Sylvi Haldorsen (født 1946) er en norsk geolog.
Liv og Virke I 1972 tok hun cand.scient.-graden ved Universitetet i Bergen.
Hun jobbet som forskningsassistent og amanuensis ved Norges landbrukshøgskole i perioden 1972–1980. Deretter var hun rådgiver ved Norges forskningsråd 1980–1986.
For forskerarbeidet sitt mottok hun i 1981 Reuschmedaljen fra Norsk geologisk forening, og i 1982 tok hun doktorgraden (dr.philos.) ved Universitetet i Bergen.
Fra 1989 til 2009 var hun professor ved Norges landbrukshøgskole.
Siden 1985 har hun også vært svært aktiv i International Union for Quaternary Research (INQUA), fra 1987 til 1995 som sekretær i INQUA Commission on Glaciations, og fra 1995 til 2003 som INQUAs generalsekretær. I årene 2002–2004 var hun medlem av vitenskapsrådet (scientific board) til International Geoscience Programme UNESCO/IUGS (IGCP); i 2004 var hun rådets leder. Fra 2004 til 2008 var hun visepresident i International Union of Geological Sciences (IUGS).
Haldorsens forskning har dreid seg om grunnvann og klimahistorie. Hun har arbeidet på det norske fastlandet, på Svalbard og i de senere år i det sørlige Afrika. Siden 2009 er hun professor emeritus ved institutt for geologi og er spesielt engasjert i internasjonale nettverk innen grunnvann og klimahistorie.
Privatliv Sylvi Haldorsen var gift med Knut Martin Haldorsen (1942–2024) og har to sønner.
Referanser
Kategori:Norske geologer Kategori:Norske geologiprofessorer Kategori:Professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen