rundt 1800 personer og ble derpå sendt til Auschwitz (hovedleiren eller Auschwitz I) hvor han ankom 22. september 1940.Szabó, Z. T. (2011). The Auschwitz reports: Who got them and when. The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. Redigert av Randolph Braham. Boulder and New York: Rosenthal Institute for Holocaust Studies Graduate Center, City University of New York, 85-120. Han hadde identitetspapirer tilhørende den virkelige og levende Tomasz Serafinski.
Det har vært antatt at han meldte seg frivillig til oppdraget i Auschwitz. Det er uklart om Pilecki meldte seg frivillig til oppdraget eller om han ble presset av sin overordnete Jan Włodarkiewicz som kan ha hatt blandete motiver for å sende Pilecki til Auschwitz. Pileckis oppdrag var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær til medlemmer av motstandsbevegelsen der, samt være forberedt på å ta over leiren.Fleming, M. (2022). In the Shadow of the Holocaust: Poland, the United Nations War Crimes Commission, and the Search for Justice. Cambridge University Press.
I Auschwitz ble de mishandlet av SS-menn, tyske sivile og såkalte kapo. Polske fanger forfremmet til ledende kapo omtalte Pilecki foraktlig som eks-polakker. Pilecki hadde fangenummer 4859 og ved hjelp av fangenummer ble tildelt kronologisk er det mulig å fastslå hvor mange fra hver «kohort» som var i live på et gitt tidspunkt. Etter to år var 10 % av Pileckis gruppe i live. Pileckis gode fysikk medvirket trolig til at han overlevde. I tillegg lykkes han å skaffe seg spesielle oppgaver der han unnslapp den mest brutale behandlingen. De spesielle oppgavene ga ham relativt stor bevegelsesfrihet og han bygget opp et nettverk av kontakter i leiren. På denne tiden var Auschwitz hovedsakelig en leir for polsk fanger. I løpet Pileckis tid i leiren ble den utvidet fra fangeleir til utryddelsesleir.
Motstandsarbeid i Auschwitz Pilecki begynte kort tid etter ankomst å bygge opp motstandsarbeid. Han dannet motstandsgruppen ZOW (Związek Organizacji Wojskowej, «leirens militærorganisasjon») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. På det meste hadde Pilecki 500 personer i dette ZOW-nettverket i leiren. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær og forberede væpnet overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. De smuglet rapporter ut av leiren fra oktober 1940 og polsk motstandsbevegelse sendte rapportene videre til London fra mars 1941.
Samtidig med ZOW etablerte Stanisław Dubois, fra det polske sosialistpartiet, en annen motstandsgruppe; og en tredje motstandsgruppe ble etablert av høyreorienterte nasjonalister. Disse tre dannet i slutten av 1941 en løs sammenslutning. I 1941 kom fanger fra andre land og disse dannet sine egne motstandsgrupper; etter mye strev klart ZOW å innlede samarbeid med tsjekkiske, russiske og østerrikske grupper (den siste under ledelse av kommunisten Hermann Langbein). I 1943 brøt Langbein og Józef Cyrankiewicz ut og dannet en ny bevegelse Kampfgruppe Auschwitz. På grunn kollektiv avstraffelse av fangene oppfordret Pilecki ikke til flukt.
Flukt fra Auschwitz og rapport Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Flukten ble gjennomført sammen med to kamerater (Jan Redzej og Edward Ciesielski) og de ble forfulgt av vakter (i Pileckis rapport beskrives flukten over 50 sider). Bakgrunnen var blant annet frykt for at hans motstandsarbeid skulle bli avslørt. Under flukten i retning Warszawa møtte han ved en tilfeldighet den virkelige Tomasz Serafinski. Han kom seg til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi Schutzstaffel (SS) ville være vanskelig å overvinne.Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. American Sociological Review, 75(2), 252-272.
Han laget omtrent ti rapporter (formidlet skriftlig eller muntlig) mens han var i leiren (den første i oktober–november 1940 sendt med en frigitt fange) og fikk dem smuglet ut og til London via Sverige. Den første rapporten i 1940 ble reflektert i et sammendrag til britiske myndigheter der det fremgikk av prester og jøder i Auschwitz ble særlig brutalt behandlet og knapt noen overlevde. Kazimierz Piechowski og tre andre gjennomførte en oppsiktsvekkende flukt i juni 1942 da de iført SS-uniformer kjørte åpenlyst ut gjennom porten; de hadde blant annet med seg rapporter fra Pilecki.