«Birk i storm», eller moderne riksmål «Bjerk i storm» eller «Bjerken i storm», er et maleri av I. C. Dahl fra 1849. Bildet henger i Bergen Billedgalleri. Det har blitt hevdet at utganspunktet for bildet antakelig er en skisse av en bjerk som han laget i Måbødalen i 1826Knut Ormhaug Vestlandet: landskapsmaleriet fra Dahl til Tufta 1999 mens andre mener det stammer fra en blyantskisse fra en skog i utkanten av DresdenSørbø 1995
Bildet har vært eid av konsul J. A. Michelsen og senere statsminister Christian Michelsen.Andreas Aubert m.fl. Maleren Johan Christian Dahl : et stykke av forrige aarhundredes kunst- og kulturhistorie 1920
Bjerka som symbol thumb|I. C. Dahl: «Birk i storm», malt 1849, olje på papp, 21,3 × 18,1 cm, i The Metropolitan Museum of Art Bildet er et av Dahls mest kjente verk. Fra og med tiden med oppløsning av unionen med Sverige begynte enkelte å tolke bildet symbolsk, med bjerka som symbol for nasjonalstaten Norges standhaftighet i skiftende politiske vinderTommy Sørbø Norges nasjonalmalerier eller symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land.SNL Bjerk i storm Andreas Aubert beskrev bildet i 1920 som... «Det er høstligt. Himlen er mørk med jagende regnskyer. Her gren svaier, hvert blad dirrer under stormens grep. Men solen sender et mildt smil over den hvite stamme og over den glitrende løv. Det er ikke et træk som ikke er fuld natur, umiddelbar virkelighet. Og dog er det digt. Ingen med følelse ser det uten at digte videre. Usøkt, mere usøkt end Ruisdaels "Kirkegaard" bærer det symbolet i sig. Bjerken blir, lik Slindebjerken i Welhavens digt, et billede paa Norges liv med alt det fagre, som gror av den klippehaarde grund og kjæmper sig gjennem alle stormer.»Andreas Aubert m.fl. Maleren Johan Christian Dahl : et stykke av forrige aarhundredes kunst- og kulturhistorie 1920
I en radiotale fra London under krigen, da Norge nettopp hadde blitt okkupert av Nazi-Tyskland, brukte Jacob Stenersen Worm-Müller bjerka symbolsk «I. C. Dahls berømte bilde "Bjerk i storm", som Christian Michelsen eide, er ikke bare et symbol på landet, men det gir hver enkelt av oss vår oppgave. Nettopp i sverdtid og ulvetid gjelder det at vi som bjørka har røtter i Norges jord, hvor fattig den enn er, at vi klamrer oss til steingrunnen og kler den, utnytter hver minste revne og samler jordsmonn. Det gjelder å stå fast, så at stormen, om den raser i trekronen, bøyer stammen og flenger grener og skjelvende lauv, ikke feller treet. Det er slik Norge er bygd. At dette splittede, langstrakte landet under polarsirkelen, omgitt av steingrå holmer og skjær, som for en fremmed gjør et trøstesløst inntrykk, har kunnet oppdyrkes slik at vi i dag står i første rekke blant kulturnasjonene, gir oss en fortrøstning og et håp som ingen forbigående motgang, hvor dyp den enn i øyeblikket synes å være, kan ta fra oss»Jacob Stenersen Worm-Müller Vi selv og våre hjem Radiotale London, juni 1940. gjengitt i Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen Virksomme ord ]
Tommy Sørbø skriver i Norges nasjonalmalerier at i bildet «viser Dahl oss hvordan lys, vind og vær bølger gjennom trekronen og får bladverket til å skifte fargenyanser fra dyp blått via grønt og derfra til gyldengult og nesten hvitt. Nesten hvert av bladene er malt forskjellig fra de andre, samtidig som de er underlagt helheten. Med samme type motiv tar gjerne dagens rammebutikkmalere en bred, litt pjuskete pensel, dypper det i seig oljemaling og slenger et par hundre blader av gangen inn på lerretet (...) Dahls bjerkebilde forteller oss om naturens variasjon, mangfold og bevegelse.»
Liknende motiv
Referanser
Kategori:Malerier av J.C. Dahl Kategori:Malerier fra 1849