Dorothy Day (født 8. november 1897 i Brooklyn i New York City i USA, død 29. november 1980 i New York City) var en journalist, politisk aktivist og hengiven konvertitt til katolisismen. Hun var kanskje den best kjente politiske radikaler i amerikansk katolisisme.Elie (2003), s. 433.
Tre år etter hennes død i New York City ble det foreslått at man igangsatte en saligkåringsundersøkelse rundt hennes liv og virke. I år 2000 gav pave Johannes Paul II tillatelse til erkebispedømmet New York å innlede prosessen.
Liv og virke Bakgrunn Dorothy Day ble født i Brooklyn i som det tredje av fem barn til John og Grace (neé Satterlee) Day. En av hennes biografer kaller familien «solid, patriotic, and middle class». Faren kom fra Tennessee og var av skotsk-irsk bakgrunn; moren var fra Upstate New York og nedstammet fra engelskmenn. Foreldrene ble gift i Den episkopale kirke i Greenwich Village.
Faren hennes var en journalist som gikk fra jobb til jobb, så familien flyttet mellom bydelene i New York og deretter videre til andre byer. I 1903 flyttet familien til Oakland der faren skrev for en avis i San Francisco, men dens lokaler ble ødelagt i det store jordskjelvet i 1906, og og deretter flyttet de til Chicago. Dorothy ble der meget mer betatt av kristendommen enn hennes heller vanekristne og lunkne foreldre, og i 1911 studerte hun katekismen og ble døpt og konfirmert i en episkopal kirke i Chicago.
I 1914 fikk hun stipend til studier ved University of Illinois at Urbana–Champaign. Hun var en nølende student. Hennes lesning var fortrinnsvis i kristen radikal sosial retning. Hun deltok lite i det sosiale liv på campus, og i stedet for å gjøre seg avhengig av farens penger kjøpte hun alle sine klær og sko på billigbutikker. Hun forlot universitetet etter to år, og flyttet til New York City.Coles (1987), s. 2.
I New York begynte Dorothy å skrive artikler for sosialistiske aviser, og flyttet inn i en leilighet på Lower East Side på Manhattan.Heike Buchter: Eine unbequeme Heilige. Die New Yorker Arbeiteraktivistin Dorothy Day könnte bald in Rom geehrt werden. I: Die Zeit av 19. desember 2012, s. 33. Day levde da et bohemliv, og gjennomgikk en provosert abort minst én gang. Den semi-selvbiografiske romanen The Eleventh Virgin (1924), en bok hun senere angret på å ha skrevet,Coles (1987), s.6. forteller om denne perioden av hennes liv.
I California ble hun medlem av USAs kommunistiske parti og var en av partiets pionerer i delstaten. Frem til 1927 forble hun radikal tilhenger av kommunismen, og senere like iherdig en representant for kristen anarkisme.
Konversjon Den 4. mars 1926 ble Tamar Teresa født, datter av Dorothy Day og Forster Batterham. Etter det ble Day interessert i katolisismen. Hun døpte Tamar i juli 1927 og ble selv døpt 28. desember 1927. Day har skrevet om hennes konvertering til katolisisme i selvbiografien fra 1952 ved tittel The Long Loneliness. Aktivisme Day var en aktiv journalist hele livet, og skrev om sin sosiale aktivisme. Hun gikk inn for den katolske økonomiske teori distributismen, ble kalt anarkistDay, Dorothy. On Pilgrimage. (1974). "There was no time to answer the one great disagreement which was in their minds--how can you reconcile your Faith in the monolithic, authoritarian Church which seems so far from Jesus who "had no place to lay his head," and who said "sell what you have and give to the poor,"--with your anarchism? Because I have been behind bars in police stations, houses of detention, jails and prison farms, whatsoever they are called, eleven times, and have refused to pay Federal income taxes and have never voted, they accept me as an anarchist. And I in turn, can see Christ in them even though they deny Him, because they are giving themselves to working for a better social order for the wretched of the earth." og nølte ikke med selv å benytte denne merkelappen om deg selv.Day, Dorothy. On Pilgrimage. (1974). "The blurb on the back of the book Small Is Beautiful lists fellow spokesmen for the ideas expressed, including "Alex Comfort, Paul Goodman and Murray Bookchin. It is the tradition we might call anarchism." We ourselves have never hesitated to use the word." I 1930-årene startet hun sammen med aktivisten Peter Maurin Catholic Worker-bevegelsen, en pasifistisk bevegelse som kombinerer direkte støttet til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved ikke-voldsmetoder som for eksempel sivil ulydighet.
