Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas. Hans navn knyttes til den athenske synoikismen, sammenslutningen av de tolv demene som dannet grunnlaget for bystaten.Andrew Green (TheMet); Theseus, Hero of Athens Han var også en av de store helteskikkelsene i de greske mytologiske fortellingene og en nasjonalheros for den joniske stammen i Hellas. Mest kjent er myten om hans kamp mot udyret Minotauros som var halvt menneske og halvt okse og ble holdt innesperret i den kretiske labyrinten av kong Minos av Kreta.
Om man skal tolke de antikke kildene bokstavelig skal Thesevs, i den grad han var en historisk person, ha styrt Athen fra 1234 til 1205 f.Kr. Dette er datert ut fra den «pariske marmorkrønike» og utregninger fra greske historikere i det 3. århundre f.Kr. Han knyttes til flere personer i tidsrommet rundt en generasjon før Den Trojanske krig, som av arkeologer sannsynligvis kan tidfestes til rundt 1180-1190 f.Kr.Trojakrigen knyttes vanligvis til ødeleggelsen av Troja VIIa som kan dateres med vitenskapelige metoder.
De mytiske fortellingene Unnfangelsen
Thesevs tilhørte det erekteiske dynasti som nedstammet fra den legendariske kong Erekteus (II) som regnes som Athens grunnlegger. Hans far var kong Aigevs, skjønt kildene sier at det også kan ha vært havguden Poseidon. Aigevs var først gift med Meta, datter av Hoples, og deretter med Khalkiope, datter av Rhexenor, men ingen av disse hustruene fødte ham noen arving. Aigevs fryktet for at makten gikk over til hans brødre hvis han ikke fikk en sønn, og han dro derfor til oraklet i Delfi og spurte Pythia (prestinnen) om han skulle få noen sønn. Svaret fra oraklet var:
Aigevs forsto ikke orakelsvaretOrakelsvarets mening var, iflg. Robin Hards noter til den engelske oversettelsen av Apollodorus, at «wineskin» betyr magen, «the bulging mouth of the wineskin» er hans penis (gresk: Podeon) og tolkningen er at hvis han ligger med en annen kvinne før han kommer tilbake til Athen, vil denne kvinnen - og ikke hans hustru - føde ham en sønn og arving., og på veien tilbake fra Delfi dro han til Troizen (et gresk kongedømme på det nordøstlige Peloponnes) og spurte kong Pittheus som var kjent for sin visdom om hva det betydde. Pittheus forsto sammenhengen, men sa ikke noe til Aigevs. På kvelden sørget han for å skjenke Aigevs full og sørget deretter for at han lå med datteren Aithra.Morford, Mark P. O., Robert J. Lenardon, and Michael Sham. Classical Mythology. 10th ed. Oxford: Oxford UP, 2014. Han mente dermed at han ville få blodsbånd til herskerne i det athenske kongeriket.
Samme natt dro Aithra, etter beskjed i drømme fra gudinnen Athene, til den nærliggende øya Sphairia (senere identifisert som øya Poros) hvor hun ofret til Sphairios (Pelops vognfører), og til Poseidon. Hun sov også med Poseidon samme natt, og Thesevs, som Aithra fødte etter dette, kan derfor ha vært havguden Poseidons sønn. Den mytologiske forklaringen med Thesevs’ to fedre, en guddommelig (udødelig) og en jordisk (dødelig) er også kjent fra andre historier.Jf. f.eks. halvguden Parnassos som var sønn av nymfen Kleodora og hadde to fedre, Poseidon og Kleopompos (Pausanias, Description of Greece, 10.6.1
Etter sitt nattlige eventyr hos Aithra dro Aigevs tilbake til Athen. Før han dro gjemte han sverdet og sandalene sine under en stor steinblokk og sa til Aithra at hvis hun fødte ham en sønn så skulle han, når han vokste til, kunne løfte steinen og hente disse tingene. Han skulle så komme til Athen med beviset på sin herkomst.
Thesevs vokste opp sammen sin mor, og da han ble voksen klarte han å løfte steinen og hente sverdet og sandalene. Han la så ut på sin ferd mot Athen for å hevde sin arverett til tronen som førstefødt sønn av Aigevs. Han forkastet tanken om å dra sjøveien som var den sikreste, men valgte å gå til fots en farlig rute hvor banditter hersket.
