Johan Augustinussen, også skrevet Augustiniussen, (født 10. mai 1808 på Langset i Nesna prestegjeld i Nesna sogn, død 22. november 1888 på tettstedet Nesna i Nesna herred) var en norsk kirkesanger, lærer og partiuavhengig politiker.
Trass i mangel på formell utdannelse, ble han like etter konfirmasjonen engasjert som omgangsskolelærer i hjembygda Nesna, og allerede som 22-åring ble han ansatt som bygdas lærer og kirkesanger. Denne stillingen hadde han i nesten 50 år. Han skrev også dikt og viser, og var svært musikkinteressert.
Johan Augustinussen ble den første ordføreren i Nesna i 1838. På denne tiden omfattet Nesna også den senere Dønna kommune.Dønna kommune ble utskilt fra Nesna den 1. januar 1962. Til sammen var han ordfører i 14 år. Han hadde også en rekke andre verv i lokalsamfunnet, og representerte Nordlands amt på Stortinget i åtte perioder fra 1848 til 1870. Bare Sivert Nielsen satt flere perioder på Stortinget for Nordlands amt på 1800-tallet. Politisk ble han regnet til bondealliansen, ledet av Ole Gabriel Ueland. Som Ueland støttet han i begynnelsen Søren Jaabæk og Johan Sverdrup, men Augustinussen ble mer sentrumsorientert etter hvert som Jaabæk og Sverdrup beveget seg i radikal retning.
Slekt Foreldre Hans far Augustinius Larssøn var født i 1762 i ytre Sandnes på sørsiden av Nesnahalvøya.Augustinus Larsen, slekt.net, besøkt 24. juli 2019 Han ble døpt 17. august 1762 i Nesna kirke. Moren Kirstina Olsdatter var født 16. januar 1771 på gården Utland i grenda Straumen i nærheten av Utskarpen.Kirstina Olsdatter, slekt.net, besøkt 24. juli 2019 Gårdsnavnet refererer til at gården lå utenfor, dvs nærmere Ranfjorden enn tidligere ryddede gårder i grenda. Paret ble forlovet 9. oktober 1790 og ble gift 10. oktober 1790 i Hemnes kirke. Dette var hans andre ekteskap; det første ble inngått i 1789. Den forrige konen hans, Karen Pedersdatter (f. 1779), døde før 1790 i barselseng.
Faren var en driftig fisker; han eide blant annet både en færing og en seksring, mye garn- og linebruk og rorbu i Kabelvåg. Boet etter ham vitner om velstand etter tidens mål, foruten de nevnte fiskebåter og bruk, eide han blant annet ni kyr, én hest og et møllehus med kvern. Lokalhistoriker Øyvind Jenssen beskriver ham som en mann med «stor anseelse i bygda», eksempelvis var han en av de valgte sognemenn som skrev under fullmakten til valgmennene fra Nesna for Riksforsamlingen i 1814.Jæger (1918) ss.38–39
Faren døde i 1815 på Langset og ble gravlagt 9. juli 1815. Moren giftet seg på nytt den 20. oktober 1816 med den 20 år yngre Møller Andersen Zahl (1790–1873) fra Handnes på sørenden av Handnesøya. Ifølge Nesna bygdebok hadde Zahl egentlig tenkt seg til Neppelberg (ved Ranfjorden i dagens Leirfjord kommune) for å fri til en enke der, men sterk vind første ham i land på Nesna. «Så gikk han like godt til Kirstine på Langset og fridde der».Jenssen (1998) s.109 Moren døde den 4. april 1843 på Langset og ble gravlagt 23. april 1843. Zahl giftet seg på nytt den 13. juli 1845 med Anne Cathrine Petersdatter (f. 1813) fra Titternes på Dønna.Møller Andersen Zahl, slekt.net, besøkt 24. juli 2019 Jenssen beskriver henne som et varmt og godt menneske som Johan hadde et godt forhold til.
Besteforeldre Farfaren til Johan Augustinussen var Lars Jonsøn.Lars Jonsøn.slekt.net, besøkt 24. juli 2019 Han var født i 1716 i Elsfjord, og ble døpt 8. mai 1716 i Hemnes kirke. Den 27. juni 1751 giftet han seg med Christiana Charlotta Tønder (1724–1795) fra Dønna. Han var gårdbruker på Sandnes i Nesna, døde i 1767 og ble gravlagt 2. juli 1767 på Nesna kirkegård. Faren til Christiania Charlotte var Peder Tønder (1697–1735). Han var født i Vanved i Herøy og var lensmann i Nesna. Han døde i øvre Strand på Nesnahalvøya.
