thumb|Hovedpersonen Torstein Oksefot reiser til Norge, bekjemper hedenske troll, og kjemper sammen med kong Olav ombord på «Ormen Lange» (bildet).Tåtten om Torstein Oksefot (norrønt: Þorsteins þáttr uxafóts) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien begynner med Torsteins tilkomst og oppvekst på Island og avsluttes med dramatiske eventyr i Norge i kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 14 korte kapitler. Den er sammen med Tåtten om Orm Storolvsson beskrevet som «en fullstendig, men kort biografi som kan sammenlignes med fornaldersagaer som Orvar-Odds saga. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Norge og spesialiserer seg på drap på troll.»«a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as Orvar-Odds saga. The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway», fra Joseph Harris: «Þættir» i Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
Handlingen Torstein vokser opp sammen med den stumme moren Oddny og onkelen Torkjell Geitesson. Torsteins far er den norske handelsmannen Ivar som overvintret på Island, men ikke vedkjente seg farskapet. Som nyfødt overlever Torstein å bli satt ut i skogen for å dø - og gjenforenes ikke med moren før han er sju år gammel. Ti år gammel drømmer Torstein at han kommer inn til haugfolket og deltar i en kamp mellom to grupper på tolv menn: Brynjar og 11 andre rødkledte menn mot en gruppe av 12 blåkledte, ledet av Brynjars bror Odd. De rødkledte representerer den nye troen og må betale tributt i sølv til de blåkledte. Torsteins sverd viser seg å være det eneste som biter på de blåkledte, og han dreper dem alle. Som takk får han en gullring av Brynjar som kan helbrede morens stumhet. Ringen er hos ham når han våkner.
Torstein reiser til Norge for å finne faren, men blir først avvist. Han får imidlertid opphold og vennskap med Ivars slektning Styrkår. Sammen med Styrkår oppsøker Torstein en hel trollfamilie på «Heidarskogen» og dreper dem, etter at trollene først har drept kongens lendmann Brynjulv og nær seksti mann. Kampen med trollene er detaljert og utbrodert, og følges opp med et nytt hærtog mot det siste av trollene senere i fortellingen. Torstein blir kristen under kampen, og tar dåpen etterpå. Han blir både kongens venn og forsont med sin far.
Folketro står sterkt i beretningen. Det vises til en førkristen lov på Island at ingen skulle ha skipsstavn med dragehode på til havs; men om noen hadde det, måtte de ta det av når de nærmet seg land, for ellers kunne dragens grinende gap skremme opp landvettene.Ørnulf Hodne: Vetter og skrømt i norsk folketro, Cappelens forlag 1995, ISBN 82-02-15496-0 (s. 23)
Torstein får tilnavnet «Oksefot» av kongen i nest siste kapittel, under en styrkeprøve hvor han holder igjen en okses bakfot «slik at foten gjekk av med heile tjukklåret». Tåtten avsluttes med at Torstein vender hjem til Island, hvor han gifter seg med Styrkårs søster Herdis og får en sønn som han gir navnet Brynjar. Torstein forblir kong Olavs venn og stridsmann, og han dør sammen med kongen om bord på «Ormen Lange».
Kampen for troen som tema Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap, og helst den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter».Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» i Alvíssmál; nr 8 (1998) Det er også karakteristisk for slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder helt urealistiske elementer. Rowe har også pekt på at historien følger et kristent etisk handlingsmønster kjent fra evangeliene: hovedpersonen forlater sin familie for å følge «Kristusfiguren»: kongen. Det gis ingen økonomisk belønning for heltedåden; belønningen er å få kjempe og dø sammen med kongen.
Teksthistorie Teksten er kjent fra Flatøybok, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 1939, 1980 og 2003, sist som en del av Den større saga.skandinaviske-oversaettelser.netSnegle-Halle og andre småsoger. Omsett av Sveinbjørn Aursland. Samlaget, 1980. (Norrøne bokverk ; 34). ISBN 82-521-1834-8. Første utgave 1939 med tittel: Islandske småsogor, omsett av Johan Hovstad. Gjenutgitt i bd 3 av Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. ISBN 82-521-2423-2 Siste utgave på nynorsk ved Børge Nordbø i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Torstein nevnes også kort i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla, som deltaker i et hærfølge, og kan ha vært en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten, bærer preg av eventyr.Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
Referanser
Litteratur
Elizabeth Ashman Rowe. «Þorsteins þáttr uxafóts, Helga þáttr Þórissonar, and the Conversion þættir». Scandinavian Studies, nr 4, 2004
Eksterne lenker heimskringla.no, dansk fulltekst
Torstein Oksefot