De seks storverk
Det første storverket ble utført i Epidauros, et hellig sted for guden Apollon og hans sønn Asklepios, guden for medisin og helbredelse. Thesevs drepte der khtoneren Perifetes, en sønn av Hefaistos, som overfalt folk langs veien og slo dem i hjel med sin bronseklubbe, en klubbe Thesevs etterpå beholdt som et trofe. Ved Korinteidet (Isthmus), ved en inngang til underverdenen, holdt en banditt ved navn Sinis til. Han hadde for vane å overfalle veifarende og binde dem til to furutrær som han bøyde ned mot bakken. Ofrene ble så sluppet og ble revet i biter da trærne spratt opp. Thesevs drepte ham med hans egen metode. Etterpå lå han med Sinis’ datter Perigune og fikk sønnen Melanippus. Et tredje storverk ble utført nord for Korinteidet, ved Krommyon, der Thesevs drepte det enorme villsvinet fra Krommyon kalt Faia. Ifølge Apollodorus skal udyret ha vært barn av monstrene Tyfon og Ekhidna. I nærheten av Megara holdt røveren Sciron til. Ved en smal fjellvei langs sjøen tvang han forbipasserende til å vaske føttene sine. Når de knelte, sparket ham dem utfor klippen og i havet hvor de ble spist av et sjømonster. Thesevs lot også ham lide samme død som sine ofre.
Den femte fienden var Kerkyon (Cercyon), konge av Eleusis. Han hadde for vane å utfordre forbipasserende til brytekamp. Han vant alltid, og han drepte sine motstandere. Thesevs overvant Kerkyon og drepte også ham. Thesevs’ siste utfordring var kjempen Prokrustes (som i forskjellige kilder også kalles Damastes eller Polypemon). Prokrustes drev et herberge med to senger, en kort og en lang. Lange personer la han i den korte senga, og når den ikke passet kappet han beina av gjesten. Korte personer la han i den lange senga og strakk dem ut til den passet. Thesevs la Prokrustes i den korte senga og kappet av ham beina og hodet med hans egen øks.
Medeia og Den marathonske okse Da Thesevs kom til Athen avslørte han ikke umiddelbart sin identitet for kong Aigevs. Han ble mottatt som en gjest hos kongen, som imidlertid var mistenksom på hans intensjoner. Aigevs hadde nå giftet seg med Medeia (kjent fra myten om Jason og argonautene), og hun gjenkjente Thesevs som Aigevs’ sønn. Hun fryktet at Thesevs ville bli Aigevs’ arving fremfor hennes egen sønn Medos (Medeios). Hun sådde derfor mistenksomhet mot Thesevs hos sin mann og prøvde å få ham drept ved å kreve at han skulle fange Den marathonske okseDen marathonske okse var også kjent som Den kretiske okse. Herakles fanget denne på Kreta i et av sine storverk, men oksen kom seg senere løs og herjet i området ved Marathon
Underveis til Marathon måtte Thesevs søke ly mot en storm i ei hytte hvor den gamle kvinnen Hekale bodde. Hun lovte å ofre til Zevs hvis Thesevs lyktes i å fange oksen. Thesevs fanget oksen, men da han kom tilbake til Hecales hytte var kvinnen død. Thesevs æret henne med å oppkalle et av demene etter henne. (En deme var datidens administrative enhet i Attika, noe tilsvarende kommune.)
Tilbake i Athen ofret Thesevs oksen. Medeia forsøkte nå å forgifte Thesevs ved å gi ham et vinkrus med gift. I siste sekund gjenkjente nå Aigevs sverdet og sandalene som Thesevs bar, og han slo giftbegeret ut av sønnens hånd. Medeia skal etter dette ha flyktet til Asia.
Oppgjøret med Pallas’ sønner Før Thesevs dukket opp hadde Aigevs’ bror Pallas og hans femti sønner sett for seg at de skulle overta makten i Athen etter Aigevs’ død. Aigevs hadde overtatt makten sammen sine brødre Pallas, Nisos og Lykos da de styrtet kong Mekion. Det oppsto motsetninger mellom Pallas’ sønner, pallantidene, og den sønneløse Aigevs. Da Thesevs dukket opp som mulig arving forsøkte de å ta livet av ham. Et komplott mot Aigevs og Thesevs mislyktes etter at Leos, en av kongens herolder, hadde avslørt kuppforsøket. Thesevs klarte å snike seg inn på pallantidene og drepe dem alle.Kronologien er litt uklar i og med at Plutark lar Thesevs’ drap på pallantidene skje før han kommer til Athen, mens Apollodorus legger denne episoden til etter Thesevs’ hjemkomst fra Kreta hvor han hadde beseiret Minotaurus.
