Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen I en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke.
Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner.
På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd.
Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet.
I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte.
Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford.
Løpskalender og resultatsammendrag Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport 1 Brasils Grand Prix Interlagos 25. januar Niki Lauda Ferrari James Hunt Jean-Pierre Jarier Rapport 2 Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 6. mars Niki Lauda Ferrari James Hunt Niki Lauda Rapport 3 USAs Grand Prix Vest Long Beach 28. mars Clay Regazzoni Ferrari Clay Regazzoni Clay Regazzoni Rapport 4 Spanias Grand Prix Jarama 2. mai James Hunt McLaren-Ford James Hunt Jochen Mass Rapport 5 Belgias Grand Prix Zolder 16. mai Niki Lauda Ferrari Niki Lauda Niki Lauda Rapport 6 Monacos Grand Prix Monaco 30. mai Niki Lauda Ferrari Niki Lauda Clay Regazzoni Rapport 7 Sveriges Grand Prix Anderstorp 13. juni Jody Scheckter Tyrrell-Ford Jody Scheckter Mario Andretti Rapport 8 Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 4. juli James Hunt McLaren-Ford James Hunt Niki Lauda Rapport 9 Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 18. juli Niki Lauda Ferrari Niki Lauda Niki Lauda Rapport 10 Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august James Hunt McLaren-Ford James Hunt Jody Scheckter Rapport 11 Østerrikes Grand Prix Österreichring 15. august John Watson Penske-Ford James Hunt James Hunt Rapport 12 Nederlands Grand Prix Zandvoort 29. august James Hunt McLaren-Ford Ronnie Peterson Clay Regazzoni Rapport 13 Italias Grand Prix Monza 12. september Ronnie Peterson March-Ford Jacques Laffite Ronnie Peterson Rapport 14 Canadas Grand Prix Mosport 3. oktober James Hunt McLaren-Ford James Hunt Patrick Depailler Rapport 15 USAs Grand Prix Watkins Glen 10. oktober James Hunt McLaren-Ford James Hunt James Hunt Rapport 16 Japans Grand Prix Fuji Speedway 24. oktober Mario Andretti Lotus-Ford Mario Andretti Masahiro Hasemi Rapport
Konstruktører og førere Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976. Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder Scuderia Ferrari Ferrari 312T312T2 Ferrari 015 3,0 F12 1 Niki Lauda 1-10, 13-16 2 Clay Regazzoni 1-10, 12-16 35 Carlos Reutemann 13 Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 007P34 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 3 Jody Scheckter Alle 4 Patrick Depailler Alle John Player Team Lotus Lotus-Ford 77 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 5 Ronnie Peterson 1 Bob Evans 2-3 Mario Andretti 4-5, 7-16 6 Mario Andretti 1 Gunnar Nilsson 2-16 Martini Racing Brabham-Alfa Romeo BT45 Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 7 Carlos Reutemann 1-12 Rolf Stommelen 13 Larry Perkins 14-16 8 Carlos Pace Alle 77 Rolf Stommelen 10 Beta Team March March Engineering Ovoro Team March Theodore Racing March-Ford 761 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 9 Vittorio Brambilla Alle 10 Lella Lombardi 1 Ronnie Peterson 2-16 34 Hans-Joachim Stuck Alle 35 Arturo Merzario 3-9 Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23M26 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 11 James Hunt Alle 12 Jochen Mass Alle Shellsport/Whiting Surtees-Ford TS16 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 13 Divina Galica 9 Stanley BRM BRM P201B BRM P200 3,0 V12 14 Ian Ashley 1 Lexington Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 15 Ian Scheckter 2 Shadow Racing Team Shadow-Ford DN5BDN8 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 16 Tom Pryce Alle 17 Jean-Pierre Jarier Alle Team Surtees Durex Team Surtees Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 18 Brett Lunger 2-5, 7-11, 13-15 Conny Andersson 12 Noritake Takahara 16 19 Alan Jones 3-16 Frank Williams Racing Cars Walter Wolf Racing Williams-Ford FW05 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 20 Jacky Ickx 1-6, 8-9 Arturo Merzario 10-16 21 Renzo Zorzi 1 Michel Leclère 2-8 Chris Amon 14 Warwick Brown 15 Hans Binder 16 Masami Kuwashima 16 Team Ensign Ensign-Ford N174N176 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 22 Chris Amon 2-7, 9-10 Patrick Nève 8 Hans Binder 11 Jacky Ickx 12-15 Hesketh Racing Penthouse Rizla Racing with Hesketh Hesketh-Ford 308D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 24 Harald Ertl 2-16 25 Guy Edwards 5, 8-10, 13-14 Rolf Stommelen 12 Alex Ribeiro 15 Mapfre-Williams Williams-Ford