Glafyra (gresk: Γλαφύρα) var en gresk hetære eller kurtisane på 100-tallet f.Kr.Syme, Ronald (1995): Anatolica: Studies in Strabo, Clarendon Press, s. 144«Glaphyra» i: Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities Hun var fra Kappadokia i Anatolia av uklar bakgrunn.Watkins, John (1806): A biographical, historical and chronological dictionary, artikkel om Glaphyra Glafyra var kjent og feiret i antikken for sin skjønnhet, sjarmeSyme, Ronald (1995), s. 144 & 148 foruten at hun også hadde et rykte for å være forførende.Syme, Ronald (1995), s. 167
Hun var gift med en framstående greker fra Kappadokia ved navn Arkelaos, yppersteprest ved tempelet og hersker i byen Komana.«Archelaus» i Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 1, s. 263 Han tjente den romerske krigsgudinnen Bellona. Via sin mann var antagelig Glafyra herskerinne av Komana. Arkelaos' far hadde samm navn, som døde i 55 f.Kr., hadde samme posisjon i Komana, og skal ha vært i samme slekt som Mitridates VI av Pontos (død 63 f.Kr.).«Berenice IV» , genealogi
Glafyra fødte Arkelaos to sønner: Arkelaos Sisines, også kjent som den siste kongen av Kappadokia fra 36 f.Kr. og til sin død i 17 f.Kr.Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; Pothecary, Sarah (2005): Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia, Cambridge University Press, s. 208 Sisines
I 47 f.Kr. sørget den romerske hærføreren Julius Cæsar, etter å ha beseiret sin fiende Pompeius, å avsette og frata Arkelaos hans posisjon som yppersteprest og hersker over Komana. Arkelaos ble erstattet av en annen gresk adelsmann ved navn Lykomedes.<ref>Dueck, Strabo’s Cultural Geography, s. 197</ref> Pompeius hadde vært familiens beskytter. En tid senere døde Arkelaos, men datoen er ikke kjent, og Glafyra ble værende i Kappadokia med sine to sønner.
Flere år senere ble Glafyra en av elskerinnene til den romerske hærføreren og Cæsars allierte Marcus Antonius. Ved sin skjønnhet, ynde og ikke minst sine evner til overtalelser, sørget Glafyra for å få Antonius til å installere hennes eldste sønn som konge av Kappadokia.Syme, Anatolica: Studies in Strabo, s. 148 Av den grunn fjernet og henrettet Antonius den eksisterende kongen, Ariarathes X av Kappadokia, i 36 f.Kr. I dennes sted ble Arkelaos Sisines installert som hans etterfølger. Med sin første hustru fikk Arkelaos Sisines to døtre, den ene ble oppkalt etter moren, Glafyra, og hun ble gift med en sønn av Herodes den store. Etter henne fikk han flere etterkommere.Temporini, H. & Haase, W. (1980): Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung, Walter de Gruyter, s. 1159
Glafyra synes å ha vært en mektig kvinne ved det kongelige hoff og med innflytelse over de interne politiske forholdene i Kappadokia. Det er indirekte bevitnet ved de hånsord som ble avgitt på samme tid som slaget ved Actium i 30 f.Kr. av Octavianus rettet mot Marcus Antonius.
Referanser
Litteratur «Glaphyra» i: Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', v. 2, s. 272 Syme, Ronald (1995): Anatolica: Studies in Strabo, Oxford University Press Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; Pothecary, Sarah (2005): Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia, Cambridge University Press
Kategori:Greske kvinner fra oldtiden Kategori:Greske hetærer Kategori:Kurtisaner