Elizabeth av York (1466–1503) var dronning av England fra 1486 fram til sin død. Som hustru av Henrik VII av England var hun den første Tudor-dronningen. Hun var datter av Edvard IV og niese av Rikard III. Hun giftet seg med kongen som følge av Henriks seier i slaget ved Bosworth Field i 1485 som innledet rosekrigenes siste fase. Hun ble mor til Henrik VIII. Følgelig var hun datter, søster, niese, hustru, mor og bestemor til påfølgende konger og dronninger av England.Gregory, Philippa: «Elizabeth of York» ; inkludert slektstre
Perioden med ny tilpasning til Henrik VI fra oktober 1470 og fram til april 1471, og perioden mellom hennes fars død i 1483, da hun var 17 år, og freden mellom hennes mor og hennes onkel Rikard III var en voldelig og urolig mellomspill h hva som for henne ellers var et fredfylt liv. Hennes to brødre forsvant, «prinsene i Tower», deres skjebne er ukjent, men de ble antagelig myrdet av deres onkel Rikard III slik at han selv kunne bli kronet som Englands konge.Lowery, Georgianna (19. november 2014): «What Really Happened to the Princes in the Tower?», Owlcation Hun ble ønsket tilbake til hoffet av Rikard III sammen med alle hennes søstre. Som en prinsesse fra huset York kunne den endelige seieren til huset Lancaster virket som den totale katastrofe, men Henrik Tudor forsto betydningen for støtte fra huset York og lovte å gifte seg med henne før han kom til England fra Frankrike med en hær. Det var en betydningsfullt signal, men det ga ham ikke den ønskede støtte fra York.Carson, Annette (2009): Richard III: The Maligned King, The History Press, opptrykk, ISBN 9780752452081 Med nederlaget til Rikard III kunne Henrik gifte seg med Elizabeth og således grunnlegge huset Tudor. Ekteskapet var meget populært da foreningen av Yorks hvite rose og Lancasters røde rose ble sett på som den endelige freden etter år med dynastisk krig.Weir, Alison (desember 2013): «Elizabeth of York: a Tudor of rare talent», BBC History Magazine
Hennes ekteskap synes å ha vært vellykket, skjønt hennes eldste sønn Arthur, prins av Wales, døde 15 år gammel i 1502, og tre andre barn døde ung, noe som ikke var uvanlig for tiden. Hun synes å ha spilt liten politisk rolle. Hennes overlevende barn ble en konge av England og dronninger av Frankrike og Skottland. Det er via den skotske Stuart-slekten at hennes mange moderne kongelige etterkommere sporer sitt opphav tilbake til henne.
Elizabeth av York er den eneste engelske dronning som var datter, kone, søster, niese og mor til en engelsk konge. Hennes portrett er utgangspunktet for den tradisjonelle avbildningen av damen i kortstokker.
Liv og virke Datter av kongen thumb|right|upright|Våpenskjoldet til Elizabeth av York.Maclagan, Michael; Louda, Jiří (1999): Line of Succession: Heraldry of the Royal Families of Europe. London: Little, Brown & Co. ISBN 1-85605-469-1, s. 22.
