Margaret av York (født 3. mai 1446, død 23. november 1503), også kjent ved sitt ekteskap som Margaret av Burgund, var hertuginne av Burgund som tredje hustru av hertug Karl I av Burgund, og etter hans død fungerte hun som beskytter av riket. Hun var datter av Richard Plantagenet, 3. hertug av York og Cecily Neville, og søster av to konger av England, Edvard IV og Rikard III. Margaret ble født ved Fotheringhay Castle i Northamptonshire og døde i Mechelen i Nederlandene (dagens Belgia).

Bakgrunn Da hertugdømmet Burgund var på høyden av sin makt hadde det et område som besto av to burgundier, kjerneområdet Burgund, men også et stort og rikt område i Nederlandene som omfattet Flandern, Artois, Limburg, Brabant, Luxemburg, Namur, Charlois, Zeeland, Zutphen, Hainaut, og Holland. Innenfor dette området var det også betydningsfulle handelsbyer som Gent, Brugge, Antwerpen og Mechelen, og byenes rikdom gjorde dem mektige og nærmest til bystater i seg selv.Budde, Paul: «Dukes of Burgundy 1364 – 1482», History Files

Hertuginne Isabella av Burgund, mor til Karl I av Burgund, var ved sin slektsbånd og hennes oppfatning av Burgunds interesser pro-engelsk. Som barnebarn av John av Gaunt var hun gjennomgående sympatisk innstilt til huset Lancaster. Hun mente at den burgundiske handel, som hertugdømmet fikk sine store inntekter fra, var avhengig av et vennskapelig forhold til England. Av denne grunnen var hun innstilt på å favorisere enhver engelsk fraksjon som var villig å favorisere Borgund. Ved 1454 favoriserte hun huset York, ledet av Margarets far, Richard Plantagenet, 3. hertug av York. Selv om England konge, Henrik VI, var overhode for huset Lancaster, var hans hustru Margaret av Anjou en niese av Borgunds bitre fiende, Karl VII av Frankrike, og var selv en fiende av Burgund. I kontrast delte hertugen av York Burgunds fiendskap mot Frankrike, og foretrakk burgunderne.«Isabella of Portugal, Duchess of Burgundy», History of Royal Women, 28. januar 2017

Grunnet dette ble det på den tiden da hertugen av York kom til makten i 1453–1454, under den første perioden med sinnssykdom til Henrik VI, inngått forhandlinger mellom ham selv og Isabella for en ekteskapsallianse mellom Karl I av Burgund, den gang grev av Charolais, og en av Yorks ugifte døtre, hvor den da 8 år gamle Margaret var den yngste. Forhandlingene trakk derimot ut grunnet maktkampene i England, og Karls far, Filip III av Burgund, foretrakk en fransk allianse. Filip lot sønnen bli forlovet til Isabella av Bourbon, datter av Karl I, hertug av Bourbon og Agnes av Burgund, hertuginne av Bourbon, i slutten av mars 1454. Paret ble gift den 31. oktober 1454.Abernethy, Susan: «Charles the Bold, Duke of Burgundy», The Freelance Historywriter

