thumb|upright=1.5|En engelsk utstilling fra 1930-tallet av Eugenics Society. Noen av skiltene har tekster som (oversatt) «Sunne og usunne familier», «Arvelighet som grunnlag for effektivitet» og «Gift deg med omhu».
Eugenikk (nydannelse, til gresk ευγενής, eugenés, «velskapt»)«eugenikk», NAOBSammensatt fra gammelgresk εύ̃ (eû), «god, vel» og -γενής (genḗs), «født, bli til, vokse/vokst»), også kjent som rasehygiene eller arvehygiene, er et sett med i stor grad diskrediterte oppfatninger og praksiser og et sosialpolitisk program som tar sikte på å forbedre den genetiske kvaliteten til en menneskelig befolkning ved å endre arvelige egenskaper, blant annet gjennom utvelgelse av individer med tanke på reproduksjon.English, Daylanne K. (28. juni 2016): «Eugenics – African American Studies», Oxford Bibliographies. Arkivert fra originalen den 24. juni 2019. Sitat: «Racially targeted sterilization practices between the 1960s and the present have been perhaps the most common topic among scholars arguing for, and challenging, the ongoing power of eugenics in the United States. Indeed, unlike in the modern period, contemporary expressions of eugenics have met with widespread, thoroughgoing resistance.» Historisk sett har eugenikere, tilhengere av eugenikk, forsøkt å endre hyppigheten av ulike menneskelige fenotyper (de synlige egenskaper til en organisme) ved å hemme fruktbarheten til de som anses som underlegne, eller fremme fruktbarheten til de som anses som overlegne.Spektorowski, Alberto; Ireni-Saban, Liza (2013): Politics of Eugenics: Productionism, Population, and National Welfare. London: Routledge. s. 24. ISBN 9780203740231. Arkivert fra originalen den 19. oktober 2021. Sitat: «As an applied science, thus, the practice of eugenics referred to everything from prenatal care for mothers to forced sterilization and euthanasia. Galton divided the practice of eugenics into two types—positive and negative—both aimed at improving the human race through selective breeding.»
Eugenikk som vitenskap ble grunnlagt av Francis Galton i andre halvdel av 1800-tallet. Fagets selvforståelse var at det utgjorde en del av folkehelseforskning og var en anvendt gren av evolusjonsbiologien og genetikken. Eugenisk politikk ble satt ut i livet i mange land og med bred politisk støtte, spesielt fra 1920- til 1960-tallet. I dag forbindes begrepet framfor alt med nazismens totalitære og rasistiske versjon av rasehygienen. Eugenikken har derfor ikke lenger nevneverdig støtte blant forskere, politikere eller i befolkningen,Men se Caplan m.fl. (1999) for et forsvar av (frivillig!) eugenikk selv om skillet mellom eugenikk og dagens humangenetiske rådgivning ikke er fullstendig absolutt.
Eugeniske virkemidler varierte sterkt mellom land og tidsepoker, og omfattet blant annet hygieneopplæring, familieplanlegging, prevensjon, sterilisering, abort, ekteskapsforbud, innvandringsbegrensning, internering og, i siste instans, drap («eutanasi»). Tiltakene ble stort sett iverksatt under statlig kontroll, men kunne være basert på frivillighet (ren informasjon), obligatorisk rådgivning, økonomiske incentiver eller tvang.
Definisjoner thumb|upright|Francis Galton (1822–1911) var en britisk universalist som skapte begrepet «eugenikk».