Hun var magasinet Catholic Worker (som hun var med på å grunnlegge i 1933<ref>St. Olav193427B>Tidsskriftet St Olav 5. juli 1934, nr. 37, 1934: Det første katolske dagblad i New York: Hun besluttet derfor i begynnelsen av forrige år å starte et katolsk månedsblad for den katolske arbeider sammen med Peter Maurin.</ref>) og var dets redaktør fra 1933 til hun døde. Catholic Worker begynte som månedsmagasin, men i 1935 ble det et dagblad - det første katolske dagblad i New York.St. Olav193427>Tidsskriftet St Olav 5. juli 1934, nr. 37, 1934: Det første katolske dagblad i New York: I et år har nu «The Catholic Worker», det første katolske dagblad i New York, sett dagens lys — og det har unektelig en historie som er verd å legge merke til. Det er nemlig ikke — som man skulde vente, når det dreier sig om et presseforetagende i Amerika, startet med en veldig aktiekapital og et tipp-topp moderne trykkeriutstyr, redaksjonspalass m.m. — men det er begynt i kjelleren til et fattig hus mitt i et helt kommunistisk arbeiderkvartal. Det hele redaksjonspersonale består av to personer, en kjent konvertitt, miss Dorothy Day, og en fransk arbeider, Pierre Maurin.
Her fikk hun også utdypet sin anbefaling av distributismen, som hun betraktet som en tredje vei mellom kapitalisme og sosialisme.
I 1917 ble hun fengslet mens hun deltok i suffragetten Alice Pauls ikke-voldelige Silent Sentinels-gruppe. Day utførte flere sivil ulydighets-aksjoner, noe som førte til at hun ble arrestert i 1955, 1957 og 1973 i en alder av syttifem år. FBI var opptatt av hennes gjøren og laden i alle år.
På 1960-tallet vant hun respekt fra et betydelig antall amerikanske katolikker og tiltrakk seg samtidig ros fra ledere av den amerikanske motkulturen: Abbie Hoffman omtalte henne som den første hippie.The Bulletin: s.61. 29. november 1980. Men selv om Dorothy Day var forpliktet på kvinners rettigheter, fri kjærlighet og prevensjon i sin ungdom, motsatte hun seg den seksuelle revolusjon på 1960-tallet. Hun hadde en progressiv holdning i det som angår økonomiske og sosiale rettigheter, og forsvarte i samlivsspørmåh den katolske morallære. Hennes tilknytning til kirken hindret henne imidlertid ikke i å kritisere visse fremstående medkatolikker, inkludert medlemmer av presteskapet.
På 1960-tallet ble hun begeistret for den cubanske revolusjon, der hun så tegnet på en mulig forening mellom kommunister og kristne. Fidel Castros Cuba skrev hun slik om i juli 1961: «We are on the side of the revolution. We believe there must be new concepts of property, which is proper to man, and that the new concept is not so new. There is a Christian communism and a Christian capitalism. …We believe in farming communes and cooperatives and will be happy to see how they work out in Cuba. …God bless Castro and all those who are seeing Christ in the poor. God bless all those who are seeking the brotherhood of man because in loving their brothers, they love God even though they deny Him.» -- Det må sies at det ikke var før i desember 1961, etter den CIA-inspirerte invasjonen i Grisebukta i april det året, at Castro, som tidligere hadde tatt avstand fra kommunismen en rekke ganger, nå åpent erklærte at hans bevegelse ikke bare var sosialistisk, men kommunistisk.Leycester Coltman, 2008, The Real Fidel Castro, New Haven and London: Yale University Press, s. 262.
I 1963, under Det andre Vatikankonsil, dro Dorothy Day til Roma sammen med flere kvinner for å be konsilsfedrene om å inkludere den målrettede nedrustning i nasjonene dom element i kirkens sosiallære.
Død Dorothy Day fikk et hjerteinfarkt og døde den 29. november 1980 i Maryhouse, 55 East 3rd Street på Manhattan. Kardinal Terence Cooke hilste hennes begravelsesprosesjon ved Church of the Nativity, den lokale katolske sognekirken.