Liv og virke Første år thumb|Karl I av Burgund, oljemaleri ca. 1454. Margaret ble født i 1446 på festningen Fotheringhay Castle, som var huset Yorks hovedkvarter. Hun var foreldrenes sjuende barn, skjønt to av de foregående hadde død som spedbarn. Margaret ble benyttet som et nyttig forhandlingskort for sin familie, men da Karl I av Burgunds andre hustru Isabella av Bourbon døde i september 1465, var Margaret 19 år gammel og fortsatt ugift. Isabella hadde født Karl kun en datter, Maria, noe som gjorde det avgjørende for ham å bli gift på nytt slik at han kunne få seg en sønn og en arving. Situasjonen hadde endret seg siden 1454: Karl var nå meget respektert av sin far som i høy alder hadde overgitt makten og styringen av Burgund til sin sønn. Karl var som sin mor pro-engelsk, og ønsket å gjøre et engelsk ekteskap og inngå en allianse mot franskmennene. For hennes part var Margarets familie langt mektigere og sikrere enn hva de hadde vært i 1454: hennes far hadde blitt drept i slaget ved Wakefield den 30. desember 1460,«Richard Plantagenet, Duke of York», English Monarchs men imidlertid hadde hennes bror Edvard IV klart å erobre tronen, med ineffektiv opposisjon fra Margaret av Anjou og hennes sønn Edward av Westminster.«Edward IV», English Monarchs Det gjorde Margaret til en langt mer verdifull brud enn hva hun var som kun datter av en hertug. Karl sendte derfor sin nærmeste rådgiver, Guillaume de Clugny,Vaughan, Richard (2002): Charles the Bold: The Last Valois Duke of Burgundy, Boydell Press, s. 4 til London noen få uker etter at hans hustru var død for å forslå en ekteskapsunion mellom seg selv og Margaret av York.Vaughan, Richard (2002): Charles the Bold: The Last Valois Duke of Burgundy, Boydell Press, s. 45 Edvard tok varmt imot tilbudet og våren 1466 sendte han sin svoger, lord Scales, til Burgund som kom med et formelt tilbud om Margarets hånd i ekteskap og fremmet samtidig Edvards eget forslag på et gjensidig ekteskap mellom Karls datter Maria med Edvards bror, George, 1. hertug av Clarence.

Ekteskap thumb|Margaret av York foran den gjenoppståendeKristus, ca. 1468, fra hennes kopi av Nicolas Finets, Dialogue de la duchesse de Bourgogne.«Dialogue de la duchesse de Bourgogne», Medieval manuscripts blog, British Library 13. september 2011O’Brien, Erica (25. april 2016): «The Duchess’s Dialogue: Writing and Reading Margaret of York’s Le Dyalogue de la Duchesse», Women's Literary Culture and the Medieval Canon

Ekteskapet ble imidlertid ikke inngått umiddelbart. Fortsatte samtaler var nødvendige, særskilt ettersom Karl var lite villig til å gifte sitt eneste barn og mulige arving til George, hertug av Clarence, og disse samtalene ble gjort av Antoine av Burgund, Le Grand Bâtard, halvbror av Karl (som Filip II hadde fått med sin elskerinne Jeanne de Presle).Vaughan, Richard (2002): Philip the Good: The Apogee of Burgundy, Boydell Press, s. 134–135. Ytterligere problemer ble introdusert av franskmennene: Ludvig XI av Frankrike ønsket absolutt ingen allianse mellom Burgund og England, hans to fremste fiender. Den franske kongen forsøkte å bryte de to fra hverandre ved å tilby sin eldste datter Anne av Frankrike (også omtalt som Anne de Beaujeu) til Karl av Burgund,Abernethy, Susan: «Anne de Beaujeu, Duchess of Bourbon and Regent of France», The Freelance Historywriter og sin yngre datter JeanneAbernethy, Susan: «Jeanne de Valois, Queen of France and Duchess of Berri», The Freelance Historywriter til Edvards yngste bror Rikard, hertug av Gloucester, og at hans svoger Filip II av Savoie skulle gifte seg med Margaret av York. Edvard viste interesse i de to siste forslagene, noe som fornærmet Karl av Burgund, og det forsinket forbindelsen England-Burgund.

Isteden ble Margaret i 1466 forlovet med Peter av Coimbra, konstabel av Portugal (portugisisk: Condestável de Portugal, overhode av militæret), som opprørere i Catalonia hadde invitert til å bli deres konge. Peter var en nevø av hertuginne Isabella av Burgund, og forlovelsen var således et forsøk på formilde Burgund. Peter sendte henne en forlovelsesring og ekteskapskontrakt, men det ble aldri noe bryllup. Peter døde den 29. juni 1466, nedslitt av sykdom, overarbeidet, skuffelser og sorg, og etterlot Margaret fortsatt ugift.«Crown of Margaret of York» , History of Royal Women 17. desember 2014Chaplais, Pierre (2003): English Diplomatic Practice in the Middle Ages, A&C Black, s. 189

