Sesongavhengig depresjon (SAD), også kjent som vinterdepresjon, er en stemningslidelse der personer som har en ellers normal psykisk helse i løpet av mesteparten av året opplever depressive symptomer i vinterhalvåret eller, sjeldnere, om sommeren, ^ Seasonal Depression can Accompany Summer Sun . Ivry, Sara. The New York Times. Hentet 06.09.2008 våren eller høsten, år etter år. I Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) er ikke SAD klassifisert som en egen stemningslidelse, men som en «spesifisering av depressiv lidelse».
National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.» Dersom tilstanden oppstår om sommeren, blir den ofte kalt omvendt sesongavhengig depresjon, og kan også omfatte forsterket angst. ^ Seasonal Affective Disorder by Mayo Clinic Det har blitt anslått at 1,5 til 9% av alle voksne i USA har SAD.
Det finnes mange forskjellige behandlinger for klassisk SAD (vinterdepresjon). Blant disse er lysbehandling med sollys eller sterkt lys, antidepressiva, kognitiv atferdsterapi, ionisert luft innendørs, og tilskudd av hormonet melatonin gitt ved riktig tidspunkt.
Symptomer
Symptomer på SAD kan bestå av vansker med våkne opp om morgenen, morgenkvalme, tendens til å forsove seg og til å overspise, især karbohydrater, hvilket igjen kan føre til vektøkning. Andre symptomer kan være mangel på energi, konsentrasjonsvansker og vanskeligheter med å fullføre oppgaver, og tilbaketrekking fra venner, familie og sosiale aktiviteter. Sammenlagt kan dette føre til den pessimistiske følelsen av håpløshet og mangel på glede som preger en person som lider av SAD.
Mennesker som lider av SAD om våren og sommeren, viser symptomer på klassisk depresjon, inkludert søvnløshet, angst, irritabilitet, nedsatt matlyst, vekttap, sosial tilbaketrekning, og redusert seksuallyst. I tillegg er mange ikke i stand til å takle at temperaturen øker om våren og sommeren.
Diagnostiske kriterier Ifølge kriteriene som er gitt i DSM-IV, anses ikke sesongavhengig depresjon som en egen lidelse. SAD nevnes som en «spesifisering av forløp» og kan brukes som en ekstra beskrivelse av sykdomsmønsteret hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse.
I DSM-IV må diagnostiseringen av denne sesongavhengige spesifikasjonen oppfylle fire kriterier: depressive episoder på et bestemt tidspunkt i året; forbedring eller en periode med mani/hypomani på en karakteristisk tid av året; dette mønsteret må ha vart i minst to år uten ikke-sesongrelaterte depressive episoder i den samme perioden; de sesongrelaterte depressive episodene må være tallmessig overlegne andre depressive episoder pasienten kan ha hatt i løpet av livet. Mayo-klinikken beskriver tre typer SAD, hver med sitt eget sett av symptomer.
Fysiologi Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt. SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i Finland (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%. Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.
Mange som har SAD, opplever at etter opphold i syden, så blir det bedre for en periode, før det faller til vinternivå igjen.
Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode. Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.
Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD, selv om dette har vært disputert. Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt. En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og nucleus suprachiasmaticus.
Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen. Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering. Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.
Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.
Vitamin D
Det foreligger tilstrekkelig forskning som viser at vitamin-D mangel kan føre til symptomer lik depresjon. Personer med depresjon har større sjanser for å ha vitamin D-mangel. miniatyr|UV-indeks og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge Siden det antas at vitamin D spiller en rolle i serotoninaktivitet, produksjon av mitokondrium, og produksjon av energi i mitokondrium har vitamin D-mangel og underskudd blitt knyttet til SAD.
For at kroppen skal kunne produsere vitamin D, er det flere elementer som må være tilstede:
UV-indeks må være over nivå 3 eller høyere, i fra august til mai er UV-index under nivå 3. En er nød til oppholde seg utendørs, en er statistisk mer innendørs, om høst, vinter og vår. En er nød til å være lett kledd, en er oftere hel dekket med klær for holde seg varm.
Om sommeren, ved soling produsere kroppen opp tilsvarende 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D per gang. . Det tar 2-4 uker fra en får vitamin D tilskudd, til en merker effekt av dette. Det vil ta 6-8 uker fra "sommernivået" faller til "vinternivå" etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.
Serotonin Serotonin, en nevrotransmitter kjent for sin rolle i å regulere humør, det også spiller en sentral rolle i utviklingen av sesongavhengig depresjon. Forskning tyder på at personer med SAD har vanskeligheter med å regulere serotoninaktiviteten i hjernen. Dette kan delvis knyttet til økte nivåer av SERT-proteinet (serotonintransportør), som er involvert i transporten av serotonin fra synapsekløften tilbake til presynaptiske nevroner. Høyere nivåer av SERT reduserer tilgjengeligheten av serotonin i hjernen, noe som kan føre til depresjon. En studie (17 av 40 med SAD) har viste at personer med SAD hadde høyere SERT-nivåer om vinteren, sammenlignet med person uten SAD.