Barndom og oppvekst Johan Augustinussen ble født 10. mai 1888 på «Oppigården» på Langset, en gård ved Sjona et stykke øst for tettstedet Nesna. Han ble døpt 26. mai 1888 i Nesna kirke.Johan Augustinussen, slekt.net, besøkt 24. juli 2019
Johan var den yngste av sju søsken, men bare han og den fire år eldre broren Ole nådde voksen alder.
Johan Augustinussen viste liten interesse for gårdsarbeid, men desto større interesse for bøker. I en av nabostuene på Langset hadde de flere bøker, og han stakk seg ofte bort der for å lese. Det fortelles at han var en «latstaur» når det kom til gårdsarbeid, og heller ikke til å stole på når han i slåttonna ble satt til å være grautkoker inne. Han ble sittende på vedkassen og lese, og glemte seg bort slik at grøten ble svidd. Ifølge Jenssen ble omgivelsene imidlertid tidlig oppmerksomme på hans boklige evner, og sokneprest Jens Andreas Krogh «fattet interesse for den oppvakte gutten og begynte å låne ham bøker».Jenssen (1998) s. 109 Krogh kom til Nesna som sokneprest i 1821, så dette kan tidligst ha skjedd i 12 - 13-årsalderen like før Augustinussen ble konfirmert.
Lokale verv Lærer og kirkesanger thumb|Tittelbladet fra klokkerboken for Nesna sokn fra 1842. Med sirlig håndskrift: Ministerialbog til Brug for Kirkesangeren i Nesna Sogn. Begyndt 1842. Skolevesenets tilstand på Nesna på begynnelsen av 1800-tallet beskrives som «begrædelig». Den lærdom Augustinussen selv hadde fått var for det meste hjemmefra, og gjennom at presten lånte ham bøker. Da han på Stortinget ble spurt om hvor han hadde studert, svarte han: «Jau, dæ ska e sei dokker, heime i ovnskråa hos ho Kerstinæ». Det var klokkeren som hadde ansvar for undervisningen, og Nesna hadde vært belemret med flere dårlige klokkere. Klokker Müller måtte i 1811 fratre sitt embete «på grunn av hor», og hans etterfølger Peter Eggen, som var klokker i Augustinussens barne- og ungdomsår, gikk det ikke bedre med. Han var skomakersvein uten pedagogiske kvalifikasjoner, og drakk og «la seg etter damer». Jenssen skriver at «han hadde ingenting å lære bort – av den enkle grunn at han ingenting kunne». Daværende sokneprest Christian Qvale ga ham attesten «Han forenede Usædelighed med den største Udygtighed»., mens den senere presten Dometius skrev om Eggen at «Han dyrkede både Bacchus og Venus og var til almindelig Forargelse».
Dette var bakgrunnen for at Augustinussen allerede rett etter konfirmasjonen, trass i mangel på skolegang, ble satt til å være omgangsskolelærer av sokneprest Krogh. Omgangsskolen skulle være forberedelse til fastskolen, hvor barna skulle lære «Inneadlæsning» og «Ordforstand».Jenssen (1998) s. 92 Fra 1826 var han også huslærer for sokneprest Kroghs barn. Her fikk han tilgang til Kroghs relativt rikholdige bibliotek. Fastskolen i Nesna ble bygd i 1823, allerede 37 år før loven om almueskole fra 1860 krevde fast skolehus. Det var tradisjon at klokkeren var lærer her. Peter Eggen ble omsider suspendert fra klokkerstillingen i 1829 og døde samme år. Da klokkerstillingen ble ledig, ble Augustinussen oppnevnt i 1830, bare 22 år gammel.Jenssen (1998) s. 109, Lindstøl (1914) Biografier A-K s.51. Ifølge Helgeland Museums artikkel om klokkergården begynte han i 1834. Klokkeren ble også kalt «kirkesanger», og denne tittelen blir brukt om Augustinussen blant annet i forbindelse med Stortinget. Han hadde denne stillingen til han ble pensjonist i 1878, altså en periode på nesten 50 år.Jenssen (1998) s.109 og s.211, ifølge Lindstøl (1914) Biografier A-K s.51 satt han i stillingen til sin død i 1888. Han var medlem av skolekommisjonen i samme tidsrom, og ledet også konfirmasjonsundervisningen når presten var opptatt på annet hold. Anton Christian Bang sier om dette at «hans dygtige og livlige Undervisning var præget af Alvor uden nogen udtalt Varme».