Francis Galton selv ga følgende definisjon: «Eugenikk er vitenskapen som handler om alle påvirkninger som forbedrer en rases medfødte egenskaper».Galton (1994, s. 1)
Rasehygiene ble av Alfred Ploetz definert på følgende måte: «Rasehygiene er bestrebelsene etter å holde slekten frisk og gjøre dens anlegg fullkommen».Ploetz (1895, s. 13)
Dagens vitenskapshistorikere definerer eugenikk som: «et program for å forbedre det menneskelige genforråd med vitenskapelige midler, dvs. for planmessig og bevisst å forme menneskenes biologiske evolusjon».Junker og Paul (1999, s. 173)
Eugenikk, rasehygiene og arvehygiene ble stort sett brukt synonymt. I den grad tilhengerne la forskjellige betydninger i ordene, ble rasehygiene oppfattet som et videre begrep, som ikke bare handlet om befolkningens egenskaper (kvalitet), men også omfattet måter å øke befolkningsveksten på (kvantitet).von Hoffmann (1921)
Positiv og negativ eugenikk Det skilles mellom positiv og negativ eugenikk. Mens positiv eugenikk oppmuntrer til flere barn fra personer med antatt heldige egenskaper, vil negativ eugenikk begrense antall barn fra personer med antatt uheldige egenskaper.Sandvik (2013, s. 16)
Både positiv og negativ eugenikk kan i utgangspunktet basere seg på frivillighet eller på tvang. Frivillig eugenikk er familieplanlegging basert på opplysning eller rådgivning. Tvang kan ta (og har tatt) alle former fra f.eks. økonomiske incentiver (at visse sosiale støtteordninger var forbeholdt kvinner som «frivillig» lot seg sterilisere) via sterilisering uten samtykke til – i ytterste konsekvens – drap på individer med uønskede egenskaper («eutanasi»). Positiv ufrivillig eugenikk kan basere seg på at staten tar seg av partnervalget for individer med ønskede egenskaper. Nasjonalsosialistenes Lebensborn-program hadde trekk i denne retningen.
Begrepshistorie Betegnelsen eugenikk (eugenics) ble innført i 1883 av Francis Galton. Han lette etter «et kort ord som beskriver vitenskapen om å forbedre populasjoner [science of improving stock], som på ingen måte er begrenset til spørsmål om veloverveid partnervalg, men som, spesielt når det gjelder mennesket, tar høyde for alle påvirkninger som selv i minste grad øker de mer egnede rasenes eller slektenes sannsynlighet til raskt å få overhånd over de mindre egnede enn de ellers ville ha hatt.»Galton (1883, s. 17)
Begrepet rasehygiene (Rassenhygiene) ble innført i 1895 av Alfred Ploetz og var ment som et tyskt synonym for eugenikk.Ploetz (1895) I Norge brukte man frem til andre verdenskrig hovedsakelig ordet rasehygiene, mens man i dag nesten utelukkende bruker navnet eugenikk.
Eugenikk og rasehygiene er i dag sterkt negativt ladede ord, men var opprinnelig nøytralt eller positivt ladet. Den negative konnotasjonen er av forholdsvis ny dato; skiftet skjedde ikke rett etter andre verdenskrig, som jevnlig blir påstått, men mot slutten av 1960-tallet (muligens som et ledd i 1968-generasjonens oppgjør med foreldrenes ideologierJunker og Paul (1999, s. 176f)). At de eugeniske fagtidsskriftene endret navn i denne perioden kan ses på som et symptom på dette skiftet i opinionen (Annals of Eugenics ble i 1954 omdøpt til Annals of Human Genetics; Eugenics Review og Eugenics Quarterly i 1969 til Social Biology resp. Journal of Biosocial Science). Det britiske Eugenics Society skiftet imidlertid navn til Galton Institute så sent som i 1989.
Eugenikkens metoder Eugenikken benyttet seg av en lang rekke metoder, og ikke alle var like utbredte eller lovlige i alle land. En oversikt over eugenikkens virkemidler omfatter: Negativ eugenikk Lover som begrenset ekteskap for personer med uønskede egenskaper. Den første slike loven ble innført allerede i 1895 i USA (Connecticut). Lignende lover fulgte i Sveits (1907), Sverige (1915), Mexico (1917), Danmark (1922), Sovjetunionen (1926), Finland (1929), Tyskland (1935), Iran (1938), Frankrike (1942). Mens noen lover innebar et faktisk ekteskapsforbud for mennesker med bestemte lidelser, ga andre bare hjemmel for et obligatorisk «ekteskapskurs». Lover som tillot institusjonalisering av «åndssvake» ble f.eks. innført av New Zealand i 1911 og Storbritannia i 1913. Målet med institusjonalisering var å holde kjønnene adskilt og således hindre de berørte i å få barn. Lover som begrenset innvandring etter