Thesevs og Hippolyta Hos enkelte skribenter er det hevdet at Thesevs bisto Herakles i hans niende storverk som var å hente amasonedronningen Hippolytas belte. I Apollodorus’ versjon deltok Thesevs i ekspedisjonen, og han bortførte amasonen Antiope eller Melanippe. Ifølge Simonides bortførte han Hippolyta selv, noe som skal ha ført til amasonenes krig mot Athen, en krig athenerne under Thesevs’ ledelse vant. Thesevs skal også ha fått en sønn, Hippolytos, med Hippolyta (eller Antiope). Da Thesevs senere giftet seg med Faidra skal amasonen ha gått til angrep under bryllupet og blitt drept.
Thesevs og Minotauros
Androgeus var sønn av kong Minos på Kreta og hans hustru Pasifaë. På et tidligere tidspunkt hadde denne Androgeus dratt til Athen for å delta i idrettslekene der. Aigevs fryktet at hans vennskap med pallantidene skulle få Minos til å støtte dem i et statskupp. Etter at Androgenos hadde vunnet lekene ble han derfor drept etter ordre av Aigevs, noe som selvsagt påkalte Minos’ vrede. Minos samlet den kretiske flåten og satte seil for Athen. Der krevde han å få utlevert drapsmannen, men Aigevs visste ikke hvem det var og måtte overgi byen til Minos. Minos krevde da at athenerne hvert niende år måtte gi fra seg de syv modigste guttene og de syv vakreste jentene i byen og sende dem for alltid til Kreta hvor de skulle ofres til Minotaurus, et monster som var halvt menneske og halvt okse og som bodde i den kretiske labyrint.
Da ungdommene for tredje gang skulle sendes til Kreta for å dø, tilbød Thesevs seg å dra med dem. Han tok plassen fra en av guttene og lovte sin far at han, dersom han overlevde, skulle skifte ut båtens svarte seil med et hvittPlutark refererer i sin versjon dikteren Simonides som beskrev det alternative seilet som skarlagensrødt. på turen hjem så faren kunne se at han var i live.
Som alle andre ble Thesevs fratatt sine våpen da de gikk om bord i båten, men Thesevs klarte å gjemme sverdet sitt i tunikaen. Da de kom til Kreta ble Ariadne, kong Minos’ datter, forelsket i Thesevs. Etter råd fra Daidalos som ifølge myten var den som konstruerte labyrinten, ga Ariadne Thesevs et garnnøste før han ble sendt inn i labyrinten. Ariadne formidlet også råd fra Daidalos om å gå framover, nedover og aldri til høyre eller venstre. Thesevs lovte Ariadne at hvis han kom levende ut igjen, så skulle han ta med seg Ariadne. Så snart han kom inn i labyrinten bandt han enden av garnnøstet til dørstolpen så han kunne finne veien ut igjen. Han kom seg inn til sentrum av labyrinten og fant der Minotauros. Det ble en voldsom kamp som endte med at Thesevs drepte udyret med sverdet sitt.
Etter kampen fant han veien tilbake ved hjelp av tråden. Han klarte å flykte sammen de andre dødsdømte athenerne og Ariadne, i tillegg til hennes yngre søster Faidra. Natten tilbrakte de på øya Naxos hvor de også hentet vann. Tidlig om morgenen ble Thesevs vekket av gudinnen Athene som ba Thesevs forlate øya straks, og la Ariadne bli igjen, for dette var Dionysos’ øy. I hastverket glemte Thesevs å sette de hvite seilene i stedet for de svarte. Hans far, Aigevs, trodde derfor at Thesevs var død og før båten la til land begikk han selvmord ved å kaste seg utfor en klippe og ned i Egeerhavet som siden bærer hans navn. Det er ulike historier om Ariadnes skjebne, det er sagt han hun hengte seg i kjærlighetssorg, hun kan ha dødd i barsel, eller at hun på Naxos ble gift med Dionysospresten Enarus eller endog med Dionysos selv.
Ifølge Plutark ble Thesevs’ skip som han kom tilbake fra Kreta i, vedlikeholdt og ble liggende i Athens havn i lang tid. Det ble holdt i sjødyktig stand fordi det ble brukt i en årlig feiring av Thesevs’ bedrift til ære for guden Apollon. Skipet ble hvert år seilt til øya Delos hvor en av Apollons største helligdommer lå.
Thesevs og Peiritoos