TAS-klassifikasjon er innenfor geologien et system for å identifisere og gruppere mange typer av vulkanske bergarter, en undergruppe av de magmatiske bergarter. TAS står for totalt alkali-silikat-innhold, altså bergartens innhold av kalium og silisium (SiO2). Dette innholdet er viktig for bestemmelsen av bergartenes mineralogiske sammensetning, særlig etter at kjemisk analyse er gjennomført. Systemet er ikke perfekt, og mange geologer har understreket at TAS-systemet bare er en av flere metoder som bør følges ved gruppering og identifikasjon av bergarter.Albert Johannsen, «Chacun a son gout», kapittel i A Descriptive Petrography of the Igneous Rocks, bind 1, 1937. Systemet kan heller ikke brukes til å klassifisere alle vulkanske (eruptive) magmatiske bergarter - noen kan ikke identifiseres etter denne metoden i det hele tatt mens andre vil trenge tilleggsanalyse av kjemiske, mineralogiske eller teksturelle egenskaper.R. W. Le Maitre (red), Igneous Rocks: A Classification and Glossary of Terms, Recommendations of the International Union of Geological Sciences, Subcommission of the Systematics of Igneous Rocks, 2002.
TAS-systemet brukes vanligvis som et alternativ når ikke QAPF-diagram eller andre feltmetoder gir identifikasjon av bergarten. Før analysen tas i bruk må bergartens mineralinnhold fastslås slik at de ulike grunnstoffer i sum utgjør 100% eksklusive vann og karbondioksid.
TAS-diagrammet 350px|thumb|TAS-diagram basert på koordinatene foreslått iLe Maitre (red), 2002.
Navn etter Le Maitre (red), 2002 for områdene i TAS-diagrammet:
B (Basalt) - anvend normativ mineralogi for ytterligere inndeling O1 (Basaltisk Andesitt) - en dagbergart basert på gabbro og dioritt O2 (Andesitt) - en dagbergart basert på bare dioritt O3 (Dakitt) R (Ryolitt) - en dagbergart basert på granitt T (Trakytt eller Trakydakitt) - anvend normativ mineralogi for å identifisere Ph (Fonolitt) S1 (Trakybasalt) - en blanding av trakytt og basalt hvor en natriumrik variant er hawaiitt S2 (Basaltisk trakyandesitt) - hvor en natriumrik variant er mugearitt, mens en kaliumrik variant er shoshonitt S3 (Trakyandesitt - hvor en natriumrik variant er benmoreitt, mens en kaliumrik variant er latitt Pc (Pikrobasalt) U1 (Basanitt eller Tefritt) - anvend normativ mineralogi for å identifisere U2 (Fonotefritt) U3 (Tefrifonolitt) F (Foiditt) dominert av feldspatoider, eller melilititt
Man regner en bergart som natriumrik når innholdet av Na2O-2 er større enn innholdet av K2O.
Man regner en bergart som kaliumrik når innholdet av Na2O-2 er mindre enn innholdet av K2O.
Se også Streckeisens klassifikasjonssystem Petrologi
Referanser
Litteratur Albert Johannsen, A Descriptive Petrography of the Igneous Rocks. Volume 1, «Introduction, Textures, Classifications, and Glossary». The University of Chicago Press, Chicago, Illinois, 1937. R. W. Le Maitre (red), A. Streckeisen, B. Zanettin, M. J. Le Bas, B. Bonin, P. Bateman, G. Bellieni, A. Dudek, S. Efremova, J. Keller, J. Lamere, P. A. Sabine, R. Schmid, H. Sorensen, og A. R. Woolley, Igneous Rocks: A Classification and Glossary of Terms, Recommendations of the International Union of Geological Sciences, Subcommission of the Systematics of Igneous Rocks. Cambridge University Press, 2002. ISBN 0-521-66215-X
Kategori:Petrologi Kategori:Magmatiske bergarter