eugeniske kriterier. Disse begrenset ikke bare innvandringen av bestemte, uønskede folkegrupper (spesielt østasiater, som ble omtalt som «den gule fare»), men også av «alle idioter, åndssvake, evneveike, fallesyke, vanvittige»US Immigration Act of February 5, 1917, Section 3, en bestemmelse som spesielt rammet hvite europeere. Slike lover ble bl.a. vedtatt i Australia (1901), Canada (1911) og USA (1917/1924). Kampanjer for prevensjon, fødselskontroll og familieplanlegging. Dette innebar i flere land legalisering av abort og opprettelsen av abortklinikker. I begynnelsen var slike tiltak spesielt rettet mot fattige samfunnslag, men kom etter hvert alle innbyggere til gode og mistet dermed sitt eugeniske preg.Klausen og Bashford (i Bashford og Levine, 2010, s. 98–115 Lover som tillot sterilisering av personer med uønskede egenskaper. Den første slike loven ble vedtatt i USA (Indiana) i 1907. I løpet av de følgende tiår fulgte tilsvarende lover (samtlige vedtatt med komfortable flertall) i 17 andre amerikanske stater, i Sveits, Canada (1928), Danmark (1929), Mexico (1932), Tyskland (1933), Norge, Sverige (1934), Finland (1935), Island (1938) og Japan (1940). I utgangspunktet var det snakk om frivillig sterilisering, men graden av frivillighet var ikke nødvendigvis stor; «åndssvake» ble ikke alltid spurt om sin mening, og selv tilregnelige personer ble delvis satt under press, f.eks. ved at sterilisering ble satt som krav for trygdeytelser, abort, ekteskapsinngåelse eller for å slippe ut av institusjon. Noen lover ga eksplisitt hjemmel for tvangssterilisering (Japan, Sveits [Vaud], Tyskland, Danmark etter en lovrevisjon i 1935, og Norge i perioden mellom 1942 og 1945). «Eutanasi». Drap på utviklingshemmede, som ble omtalt som «uverdig liv», var den ytterste konsekvens av en inhuman eugenikk og ble gjennomført av nasjonalsosialistene mellom 1939 og 1944. Positiv eugenikk Opplæring i personlig hygiene og barnestell. For å redusere barnedødelighet gjennomførte noen land kampanjer eller kurs med opplæring til fremtidige eller vordende mødre. Tilrettelegging av svangerskap og fødsel. Opprettelsen av fødselsklinikker i 1900-tallets første tiår var et resultat av eugenisk politikk. Belønning av barnerike. Barnerike familier ble delvis belønnet gjennom priser eller utmerkelser (USA, Sovjetunionen, moderkorset i Tyskland). Ofte var slike utmerkelser forbeholdt familier som kunne dokumentere ønskelige arveegenskaper. Statlig arrangerte stevnemøter mellom personer med ønskede egenskaper. Temaet at staten bør ta seg av partnervalget, var populær blant noen tidligere eugenikere.Gilman (1900) Et eksempel i praksis var nasjonalsosialistenes Lebensborn-program, der staten la til rette for utenomekteskapelige forhold mellom utvalgte personer og tok seg av barna som ble født etterpå. Japan innførte en ekteskapsrådgivning som tilbød eugenisk partnerformidling.
Historikk thumb|300px|Skjematisk framstilling av rasehygienikeren Francis Galtons syn på sosiale strukturer i Storbritannia på 1880-tallet: «den respektable arbeiderklassen» står mellom samfunnsgrupper med henholdsvis mindre og større sosial og arvelig verdi. Eugeniske tanker og praksis kan spores helt tilbake til antikken. Platon mente at menn og kvinner av ideell fysikk og psyke burde få barn sammen. I Sparta ble nyfødte barn bedømt av et eldreråd, og svake eller sykelige barn ble drept.Galton (1998)
Nytidens eugenikk går tilbake til den britiske antropologen, statistikeren og forskeren Francis Galton. Galton var fetter av Charles Darwin og ble inspirert av dennes seleksjonsteori. Galton dokumenterte i 1869 at «genialitet» var arvelig.Galton (1869) Basert på slike resultater ble det skapt en økende bekymring om at menneskearten ville degenerere: Fordi samfunnet hjelper de syke og fattige, blir ikke deres uheldige egenskaper selektert bort. Tvert imot ville deres egenskaper spre seg, fordi de rike og høyt utdannede ofte var mer måteholdne og fikk færre barn. Darwin ga støtte til fetterens tanker i sin bok Descent of Man.Darwin (1871, f.eks. bd. I, s. 168)
Charles Davenport, professor ved Harvard, var en sentral person og påvirket sine studenter hvorav noen tok med seg ideer til Europa. I Sverige var Herman Lundborg sentral, i Norge Jon Alfred Mjøen og i Storbritannia Leonard Darwin.