Paragraf 121 i Norges Grunnlov er Grunnlovens endringsregel. Den regulerer hvordan Stortinget kan endre, fjerne eller tilføye noe til Grunnloven. Paragrafen stiller opp både materielle og prosessuelle krav til hvordan endring skal utføres.
Paragrafen har blitt benyttet mange ganger siden Grunnloven ble vedtatt i 1814, da som § 112. Se oversikt over grunnlovsendringer.
Prosessuelle krav Følgende prosessuelle krav må være oppfylt for at en endring, fjerning eller tilføyelse til Norges Grunnlov skal anses som gyldig: Forslag om endring må fremsettes på første, andre eller tredje Storting etter et nytt valg. Det vil si at forslag til endringer ikke kan fremsettes siste året i en stortingsperiode
Forslaget skal ved fremleggelse også kunngjøres offentlig Forslaget må godkjennes på første, andre eller tredje storting under neste stortingsperiode To tredjedeler av Stortinget må stemme for endring (såkalt kvalifisert flertall). To tredjedeler av Stortinget må være tilstede ved avstemning (dette følger av § 73) Ved vedtak skal endringen underskrives av stortingspresidenten og stortingssekretæren og oversendes til Kongen for offentliggjøring. Kongen har ikke vetorett slik han har for vanlige lovvedtak etter § 78.
Materielle krav Følgende krav til grunnlovsendringens innhold må være oppfylt for at endringen skal være gyldig:
Endringen må ikke motsi Grunnlovens prinsipper Endringen må ikke forandre konstitusjonens ånd
De materielle kravene gir ingen presise retningslinjer for hva som er innenfor kravene eller ikke. Ingen endringer av Grunnloven vedtatt av Stortinget har blitt ansett for å være i strid med disse kravene.
Paragrafens nåværende tekst
Eksterne lenker Paragraf 121 i Norges Grunnlov hos Lovdata
§ 121