For de tre oldkirkelige trosbekjennelsene (symbolene) se Trosbekjennelse.

Kristne symboler er symboler som forekommer i kristendommen og uttrykker kristne ideer. Slike symboler omfatter særlig visuelle tegn og allegoriske bildeframstillinger i kirkekunst og kristen liturgi, men også for eksempel handlinger og hendelser.Denne artikkelen tar først og fremst for seg grafiske, visuelle og skulpturelle symboler; ikke idiomer, ordbilder og andre språklige symboler som å kalle kirken som «Kristi brud», Gud som «kilde» og lignende.

Symbolbruken i den tidlige kristendommen ble kun forstått av de som var med kirkefellesskapet. Etter at religionen ble lovlig i Romerriket gjennom Milanoediktet i år 313, ble symbolikken mer gjenkjennelig. Kristendommen har lånt vanlige symboler fra flere historiske perioder og mange geografiske områder.

Det mest sentrale symbolet innen kristendommen er korset. Andre viktige symboler er ulike fremstillinger av Jesu navn, symbolske fremstillinger av treenigheten eller personene som utgjør denne, symboler for sakramenter samt ulike symboler for viktige personer i kirkehistorien.

Kristne har stort sett ikke praktisert bildeforbudet i Det gamle testamentet. Likevel har tidlige jødekristne og enkelte moderne konfesjoner til en viss grad valgt å følge dette forbudet; de har dermed ikke tatt i bruk figurative bilder av respekt for og lydighet under dekalogens forbud mot avgudsdyrkelse og avgudsbilder.

Symboler for Gud Treenigheten Treenigheten er en sentral del av den kristne troen. Kirken brukte flere hundre år på å definere denne læren, og strevde også med å finne dekkende symboler som kunne uttrykke troen på den treenige Gud.Skottene, side 24

Vanlige symboler på treenigheten er blant andre et trekløverblad, et symbol som har vært i bruk helt fra oldkirken, og tre like gjenstander som fisker, lys og hjerter.Skottene, side 26

Øyet og trekanten left|50px|class=skin-invert-image

I middelalderen ble det vanlig å avbilde treenighetssymboler med geometriske figurer. Den vanligste av disse var en likesidet trekant. En slik trekant har tre sider som alle er like store, men er fremdeles en trekant. Dette skulle vise at treenigheten bestod av tre personer som var like, og fremdeles én.Skottene, side 24

I Bibelen finner man Guds øye beskrevet. Det viser at Gud er en kjærlig og barmhjertig gud som ser alt og alle. I senmiddelalderen begynte man å fremstille dette øyet inne i trekanten. Øyet i trekanten finnes også i en strålekrans og/eller som et øye plassert på toppen av en pyramide. Øyesymbolet, som ble vanlig i kirken fra 1500-tallet, skulle symbolisere Guds godhet, allmakt, allvitenhet og allestedsnærværelse.Skottene, side 31

Trikvetra 50px|left|class=skin-invert-image

Trikvetraen er et symbol med tre ovaler som er bundet sammen. Enkelte vil hevde at det er bygd opp av tre ichthys-symboler som er sammenvevd. Symbolet har vært i bruk siden 300-tallet.Skånberg, side 131 Symbolet finnes som graffiti i norske stavkirker, på mosaikkgulv hos de tidlige kristne og blant vikingene på De britiske øyer og i Skandinavia.Skånberg, side 111 og 183 Figuren er førkristen, men ble tidlig tatt i bruk som treenighetssymbol av kristne.Skånberg, side 108

Vann Vann er ikke et treenighetssymbol, men et symbol som brukes på alle de tre personene i treenigheten, og med samme betydning for alle tre personene. Både når vannet symboliserer Faderen, Sønnen eller Den hellige ånd, symboliserer vannet at mennesket får det evige livet i gave.Skottene, side 58 Vannet blir naturlig nok også knyttet til dåpen, der det er den fysiske delen av sakramentet, og i tillegg til i dåpen, kan vann blir brukt som symbol på renselse eller renhet.