FW04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 25 Emilio Zapico 4 Ligier Gitanes Ligier-Matra JS5 Matra MS73 3,0 V12 26 Jacques Laffite Alle Vel's Parnelli Jones Racing Parnelli-Ford VPJ4B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 27 Mario Andretti 2-3 Citibank Team Penske Penske-Ford PC3PC4 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 28 John Watson Alle Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 30 Emerson Fittipaldi Alle 31 Ingo Hoffmann 1, 3-4, 8 RAM Racing Brabham-Ford BT44B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 32 Loris Kessel 4-5, 7-8, 11 Bob Evans 9 33 Emilio de Villota 4 Patrick Nève 5 Jac Nelleman 7 Damien Magee 8 Lella Lombardi 9-11 HB Bewaking Alarm Systems Boro-Ford N175 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 37 Larry Perkins 4-7, 12-13 Scuderia Gulf Rondini Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 37 Alessandro Pesenti-Rossi 13 39 Alessandro Pesenti-Rossi 11 40 Alessandro Pesenti-Rossi 10, 12 Team Norev / B&S Fabrications Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 38 Henri Pescarolo 6, 8-15 F&S Properties Penske-Ford PC3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 39 Boy Hayje 12 ÖASC Racing Team Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 39 Otto Stuppacher 13-15 Team P R Reilly Shadow-Ford DN3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 40 Mike Wilds 9 Kojima Engineering Kojima-Ford KE007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 51 Masahiro Hasemi 16 Heroes Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 52 Kazuyoshi Hoshino 16 Maki Engineering Maki-Ford F102A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 54 Tony Trimmer 16
Sluttresultater 1976 Førermesterskapet Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Nr Fører BRA RSA USW ESP BEL MON SWE FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA JPN Poeng 1 James Hunt Ret 2 Ret 1 Ret Ret 5 1 DSQ 1 4 1 Ret 1 1 3 69 2 Niki Lauda 1 1 2 2 1 1 3 Ret 1 Ret 4 8 3 Ret 68 3 Jody Scheckter 5 4 Ret Ret 4 2 1 6 2 2 Ret 5 5 4 2 Ret 49 4 Patrick Depailler 2 9 3 Ret Ret 3 2 2 Ret Ret Ret 7 6 2 Ret 2 39 5 Clay Regazzoni 7 Ret 1 11 2 14 6 Ret Ret 9 2 2 6 7 5 31 6 Mario Andretti Ret 6 Ret Ret Ret Ret 5 Ret 12 5 3 Ret 3 Ret 1 22 7 John Watson Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20 8 Jacques Laffite Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20 9 Jochen Mass 6 3 5 Ret 6 5 11 15 Ret 3 7 9 Ret 5 4 Ret 19 10 Gunnar Nilsson Ret Ret 3 Ret Ret Ret Ret Ret 5 3 Ret 13 12 Ret 6 11 11 Ronnie Peterson Ret Ret 10 Ret Ret Ret 7 19 Ret Ret 6 Ret 1 9 Ret Ret 10 12 Tom Pryce 3 7 Ret 8 10 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 Ret Ret 10 13 Hans-Joachim Stuck 4 12 Ret Ret Ret 4 Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret 8 14 Carlos Pace 10 Ret 9 6 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 7 15 Alan Jones NC 9 5 Ret 13 Ret 5 10 Ret 8 12 16 8 4 7 16 Carlos Reutemann 12 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 11 Ret Ret Ret Ret 9 3 17 Emerson Fittipaldi 13 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3 18 Chris Amon 14 8 5 Ret 13 Ret Ret Ret DNS 2 19 Vittorio Brambilla Ret 8 Ret Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret 6 7 14 Ret Ret 1 20 Rolf Stommelen 6 12 Ret 1 – Harald Ertl 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 7 Ret 8 Ret 16 DNS 13 8 0 – Jean-Pierre Jarier Ret Ret 7 Ret 9 8 12 12 9 11 Ret 10 19 18 10 10 0 – Jacky Ickx 8 16 DNQ 7 DNQ DNQ 10 DNQ Ret 10 13 Ret 0 – Larry Perkins 13 8 DNQ Ret Ret Ret 17 Ret Ret 0 – Henri Pescarolo DNQ Ret Ret DNQ 9 11 17 19 NC 0 – Arturo Merzario DNQ Ret Ret DNQ 14 9 Ret Ret Ret Ret DNS Ret Ret Ret 0 – Renzo Zorzi 9 0 – Noritake Takahara 9 0 – Michel Leclère 13 DNQ 10 11 11 Ret 13 0 – Brett Lunger 11 DNQ DNQ Ret 15 16 Ret Ret 10 14 15 11 0 – Bob Evans 10 DNQ Ret 0 – Alessandro Pesenti-Rossi 14 11 DNQ 18 0 – Ingo Hoffmann 11 DNQ DNQ DNQ 0 – Masahiro Hasemi 11 0 – Loris Kessel DNQ 12 Ret DNQ NC 0 – Lella Lombardi 14 DNQ DNQ 12 0 – Alex Ribeiro 12 0 – Warwick Brown 14 0 – Guy Edwards DNQ 17 Ret 15 DNS 20 0 – Patrick Nève Ret 18 0 – Hans Binder Ret Ret 0 – Ian Ashley Ret 0 – Ian Scheckter Ret 0 – Boy Hayje Ret 0 – Conny Andersson Ret 0 – Kazuyoshi Hoshino Ret 0 – Otto Stuppacher DNS DNQ DNQ 0 – Masami Kuwashima DNS 0 – Emilio de Villota DNQ 0 – Emilio Zapico DNQ 0 – Jac Nelleman DNQ 0 – Damien Magee DNQ 0 – Mike Wilds DNQ 0 – Divina Galica DNQ 0 – Tony Trimmer DNQ 0 Nr Fører BRA RSA USW ESP BEL MON SWE FRA GBR GER AUT NED ITA CAN USA JPN Poeng
Konstruktørmesterskapet Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.