Symfoni nr. 12 i G-dur, KV. 110/75b, av Wolfgang Amadeus Mozart, ble komponert i Salzburg sommeren 1771. Symfonien ble visstnok forberedt i vente av den andre reisen til Mozart til Italia, som fant sted mellom august og desember 1771.Zaslaw, s. 209–12 Symfonien er i fire satser og åpningen allegro er den lengste satsen Mozart hadde skrevet til da. Den er den «første av en gruppe verk malt på et større lerret og med større individualitet enn de tidligere musikkverkene hans.».Kenyon, s. 156
Satser og instrumentering Instrumenteringen var: strykere, 2 oboer, 2 horn, 2 fagotter, 2 fløyteer, 2 fagotter, continuo
1. Allegro, 3/4 2. Andante, 2/2 3. Menuett og Trio, 3/4 4. Allegro, 2/4
Menuetten inneholdt en kanon mellom høye og lave strykere med et intervall på en enkelt takt. Mozart lærte trolig denne teknikken fra Joseph Haydn sin 23. symfoni fra 1764 (også i G-dur).H. C. Robbins Landon, Haydn: Chronicle and Works, 5 vols, (Bloomington and London: Indiana University Press, 1976-) v. 1, Haydn: the Early Years, 1732-1765
Framføring En kjenner ikke til når verket ble framført første gang. Det er mulig at symfonien først ble spilt på en konsert i Milano den 22. eller 23. november 1771.
Referanser
Kilder Kenyon, Nicholas: The Pegasus Pocket Guide to Mozart Pegasus Books, New York 2006 ISBN 1-933648-23-6 Zaslaw, Neal:Mozart's Symphonies: Context, Performance Practice, Reception OUP, Oxford 1991 ISBN 0-19-816286-3
Eksterne lenker
12 Kategori:Musikk i 1771