Ved 1467 hadde situasjonen endret seg på nytt. Filip III av Burgund døde den 15. juni 1467, og sønnen Karl ble ikke bare i praksis, men også formelt den nye hertug av Burgund. I England hadde Richard Neville, 16. jarl av Warwick vendt seg mot Edvard IV og konspirerte mot med fransk støtte. Edvard hadde under disse omstendighetene behov for Karl av Burgund, og la ikke til noen ytterligere forviklinger i ekteskapsforhandlingene. De ble formelt enige om det i oktober 1467. Forhandlingene mellom hertugens mor Isabella og Edvards slektninger lord Scales og lord Rivers, fortsatte likevel omstendelig mellom desember 1467 og juni 1468, inkludert arrangering av en ridderturnering i London som en del tilnærmelsene.Sowerby, Tracey A.; Hennings, Jan (2017): Practices of Diplomacy in the Early Modern World c. 1410-1800, RoutledgeLevitt, Emma (7. november 2016): «Woodville versus the Bastard», History Today

Ved denne tiden gjorde Ludvig XI hva han kunne for å forhindre dette ekteskapet; han krevde at paven skulle nekte å gi tillatelse til ekteskapet (paret var søskenbarn i fjerde grad), lovte handelfordeler til englendere, undergravde Edvards kreditt med internasjonale banker for å hindre at han kunne betale for Margarets medgift, oppmuntret en invasjon av Wales av huset Lancaster, og spredte sladder om Margaret hvor det ble hevdet at hun ikke var en jomfru og hadde født et barn utenfor ekteskap. Han ble ignorert, og en dispensasjon ble sikret etter en burgundisk bestikkelse for pavelig samtykke. En kompleks enighet var blitt forhandlet fram mellom Burgund og England som dekket felles forsvar, handel, veksling av valuta, fiskerettigheter, fri reise; alt basert på inngåelsen av ekteskapet mellom hertugen og Margaret. I ekteskapskontrakten beholdt hun sin rett til den engelske tronen, og hennes medgift ville forbli burgundisk selv om hun døde innen et år (vanligvis ble medgiften gitt tilbake til brudens familie ved slike omstendigheter). For sin egen del ga Karl sin brud i medgift byene Mechelen, Oudenaarde og Dendermonde. Det var, som det er sagt, «århundres ekteskap».Jansen, Sharon L. (9. juli 2015): «Margaret of York and the ’Marriage of the Century’», A Women's History Daybook; sammendrag fra forfatterens utgivelse, Jansen, Sharon L. (2002): The Monstrous Regiment of Women: Female Rulers in Early Modern Europe (Queenship and Power), Palgrave Macmillan

Ekteskapskontrakten ble fullført i februar 1468, og signert av Edvard IV i mars. Pavens dispensasjon kom i slutten av mai, og forberedelsene for å sende Margaret til Burgund begynte. Det var lite entusiasme for det hele utenfor Burgund. Franskmennene ville bestride foreningen mellom de to fiendene mens engelske handelsmenn som fortsatt slet med restriksjonene for salg av deres klær i England, viste deres misnøye med å angripe nederlandske og flamske handelsmenn blant dem.

Margaret forlot havnebyen Margate helt øst i Kent med skip for Sluis den 23. juni 1468. Lord Scales og landeieren Richard Boyville var blant de som eskorterte henne for å møte hennes framtidige brudgom, som hun aldri hadde møtt.Armstrong, C.A.J. (2003): England, France and Burgundy in the Fifteenth Century, The Hambledon Press. s. 156. Til tross for at Ludvig XI hadde beordret sine krigsskip å angripe og gripe henne på hennes reise, krysset hennes konvoi den engelske kanal uten hendelser. De nådde fram til Sluis om kvelden den 25. juni. Den påfølgende dagen møtte Margaret sin brudgoms mor, Isabella, og hans datter Maria; møtet var en suksess og de tre kvinnene forble nære venner resten av livet. Den 27. juni møtte hun Karl av Burgund for første gang, og paret ble privat gift den 3. juli i huset til en rik handelsmann i Damme. Karl forlot henne deretter for å reise til Brugge, noen få km unna, og ga således hertuginnen æren å ankomme byen adskilt noen få timer senere.

thumb|Kronen til Margaret avYork, katedralen i Aachen.