Faderen mini|Guds hånd som dekor på fasaden på den anglikanske Guildfordkatedralen i Guildford i England. I Bibelen finner man flere symbolske skildringer av Faderen. «Himmelen» er en vanlig omskrivning for «Faderen» i Bibelen. Dette henger sammen med bildeforbudet, da det i den antikke jødedommen ikke bare ble ansett som forbudt å avbilde Gud, men også å si gudsnavnet. Man valgte derfor å omskrive dette, ofte til «himmelen».Skottene, side 27 Andre symbolske skildringer i Bibelen omfatter «lys», «ild», «klippe» og «kilde».Skottene, side 30

Hånden Guds hånd eller arm er blant de vanligste antropomorfismene i Bibelen, og det var også den eneste måten man turte å fremstille Faderen på i oldkirken. Ofte var hånden omgitt av en korsglorie, og den var åpen for å vise gavmildhet og skapermakt. Hånden viser også at Gud har velsignet menneskene.Symboler til bruk på stola - Den norske kirke. Lest 18. desember 2012 En annen vanlig antropomorfisme er øyet.Se avsnittet om øyet.

På tronen Å fremstille Faderen med full kropp ble ikke vanlig før på 1000-tallet. Han ble da oftest fremstilt som en gammel mann med krone, septer og rikseple, sittende på en trone. Dette er et bilde som er hentet fra en av profeten Daniels visjoner i Det gamle testamentet, og denne fremstillingen som hentet bilder fra samtidige konger i full regalia ble knyttet sammen med kirken, og da særlig pavens, krav på å være den sentrale maktinstans i samfunnet.Skottene, side 30-31

Sønnen Kors og krusifiks

Korset, som i dag er et av de mest kjente symbolene i verden, ble brukt som symbol fra den tidlige kristne tiden, men i forskjellige utforminger. Dette kan man se av de anti-kristne argumentene som blir sitert i Marcus Minucius Felix' (ca 150-270 e.Kr) Octavius i kapitlene IX og XXIX.ANF04. Fathers of the Third Century: Tertullian, Part Fourth; Minucius Felix; Commodian; Origen, Parts First and Second | Christian Classics Ethereal LibraryMarcus Minucius Felix snakker om Jesu kors slik vi kjenner det, og sammenligner det med objekter med en korsbjelke eller med en bedende mann med armene utstrakt(Octavius of Minucius Felix, chapter XXIX). Tidlig på 200-tallet hadde korset blitt så tett assosiert med Jesus at Klemens av Alexandria, som døde mellom 211 og 216, kunne bruke uttrykket τὸ κυριακὸν σημεῖον («Herrens tegn») for korset da han tok opp en tanke som var kjent så tidlig som i Barnabas' brev.

Denne tanken var at tallet 318 (med greske tall, TIH) i 1. Mosebok 14, 14 var et frampek (en «type») på korset (T, en rett påle med tverrbjelke står for 300) og Jesus (IH, de to første bokstavene i ΙΗΣΟΥΣ står for 18).Stromata, book VI, chapter XI - «They say, then, that the character representing 300 is, as to shape, the type of the Lord's sign, and that the Iota and the Eta indicate the Saviour's name» Hans samtidige Tertullian omtalte de troende kristne som crucis religiosi, dvs. «korsets hengivne».Archæology of the Cross and Crucifix - Catholic Encyclopedia. Lest 29. desember 2012Apology., chapter xvi.. Både i dette kapittelet og ellers skiller Tertullian klart mellom et kors og en stake. I boken De Corona, skrevet i 204, forteller Tertullian hvordan det allerede var tradisjon for kristne å tegne korstegn i pannen.«At every forward step and movement, at every going in and out, when we put on our clothes and shoes, when we bathe, when we sit at table, when we light the lamps, on couch, on seat, in all the ordinary actions of daily life, we trace upon the forehead the sign» (De Corona, chapter 3)

Selv om korset ble brukt i den tidlige kristendommen, dukket ikke krusifikset opp før på 400-tallet.Dilasser, Maurice. The Symbols of the Church (1999). Collegeville, MN: Liturgical Press, hardcover: ISBN 0-8146-2538-X Krusifikset er et av de mest sentrale symbolene i katolsk, ortodoks, anglikansk og luthersk sammenheng, mens man i reformerte kirkesamfunn ikke bruker det.Religion Library: Presbyterian and Reformed - Symbolism Dette henger sammen med at reformatorer som Johannes Calvin og Ulrich Zwingli tok sterk avstand fra all bruk av bilder. Reformerte vil se på avbildninger av Kristus som brudd på bildeforbudet,Are Pictures of Christ Unbiblical? - Reformed Online. Lest 5. desember 2012 og bruk av krusifikser vil i visse miljøer bli sett på som «katolsk».Is It OK to Wear a Crucifix? Christianity Today. Lest 5. desember 2012 Også i norsk lavkirkelig og frikirkelig sammenheng, der man ofte er konfesjonelle lutheranere, er det en utbredt skepsis til krusifikser.Skottene, side 41