Elizabeth av York ble født i Palace of Westminster i London som det eldste barnet til kong Edvard IV og hans hustru Elizabeth Woodville. Hennes dåp ble feiret i Westminster Abbey. Hennes gudmødre var Jacquetta av Luxembourg, hertuginne av Bedford, og Cecily Neville, hertuginne av York. Hennes gudfar var hennes fetter, Richard Neville, 16. jarl av Warwick.«The House of Tudor», English Monarchs
I 1469 ble hun tre år gammel kortvarig trolovet til George Neville. Hans far John Neville støttet senere Georges onkel, jarlen av Warwick, i et opprør mot kong Edvard IV, og forlovelsen ble avlyst. I 1475 inngikk kong Ludvig XI av Frankrike en avtale om at den 9 år gamle Elizabeth skulle gifte seg med hans sønn Karl, dauphin av Frankrike. Det var en del av Picquigny-traktaten, en fredsavtale som ble forhandlet fram den 29. august 1475. Imidlertid gikk den franske kongen fra sin avtale i 1482.«Elizabeth of York», Tudor Times 21. februar 2017 Da hun var 11 år gammel i 1477 ble hun navngitt som lady av Hosebåndsordenen sammen med sin mor og hennes tante på farssiden, Elizabeth av York, hertuginne av Suffolk.«Royal Ladies of the Garter», History of Royal Women
Søster av kongen Den 9. april 1483 døde Elizabeths far uventet og hennes yngre bror Edvard V arvet tronen. Hennes onkel, Rikard III, hertug av Gloucester, ble utpekt som riksregent og som hans verge.«Richard III – King», Biography.com. Hennes mor, Elizabeth Woodville, forsøkte å nekte Gloucester retten til å bli Lord Protector og heller holde denne makten innenfor hennes familie. Gloucester forsøkte da å isolere sin nevø fra deres Woodville-slektninger. Han avskar Edvard da han reiste fra Ludlow, hvor han hadde bodd som prins av Wales, på vei til London for å bli kronet. Gloucester eskorterte ham til London og innlosjerte ham i den kongelige bolig i Tower of London, under påskuddet at det var for hans egen beskyttelse. Elizabeth Woodville flyktet til Westminster Abbey med den yngre broren Richard og sine døtre for å søke beskyttelse. Gloucester anmodet om at Richard skulle bo i Tower for å holde sin bror Edvard med selskap. Elizabeth Woodville gikk med på det.McDonough, Abbie (22. januar 2014): Woodville, The White Queen», Amazing Women in History
To måneder senere, den 22. juni 1483, fikk Gloucester ekteskapet til Edvard IV erklært ugyldig ved å hevde at på den tiden da Edvard IV giftet seg med Elizabeth Woodville var han allerede forlovet med lady Eleanor Butler. Det engelske parlamentet utstedte en lov, Titulus Regius («Kongens tittel»), som støttet denne posisjonen. Dette grepet gjorde barna av dette ekteskapet til illegitime og derfor kunne de heller ikke være arveberettiget for tronen. Gloucester ble erklært som den rettmessige konge med rett til tronen som barn av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence, en annen bror av Gloucester og Edvard IV. Gloucester tok tronen den 6. juli 1483 som Rikard III. De to unge brødrene Edvard og Richard i Tower of London forsvant deretter og ble aldri hørt fra siden. Ryktene gikk, blant annet fra engelske fiender i utlandet, at de hadde blitt myrdet på ordre av Rikard III.«History – Historic Figures: The Princes in the Tower», BBC History
Niese av kongen thumb|upright|Elizabeth av York – illustrasjon av Percy Anderson, 1906.
Elizabeths mor allierte seg med lady Margaret Beaufort, mor av Henrik Tudor, den senere kong Henrik VII, som hadde det nærmeste kravet på tronen i huset Lancaster. Selv om Henrik Tudor nedstammet fra kong Edvard III,Genealogisk tabell i Morgan, Kenneth O., (1988): The Oxford History of Britain, s. 709«The Legitimacy of Henry VII: An Argument for Henry Tudor’s Claim» , Tales from Early Modern England, 13. september 2015 var hans krav på tronen svak grunnet en lov fra parlamentet som ble vedtatt under styret til Rikard II som ble vedtatt på 1390-tallet. Den fjernet arveberettigelse til tronen fra enhver arving av de legitimerte etterkommerne av Henrik Tudors tipp-tipp-besteforeldre, John av Gaunt og Katherine Swynford. Til tross for dette ble hans mor og Elizabeth Woodville enige om at Henrik Tudor skulle gjøre sitt krav gjeldende og straks hadde tatt tronen, gifte seg Elizabeth av York for å forene de to rivaliserende fraksjonene York og Lancaster. I desember 1483 sverget Henrik Tudor en bindende ed i katedralen i Rennes i Bretagne hvor han lovte å gifte seg med henne.Amin, Nathen 12. oktober 2014): «Brittany and the Tudors» , Henry Tudor SocietyCasterly, Minerva (23. desember 2015): «Henry promises to marry Princess Elizabeth of York», Tudors & Other Histories Deretter begynte han planleggingen av invasjonen av England fra Frankrike.
