Philip Toll Hill, Jr. (født 20. april 1927, død 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i . Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.
Karriere Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere, men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand Prix på Reims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans, sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.
thumb|left|Hill kjører for Ferrari i Tysklands Grand Prix 1962.
Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand Prix på Monza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.
Personlig liv Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track. I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer. Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.
I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas i California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.
Resultater Fullstendige Formel 1-resultater (Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde) År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Plass Poeng Jo Bonnier Racing Team Maserati250F Maserati250F1 2,5 L6 ARG MON NED 500 BEL FRA7 GBR 10. 9 Scuderia Ferrari FerrariDino 156 FerrariD156 1,5 V6 GER9 Ferrari246 Ferrari143 2,4 V6 PORDNA ITA3 MOR3 Scuderia Ferrari Ferrari246 Ferrari155 2,4V6 MON4 500 NED6 FRA2 GBR GER3 PORRet ITA2 USARet 4. 20 Scuderia Ferrari Ferrari246 Ferrari155 2,4V6 ARG8 MON3 500 NEDRet BEL4 FRA12 GBR7 PORRet ITA1 5. 16 Yeoman CreditRacing Team CooperT51 ClimaxFPF 2,5 L4 USA6 Scuderia Ferrari Ferrari156 Ferrari178 1,5 V6 MON3 NED2 BEL1 FRA9 GBR2 GER3 ITA1 USADNA 1. 34 (38) Scuderia Ferrari Ferrari156 Ferrari178 1,5 V6 NED3 MON2 BEL3 FRADNA GBRRet GERRet ITA11 6. 14 PorscheSystem Engineering Porsche804 Porsche753 1,5 F8 USADNS RSA Automobili Turismo e Sport ATS ATS100 ATS100 1,5 V8 MON BELRet NEDRet ITA11 USARet MEXRet RSA NC 0 Ecurie Filipinetti Lotus24 BRMP56 1,5 V8 FRANC GBR GER CooperCar Company CooperT73 ClimaxFWMV 1,5 V8 MON9 NED8 BELRet FRA7 GBR6 GERRet USARet MEX9 19. 1 CooperT66 ClimaxFWMV 1,5 V8 AUTRet ITA Anglo American Racers EagleT1G ClimaxFPF 2,8 L4 MON BEL FRA GBR NED GER ITADNQ USA MEX NC 0
Referanser
Litteratur Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.
Eksterne lenker
Offisielt nettsted for Phil Hill Phil Hill-profil på Formula1.com
Kategori:Formel 1-førere fra USA Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans Kategori:Personer fra Miami Kategori:Personer fra Santa Monica