Opprinnelse Mange arter reduserer aktivitetsnivået i vintermånedene i samsvar med at mindre mengder mat er tilgjengelig, og at det er vanskeligere å overleve i kaldt vær. Vinterdvale er et ekstremt eksempel, men også arter som ikke går i hi viser ofte endret adferd i løpet av vinteren. Det har blitt foreslått at SAD er en evolusjonstilpasning i mennesket; en variant eller rest av en dvalerespons fra fjerne stamfedre. Mat var sannsynligvis mangelvare i størsteparten av menneskets forhistorie, og et redusert stemningsleie og aktivitetsnivå i vintermånedene ville ha gjort mennesket mer tilpasningsdyktig ved at behovet for inntak av kalorier ble redusert. Overvekten av kvinner med SAD antyder at denne dvaleresponsen også kunne ha hatt noe å gjøre med regulering av reproduksjonen.
Hvis disse tolkningene er riktige, er ikke SAD en dysfunksjon eller lidelse, men snarere en normal og forventet respons på årstidene.
Behandling
Det finnes mange ulike behandlinger for klassisk vinterdepresjon:
Vitamin D tilskudd lysterapi ionisert luft kognitiv atferdsterapi Antidepressiva tilskudd av hormonet melatonin Det oppfordres at de som opplever depresjon tar kontakt med fastlege for oppfølging, før en starter behandling.
Vitamin D miniatyr I norsk helse litteratur er ikke vitamin D omtalt i forbindelse med depresjon. Da disse studien som har sett på dette ofte sett i kunstig begrensinger som var sette etter frykten som oppsto på 1950 tallet, og vitamin D var begrenset til det som en kun få av teskje av Tran. Per 2024 er offisielle maksimumsinnhold per anbefalt døgndose satt til 80 μg. Det er utfør noen studier på vitamin D og SAD, de fleste av disse er utført mindre vitamin D doser opp til 140 μg vitamin D (6k IE) daglig.
Det hypoteser at daglige dosere på 2500 μg vitamin D (100k IE) vil hjelpe, tilsvarende soling. Ved doser over 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D daglig er sideeffekter sannsynlig (det foreligger ikke noe anbefaling som tar høgde for vekt og fett prosent, eller andre predisposisjon), hovedsakelig Hyperkalsemi (høy kalsum nivå).
Serumnivå på 958,5 nmol/L (2,5 ganger gjeldene grense for vitamin D) har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250-1500μg/dag med normale kalsiumnivå. .
Lysterapi Endringer i dagslengden påvirker melatoninproduksjonen og SERT-proteinet (serotonintransportør), ha en effekt på de sesongmessige endringene i stemningsleiet hos de som lider av SAD. Dette tyder på at lysterapi kan være en effektiv behandling for SAD. I lysterapi bruker man en lysboks som avgir langt flere lumen enn en vanlig glødelampe. Man bruker hvitt lys på 10 000 lux, tilsvarende sollysets frekvensspektrum, blått lys med en bølgelengde på 480 nm på 2500 lux, eller grønt lys med en bølgelengde på 500 nm på 350 lux. Førstnevnte variasjon er den mest historisk sett foretrukne.
Lysterapi er effektivt med pasienten sittende på en foreskrevet avstand, vanligvis 30–60 cm, foran lysboksen med åpne øyne uten å stirre direkte på lyskilden i 30-60 minutter. En undersøkelse fra 1995 viste at grønt lys i doser på 350 lux påvirket melatoninproduksjonen like mye som lysterapi med 10 000 lux hos pasienter med vinterdepresjon. En studie publisert i mai 2010 foreslår at det blå lyset som ofte brukes i SAD-behandling kanskje bør erstattes med grønt eller hvitt lys. Det er viktig å finne en god timeplan for behandlingen. En undersøkelse har vist at opptil 69% av pasientene synes at lysterapi er upraktisk, og så mange som 19% slutter med behandlingen på grunn av dette.
Daggrysimulering har også vist seg å være effektivt;i enkelte studier har 83% av pasientene vist bedre respons på denne formen for lysterapi sammenlignet med andre former. I en sammenligning med effekten av luftionisering, viste hvitt lys seg å være 57% effektivt og daggrysimulering 50%. Pasienter som bruker lysterapi kan oppleve bedring allerede i løpet av den første uken med behandling, men resultatene er betydelig bedre når terapien fortsettes i flere uker. De fleste studier viser at behandlingen er virksom også uten at den brukes året rundt, men heller som en sesongmessig lysterapi som varer i flere uker inntil den naturlige lyseksponeringen er hyppig nok.
Lysterapi kan også være eksponering for sollys, enten ved å tilbringe mer tid utendørsBeck, Melinda. (01.12.2009) "Bright Ideas for Treating the Winter Blues". (Section title: "Exercise outdoors") The Wall Street Journal. http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703300504574567881192085174.html?mod=rss_Today% 27s_Most_Popular, eller ved hjelp av en datastyrt heliostat, et speil som reflekterer sollyset inn av vinduene i et hjem eller på et kontor.