thumb|Bilen ga navn til bilbrevet. Bilbrev (av tysk: Beilbrief, første ledd trolig Beil i betydningen «bile»); dvs. «øksebrev», tolket som «redegjørelse for bygningsarbeidets utførelse».«bilbrev» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet november 2025).] Dokumentet inneholder opplysninger om byggeår, sted, produsent, byggenummer, fartøytype, eierskap og annet.Osnes, Andreas: «bilbrev - sjøvesen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. november 2025 fra
Bilbrevet er et hjemmelsdokument for overføring av hjemmel fra verft til første eier av et fartøy.<Ref>[https://www.sdir.no/skjemakatalog/byggesertifikat---bilbrev/ «Bilbrev», sdir.no]</ref> Dokumentet hadde delvis sin bakgrunn i forordningen av 18. mars 1776 som la avgift på skip innkjøpt fra utlandet. Bilbrevet skulle stadfestes av to av tømmermennene som deltok under byggingen, som garanti for at skipet faktisk var bygget innenlands. Bilbrev var ikke påkrevet for fartøyer i innenriksfart eller fiske, og sorenskriverne tok først til å føre inn bilbrev fra 1822 i Sunnhordland og fra rundt 1830 i Hardanger. I 1812 ble det anført i en bilbrev-rekvisisjon at da dette fartøy hittil bare hadde vært brukt til fart innenlands i Norge, «har intet Bygbrev været fordret, men da nu Eierne vil benytte det til Fahrt paa Danmark...»Magistratens arkiv, 22. august 1808, Bergen byarkiv, gjengitt i Tore L. Nilsen: «Treskipsbygging i bergensområdet 1776-1814», Sjøfartshistorisk årbok 1983 (s. 14), Nasjonalbiblioteket
Referanser
Litteratur Kiil, Alf: Arkivkunnskap. Statsarkiva. Universitetsforlaget 1969
Eksterne lenker Bilbrev - oppslagsverket oVe, artikkel av Åsta Vadset, Bergen Byarkiv. Bilbrev fra Skipsregisterne
Kategori:Dokumenter Kategori:Skipsterminologi