Russefeiring

miniatyr|Fra russetoget i Arendal 17. mai 1977. miniatyr|Russ foran Slottet i Oslo 17. mai 2002. miniatyr|Fra russetoget i Arendal 17. mai 1977.

Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).

I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

Historie Etymologi og bakgrunn Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.

For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende:

Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.

I Norge Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.

I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.

Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.

I Danmark, Sverige og Finland miniatyr|Avgangselever fra gymnas på Færøyene, som låner mange tradisjoner fra Danmark, pynter seg i bunader og hvite russeluer.

Tradisjonen med å feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den første uken som første års studenter. Også i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den såkalte studenten, det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med bjørkeris i Danmark og Sverige.

Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Slike studentluer kalles studenterhue på dansk og studentmössa på svensk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren frem til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et oppsving de seinere tiårene. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

Dagens russ Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.

Bruk av farger miniatyr|venstre|Rødruss og blåruss i 17. mai-toget i Ålesund 2005. Rødruss er avgangslever fra videregående skoler med blant annet allmennfag (tidligere gymnas), blåruss elever med spesialisering innen økonomi (tidligere handelsgymnas). miniatyr|Grønnruss fra Jønsberg videregående skole i 17. mai-toget i Hamar i 2006. Grønnruss er elever fra videregående skole med studieretning naturbruk.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige: Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse. Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel. Opprinnelig var det service og samferdsel som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allmennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse. Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling. Grønnruss er elever som går på fag innen landbruk og naturbruk. Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var i 1960-årene avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført. Lillaruss er elever som avslutter 3-årig videregående utdanning, med fordypning i formgivningsfag. I likhet med grønnruss var også lillaruss opprinnelig svartruss. Gullruss er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge. I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.

Tidligere brukte farger Gulruss var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole. Hvitruss var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje. Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-årene har kunnet feire avslutningen som oransjeruss. Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.

miniatyr|Rødruss og blåruss fra Spjelkavik videregående skole iført russeluer og -dresser i Ålesund 17. mai 2005.

Bruken av grønt, og særlig av lilla, oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.

Russedrakter, -luer og -knuter I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige studentluene. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige russeknuter, det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som blotting og kidnapping av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod i 1940-årene. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell kokarde i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år. Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.

Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.

miniatyr|Russebil (1981, Narvik). miniatyr|Et bilde av Nesbrubussen «Galleriet 2015» viser hvor gjennomført enkelte busser kan se ut. Bussen vant også tittelen Årets Buss på Tryvann i 2015.

Russebiler, -vans og -busser De første russebilene

miniatyr|Den påkostede russebussen «Psycho» med sitt enorme lydanlegg fotografert på Tryvannshøgda i Nordmarka 10 km nordvest for Oslo sentrum i 2006. Tryvannsområdet er samlingsted for et stort, årlig russearrangement med festing utendørs.

Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også reklame. I 1950-årene ble åpne biler fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig fremkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.

Overgangen til russebusser og russevans