Julius von Tarent (som kan oversettes som Julius av Taranto) er en romantisk tragedie av Johann Anton Leisewitz. Den ble utgitt i 1774. Skuespillet med sitt motiv om striden mellom to brødre og kvinnen som elskes av begge er et av Sturm und Drang-epokens mest karakteristiske. Dets sentrale tema er striden mellom de to prinsene Julius og Guido av Tarent for den ikke-adelige Blancas kjærlighet.
Skuespillet var en av Friedrich Schillers favoritter og mye spilt i Tyskland. Som i Klingers Die Zwillinge står en «dynamisk men frustrert handlingens mann», Guido, i motsetning til «en mer fredelig og melankolsk figur», Julius.David Hill, Literature of the Sturm Und Drang, Volum 6, Camden House, 2003, p. 127, ISBN 1571131744
Skuespillet var sterkt inspirert av Shakespeare. Ifølge Encyclopædia Britannica var skuespillet en forløper og inspirasjonskilde for Friedrich Schillers Die Räuber (1781).Johann Anton Leisewitz, Encyclopædia Britannica
I 1780 besøkte Leisewitz Goethe i Weimar, byen der også svigerfaren Abel Seyler hadde virket ved Anna Amalias hoff. Trolig med Goethes anbefaling ble Leisewitz i 1786 huslærer for prins Ferdinand av Braunschweig-Lüneburg. Fire år senere ble Leisewitz medlem av regjeringen i Braunschweig. I 1806 døde Leisewitz, 54 år gammel. I testamentet hadde han bestemt at hans litterære verk skulle ødelegges. Fortsatt huskes han for sitt eneste skuespill, Julius von Tarent.
Forfatteren Johann Anton Leisewitz var onkel til Henriette Wegner; Henriette Wegners paviljong i Frognerparken minner om henne.
Roller Constantin, fyrsten av Tarent og far til Julius og Guido Julius, arveprins av Fyrstedømmt Tarent Guido, hans yngre bror Erkebiskopen av Tarent, bror til Constantin Cäcilia Nigretti, grevinne og niese av Constantin Blanca, en vanlig jente og Julius' utkårede Greve Aspermonte, venn og fortrolig av Julius Abbedisse i kloster Doktor Mindre figurer
Referanser
Litteratur Walther Kühlhorn: J. A. Leisewitzens Julius von Tarent. Erläuterung und literarhistorische Würdigung. Walluf 1973. Dramen des Sturm und Drang. Reclam 1997. Stefanie Wenzel: Das Motiv der feindlichen Brüder im Drama des Sturm und Drang. Frankfurt 1993. Ines Kolb: Herrscheramt und Affektkontrolle. Johann Anton Leisewitz’ „Julius von Tarent“ im Kontext von Staats- u. Moralphilosophie der Aufklärung. Frankfurt 1983 Johann Anton Leisewitz: Julius von Tarent und die dramatischen Fragmente. Heilbronn 1889 John W. Van Cleve: Julius of Taranto by J.A. Leisewitz and The Twins by F.M. Klinger: Two Tragedies of the German Sturm und Drang Theater. With Preface. 2020. ISBN 978-1-4955-0982-7.
Kategori:Sturm und Drang Kategori:Tyske skuespill