I 1483 forlot Elizabeth av York og hennes søstre Westminster Abbey og vendte tilbake til hoffet etter at Elizabeth Woodville var blitt forsont med Rikard III. Det gikk rykter om at Rikard III hadde til hensikt å gifte seg med sin niese Elizabeth av York ettersom hans hustru Anne Neville, og de hadde ingen barn som hadde overlevd. En samtidskilde, Croylandkrøniken, hevdet at Rikard III ble tvunget til benekte dette usmakelige ryktet. Det er ingen avgjørende bevis for noe forhold mellom Elizabeth og hennes onkel, men oldtidsgranskeren og skribenten George Buck (1560-1622) hevdet å ha avdekket et brev fra Elizabeth som indikerte at hun var involvert og villig, skjønt et slikt brev har aldri blitt lagt fram.«Elizabeth of York» , Richard III Society - American BranchKincaid, Arthur (2004): «Buck (Buc), Sir George (bap. 1560, d. 1622)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, s. lxxxii–lxxxiii, xc–xciv, cxii–cxiv og 307 (note til s. 189, linene 14–29), i: Buck, George (1979): The History of King Richard the Third (1619), Gloucester: Alan Sutton, red. Kincaid, Arthur (2. utg. 1981) ISBN 0904387267. Sitat: «Historians long debated the authenticity and meaning of Buck's summary of a letter, now lost, from King Edward IV's daughter, Elizabeth of York, to John Howard, 1st Duke of Norfolk. Buck's summary says that Elizabeth asks Norfolk to be a "mediator for her in the cause of [the marriage] to the King" (the brackets in Kincaid's reconstruction indicate a lacuna caused by damage to Buck's original manuscript, filled in from an early manuscript copy, and the two words are not in serious dispute) and expresses her hope that the queen will soon die.» Se Kincaid, Arthur (1979): «Introduction» i: History, s. xc–xciv; Kincaid, Arthur (juni 1988): «Buck and the Elizabeth of York Letter: a reply to Dr. Hanham», The Ricardian, 8, (101), s. 46–49; og Baldwin, David (2011): Elizabeth Woodville: Mother of the Princes in the Tower, The History Press ISBN 0752468979, s. 138 Kort tid etter at Anne Neville døde, sendte Rikard III sin niese av sted fra hoffet og til lukket forvaring i festningen i Sheriff Hutton. Isteden begynte han forhandlinger med kong Johan II av Portugal for å kunne gifte seg med hans søster, Joanna, prinsesse av Portugal, og samtidig få giftet bort Elizabeth med deres fetter, Manuel, den framtidige konge av Portugal.Williams, Barrie (mars 1983): «The Portuguese Connection and the Significance of the 'Holy Princess'», The Ricardian, 6 (90).
Den 7. august 1485 gikk Henrik Tudor og hans hær i land i Wales og begynte å marsjere mot England. Den 22. august 1485 møttes Henrik Tudor og Rikard III i slaget ved Bosworth Field. Rikard III hadde den største hæren, men ble forrådt av en av sine mektige undersåtter, William Stanley, bror av Thomas Stanley, 1. jarl av Derby, og ble drept i slaget.«Sir William Stanley (d. 1495)», Luminarium Han var den siste engelske konge som ble drept i krig.Watson, Greig (4. februar 2013): «Richard III dig: Grim clues to the death of a king», BBC News Henrik tok den engelske kronen som Henrik VII i retten av å ha erobret.«Henry VII», Tudor History
Hustru av kongen left|thumb|Kopi fra 1700-tallet av Elizabeth av York som dronning: hun holder den hvite rose til huset York.