Fram til 600-tallet var det vanlig å fremstille krusifikset med et korsfestet lam i stedet for Jesus, men fra slutten av 600-tallet var det kun Jesus som ble fremstilt. Det er to hovedtyper krusifiks: det romanske triumfkrusifikset der Kristus står frem som seierherre med kongekrone og det gotiske lidelseskrusifikset som viser en lidende Kristus med tornekrone. Nær vår tid blir krusifiksene ofte mer stiliserte og abstrakte.

Fisken

Av symbolene som ble brukt av de tidlige kristne, ser fisken ut til å ha vært den viktigste. Populariteten blant de kristne var i hovedsak på grunn av at det er et akrostikon der bokstavene i det greske ordet ἰχθύς viser til fem greske ord, som kort sier hvem de troende mente Jesus var: ", (Iēsous Christos, Theou Huios, Sōtēr), som betyr Jesus Kristus, Guds sønn, frelser.Maurice Hassett (1913). "Symbolism of the Fish". Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. Denne forklaringen blir blant annet gitt av Augustin i boken Civitate Dei<ref> Augustin. The City of God. Wikisource. XVIII, 23.</ref>, der han òg peker på at setningen ordene danner, , har 27 bokstaver, dvs. 3 x 3 x 3, noe som på denne tiden indikerte makt.

Alfa og omega

Bruken av den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet, alfa (α eller Α) og omega (ω eller Ω), stammer fra et utsagn av Jesus i Johannes' åpenbaring 1,8 og 21,6, der han sier «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.»

Monogrammer Staurogram

Staurogrammet, korsets monogram, fra ΣTAΥPOΣ som betyr «kors», eller Tau-Rho-symbolet, er dannet av en tau (T) og en rho (P) Staurogrammet ble først brukt som en forkortelse for det greske ordet for «kors» i de tidlige manuskriptene til Det nye testamentet som P66, P45 og P75, nesten som en nomina sacra.

Efrem syreren forklarte på 300-tallet de to forente bokstavene med at tau viser til korset, mens rho viser til det greske ordet for «hjelp», Βoηθια, som har den numeriske verdien 100, den samme som rho. På denne måten uttrykker symbolet tanken om at korset frelser. De to bokstavene kan også bli funnet hver for seg som symboler på tidlige kristne ossuarier: Tau ble regnet som et symbol på frelse på grunn av koblingen som ble gjort mot tegnet som i Esekiel 9,4 blir tegnet i pannen på de frelste, eller på grunn av at formen på Mose hender i 2. mosebok 17,11 former en tau. Rho kan referere til Kristus som Messias da Abraham, lest som et symbol på Messias, fikk Isak etter et løfte fra Gud da han var hundre år, og hundre er tallverdien til rho.

Symbolet ble senere også sett som en variasjon over chi rho-symbolet, og spredte seg i Vest-Europa på 4- og 500-tallet.

Chi Rho

Chi Rho blir lagd av å sette de to første (store) bokstavene chi og rho (ΧΡ) i det greske ordet «ΧΡΙΣΤΟΣ» (=Kristus) oppå hverandre på en måte som danner et monogram. Det var mye brukt i den tidlige kristendommen, og var symbolet til den romerske keiseren Konstantin I, som i vexillumet Labarum.

IH-monogram

Initialene til navnet Jesus på koiné-gresk, iota (Ι) og eta (Η), ble av og til satt sammen, eventuelt ble bokstavenes numeriske verdi, 18, brukt, som en velkjent og svært tidlig måte å symbolisere Kristus. Dette symbolet ble allerede beskrevet i Barnabas' brevBarn 9,8 «Tallet atten består av I (ti) og E (åtte) - der har du IEsus"» og av Klemens av Alexandria.

IX-monogram