Dorothy Day ble gravlagt på Cemetery of the Resurrection på Staten Island, bare noen kvartaler fra hytten ved stranden hvor hun først ble interessert i katolisismen. Gravsteinen hennes er innskrevet med ordene Deo gratias.Dorothy Day, Photos , Find a grave, 26. januar 2014 Hennes datter Tamar var sammen med moren sin da hun døde. Tamar og faren hennes ble med i gravferden og deltok i en senere minnemesse som kardinalen feiret i St. Patrick's Cathedral. Day og Batterham var forblitt venner for livet.
Ettermæle, helligkåringsprosesss I tiårene etter hennes død har Dorothy Days innflytelse holdt seg sterk. Det er utgitt flere antologier av tekstene hennes og det er skrevet en rekke bøker om henne. Den katolske arbeiderbevegelsen blomstrer og avisen The Catholic Worker trykkes fortsatt.
Hennes helligkåring ble foreslått av Claretian Missionaries i 1983. Dette fant bred støtte, men også noen motstandere. Mange motstandere anså henne som uverdig på grunn av hennes «ungdomssynder» (førekteskapelig seksualitet og abort); andre, som noen medlemmer av den katolske arbeiderbevegelsen motsatte seg også, og hevdet at Day selv ville ha avvist den. Ikke desto mindre ga pave Johannes Paul II erkebispedømmet New York tillatelse til å åpne saken i mars 2000, og ga henne offisielt tittelen Guds tjenerinneLucetta Scaraffia, Non chiamatemi santa. La sorprendente vita di Dorothy Day, i L'Osservatore Romano av 31. juli 2012 I november 2012 oversendte erkebiskopen av New York, kardinal Timothy Dolan, saken til USAs konferanse for katolske biskoper - som han også var president for - under dets halvårlige møte, for å få bispekonferansens godkjenning.Jfr. Registrazione video dell'Assemblea Generale dei vescovi cattolici degli Stati Uniti d'America, Sessione generale, parte 1 (pomeriggio di martedì 13 novembre 2012) dal minuto 35:55
Da pave Frans talte til den amerikanske kongressen i september 2015, fokuserte han mye av talen sin på fire amerikanere han fant spesielt inspirerende: Abraham Lincoln, Martin Luther King, Dorothy Day og Thomas Merton.
Bibliografi miniatyr|Dorothy Day ved sitt skrivebord i 1934. Dorothy Day (1924) The Eleventh Virgin, semi-selvbiografisk roman; Albert and Charles Boni; gjenutgitt Cottager 2011 Dorothy Day (1938) From Union Square to Rome, Silver Spring, MD: Preservation of the Faith Press Dorothy Day (1939) House of Hospitality, From Union Square to Rome, New York, NY: Sheed and Ward; nyopptrykk 2015 av Our Sunday Visitor Dorothy Day (1948) On Pilgrimage, dagbøker; nyopptrykt 1999 av Wm. B. Eerdmans Publishing Dorothy Day (1952) The Long Loneliness: The Autobiography of Dorothy Day, New York, NY: Harper and Brothers Dorothy Day (1963) Loaves and Fishes: The Inspiring Story of the Catholic Worker Movement, New York, NY: Harper and Row; nyopptrykt 1997 av Orbis Books Dorothy Day (1979) Therese: A Life of Therese of Lisieux, Templegate Publishing Dorothy Day, red. Phyllis Zagano (2002) Dorothy Day: In My Own Words Dorothy Day, red. Patrick Jordan (2002), Dorothy Day: Writings from Commonweal [1929-1973], Liturgical Press Dorothy Day, red. Robert Ellsberg (2005) Dorothy Day, Selected Writings Dorothy Day, red. Robert Ellsberg, (2008) The Duty of Delight: The Diaries of Dorothy Day Dorothy Day, red. Robert Ellsberg, (2010) All the Way to Heaven: The Selected Letters of Dorothy Day Dorothy Day, red. Carolyn Kurtz (2017) The Reckless Way of Love: Notes on Following Jesus, Plough Publishing
Litteratur , conversations with Dorothy Day
(mp3 recording – 1 hour 50 mins) Robert Atkins (2013) " Dorothy Day's social Catholicism: the formative French influences" Carol Byrne (2010) The Catholic Worker Movement (1933–1980): A Critical Analysis, Central Milton Keynes, UK: AuthorHouse