thumb|venstre|Nesnas første skolebygning oppført i 1823. Den var Augustinussens arbeidsplass og hjem fra 1830 til 1878. Som kirkesanger hadde Augustinussen rett til å disponere en kommunal klokkergård på Sandnes ved utløpet av Ranfjorden. Han valgte imidlertid å bo i en trang leilighet i skolebygningen. Skolebygningen var i 1856 (etter ombygginger i 1853) 20,5 x 9 alen. I første etasje var det skolestue, kjøkken og dagligstue for klokkeren, mens rommene i andre etasje ble brukt til bolig. Opprinnelig var det internat for skoleelever langveisfra på loftet. Den var i bruk som skolebygning til 1886, og siden som klokkerbolig. Etter at han ble pensjonist i 1878, bygde Augustinussen seg en privatbolig kloss i vestveggen til skolestua hvor han bodde resten av livet. Dette huset ble siden flyttet litt unna. Både skolestua og Augustinussens hus står fortsatt på Nesna. Skolestua er regnet for å være «landsdelens eldste bygning for fast organisert skole for almuen».
Da Augustinussen ble klokker, var Jens Andreas Krogh sokneprest i Nesna. Han ble i 1841 etterfulgt av Georg Greve, som var prest fram til 1850 da Rasmus Dometius overtok, og i 1866 ble Dometius etterfulgt av Henning Stub.Jenssen (1998), Liste over sogneprester i Nesna Stub og Augustinussen tok begge avskjed i 1878, men ifølge Jenssen ble det «paradoksalt nok størst oppmerksomhet rundt klokkeren».Jenssen (1998) s.210
Johan Augustinussen satte dype spor etter seg innen skoleverket på Nesna, og fikk utvidet både skoletiden og fagkretsen. Jenssen omtaler hans lærerkarriere som «en lærergjerning som både i kvalitet og kvantitet fikk stor og positiv betydning for utviklinga på Nesna».
Ordfører Formannskapslovene ble vedtatt i 1837 og innført fra 1. januar 1838. Hvert prestegjeld skulle utgjøre et formannskapsdistrikt. Nesna prestegjeld besto da av Nesna og Dønnes sogn, og Johan Augustinussen ble ett av tre medlemmer i det første formannskapet i Nesna. De andre to var Johan Abrahamsen fra Nesna og Johan Friderich Buch fra Dønnes. Protokollen fra det første formannskapsmøtet er kortfattet:
thumb|400px|Fra ordførergalleriet i kommunestyresalen i Nesna. Som første ordfører er Augustinussen lengst til venstre på bildet. De fire neste er Fredrik Christian Sand (1813–1871), Elias Olsen (1823–1891), Jacob Fredrik Zahl og Carl Jøsevold. Augustinussen hadde siden 1830 vært lærer og kirkesanger, og i den egenskap også medlem av skolekommisjonen. I 1835 forteller Medicinalmeldingen for Helgeland at han også hadde vært engasjert som hjelpevaksinatør under distrikstlege Johan Friederich Winther (1767–1846), for vaksinering mot kopper.[#kbokNesna|Ministerialbok for Nesna (1829-1839)] Kirkeboken hadde egen kolonne for vaksine mot kopper. Han var 30 år gammel da han ble valgt til ordfører, og var ordfører på Nesna i to perioder, fra 1838 til 1848 og fra 1850 til 1854.Jenssen (1998) s.110 Ifølge Lindstøl (1914) Biografier A-K s.51 var han «herredsordfører fra 1838 i 18 aar» Bare to senere ordførere i Nesna, Elias Olsen (1823–1891) og Arne Langset, har hatt tilsvarende lang fartstid. I denne første tiden ble ordførervervet virkelig ansett som et tillitsverv, herredstyret gjorde ofte vedtak på formen «det overlates til ordføreren å foretage seg det nødvendige».Jenssen (1998) s.117 Jenssen bemerker videre at «et slikt vedtak er utenkelig i et kommunestyre av i dag.» Jenssen var selv ordfører i Nesna fra 1988 til 1991. Dette vises også i at herredsstyret først 20. oktober 1839, femten måneder etter ordførervalget, ble innkalt for første gang. Ordføreren syntes ikke viktige nok saker hadde foreligget for å ta folk ut av arbeid i utrengsmål.Jenssen (1998) s. 112
Kommunekasserer