Hans Andersen Barlien (1772–1841) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var medlem av det første ordentlige Stortinget i 1815–16. Han var morfar til Hans Konrad Foosnæs.
Gårdbruker og mekaniker Han vokste opp i Barlia i Overhalla. Han viste tidlig gode evner og lære- og leselyst. I 1793 ble han gift og tok over foreldregården, mot å svare kår til foreldrene. Presten i Overhalla på denne tiden beskriver Barlien som «en dueli Bonde, har Lyst til Studering, og er begavet med et godt mechanisk Genie, ærlig og troe i sine handlinger».
Barlien kjøpte en liten gård og bosatte seg i Trondheim i 1803. Gården hadde et pottemakeri som han overtok og forbedret. Senere ble han også urmaker. Han utbedret med tiden vannverket i byen, og sammen med haugianerne Otto Carlsen og Paul Anziøn startet han et glassverk på gården Survika på Otterøya. Barlien ble etter hvert viden kjent for sin mekaniske dyktighet.
I 1809 mottok han Dannebrogsmennenes hederstegn, men det er uklart på hvilken bakgrunn. Både yrkesfortjenester og hans etterretningsarbeid i Sverige under napoleonskrigene har blitt foreslått.
Etter omtrent ni år i Trondheim kjøpte Barlien storgården Årgård på Namdalseid og vendte tilbake til jordbruket. Han utmerket seg som en dyktig gårdbruker; han bygde treskeverk og lagde sitt eget verktøy. I tillegg til det startet han også hattefabrikk og paraplyfabrikk, og eide et eget boktrykkeri. Foruten dette ga Barlien også ut bladet Melkeveien.
Politikk Omkring 1814 begynte Barlien å involvere seg i politikken, og selv om han ikke var medlem av riksforsamlingen, ble han valgt til det første ordinære Storting i 1815–1816 som eneste bonde fra Nord-Trøndelag. Da en representant døde, ble han som eneste bonde medlem av Lagtinget. Den viktigste saken som kom til behandling i denne perioden var spørsmålet om ordningen av pengevesenet. Barlien sette seg godt inn i saken og ga ut et kort skrift om saken i 1815 med tittelen Anmærkninger betræffende Pengevæsenet. En Nationalsag.
Barlien fortsatte som stortingsmann fram til valget i 1818. I Det norske Nationalblad skrev Barlien en artikkel der han uttrykker sitt syn på norsk statsrett og erfaringene sine som stortingsmann. Her argumenterer han for at embetsmenn ikke skal kunne være stortingsrepresentanter. Barlien argumenterer ved å vise til at folket selv skal gi sine lover ifølge grunnloven. Folket er «den producerende og fabrikerende Deel af Statens Medlemmer». Alle andre er tjenere av folket, og Barlien mener således at kongen er den øverste tjeneren til folket.
Barlien ble regnet til «det Flor-Hoelske parti», en tidlig opposisjonsbevegelse av borgere og bønder som mente å representere «de skatteytende klasser». Barliens skriverier nådde bredt ut.
Barlien og embetsstanden så på hverandre med gjensidig mistro, og Barlien levde konstant under trusselen om tvangsauksjoner. I juni 1837 reiste han derfor til USA, og grunnla etterhvert en fabrikk i St. Louis. Barlien døde som bonde i Sugar Creek i Iowa i 1842.
Verk Anmerkninger betræffende Pengevæsenet. En Nationalsag, 1815 «Om Norriges Grundlov, Repræsentation og Valgene», i Det norske Nationalblad, hf. 7, s. 232–238 Bemærkninger til Norges Grundlov, Overgaard (Årgård) 1830 Melkeveien, 4 nr., Overgård 1830 Bemærkninger til det nye Lovudkast dat. 31. Oct. 1831, Trondheim 1833
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817 Kategori:Norske bønder Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen Kategori:Personer fra USA født i Norge Kategori:Personer fra Overhalla kommune