William Martin Conway, 1. baron Conway of Allington (1856–1937), var en engelsk kunstkritiker, politiker, kartograf og fjellklatrer.
Bakgrunn og utdannelse Conway var sønn av pastor William Conway, senere kannik ved Westminster Abbey. Han ble utdannet ved University of Cambridge, hvor han studerte matematikk og ble en nær venn av Karl Pearson. Han ble interessert i tresnitt, kobberstikk og tidlige trykte bøker, en interesse som ble oppmuntret av universitetets bibliotekar, Henry Bradshaw. Fra 1880 finansierte Bradshaw Conways reiser til de viktigste bibliotekene i Europa, hvor Conway samlet materiale til History of the Woodcutters of the Netherlands in the Fifteenth Century (1884), den mest akademiske av hans tretti bøker.
Fjellklatring Som student foretok Conway omfattende klatreturer til Alpene, og ble i 1877 valgt inn i the Alpine Club. I 1881 utga han Zermatt Pocketbook, som ble modellen for en bokserie kalt Conway and Coolidge's Climbers' Guides, som han redigerte sammen med W. A. B. Coolidge. Conway ga også navn til mange fjell, så som Wellenkuppe, Windjoch og Dent du Requin.
I 1892 deltok han på en utforsknings- og fjellklatringsekspedisjon i regi av Royal Society, Royal Geographical Society og British Association. Han foretok i den anledning en bestigning av en sidetopp på Baltoro Kangri, og la krav på høyderekorden for fjellklatring med meter. Senere målinger har imidlertid revidert denne høyden til meter.
I 1896–97 utforsket han Spitsbergens indre. Året etter foretok han utforskning og oppmåling i Andesfjellene i Bolivia, og besteg Sorata () og Illimani (). Han gjorde også et forsøk på Aconcagua (), men måtte stoppe bare 20 meter under toppen. Han utforsket også Tierra del Fuego og gjorde et forsøk på å bestige Sarmiento. Ved Paris-utstillingen i 1900 ble han tildelt gullmedalje for fjelloppmålinger, og i 1905 grunnleggermedaljen fra Royal Geographical Society. Han var leder for Alpine Club fra 1902–04 og ble den første lederen i Alpine Ski Club da den ble grunnlagt i 1908.
Akademisk karriere Fra 1882 til 1885 var Conway foreleser ved Cambridge University. Fra 1884 til 1887 var han professor i kunst ved University of Liverpool, og fra 1901 til 1904 professor i kunst ved University of Cambridge. Han ble slått til ridder i 1895 for hans innsats i kartleggingen av av fjellkjeden Karakorum tre år tidligere.
Politisk karriere Conway hadde vært involvert i politikk over lengre tid, og vanket i begge de to store partiene, angivelig på jakt etter et ridderskap og et baroni, og han fikk etterhvert begge. Han ble valgt inn som konservativt parlamentsmedlem for Combined English Universities i 1918. Han ble sittende til 1931, da han ble adlet som Baron Conway of Allington, av Allington i Kent.
Conway var først generaldirektør for Imperial War Museum og en bestyrer for National Portrait Gallery. Hans samling av fotografier dannet grunnlaget for Conway-biblioteket ved Courtauld Institute of Art i London. Han var også ansvarlig for restaureringen av Allington Castle.
Familie Men han reiste rundt og besøkte kunstgallerier i Italia i 1883 møtte Conway Katrina, det eneste barnet til Charles Lambard fra Augusta i Maine, USA, som bygde Chesapeake and Ohio Railway, og stedatter av Manton Marble, en investor og tidligere redaktør og eier av New York World. Conway var allerede forlovet med Rose Shakespear, men han brøt denne forlovelsen, tilsynelatende av religiøse årsaker, og giftet seg med Katrina i Marbles hjem, 532 Fifth Avenue i New York, den 10. juni 1884. Understøttet av Katrinas familie flyttet paret til Park Street i London, hvor deres eneste barn, Agnes Conway, ble født 2. mai 1885. I 1924 innledet Conway et forhold til Monica Hadow, en skilt kvinne han arbeidet sammen med og som var førtifire år yngre enn han, men forholdet tok slutt da hun giftet seg på nytt i 1930. Da hans kone Katrina døde 22. november 1933, testamenterte hun sin eiendom, inkludert Allington Castle, til deres datter, men Conway fortsatte å bo der og i Westminster. Den 17. november 1934 giftet han seg med Iva, datter av Daniel Christian og enke etter Reginald Lawson, av Saltwood Castle. Han døde 19. april 1937, 81 år gammel, på Empire Nursing Home, Vincent Square, London, og en minnegudstjeneste ble holdt 23. april i kirken St. Margaret's i Westminster. Hans tittel opphørte ved hans død. Hans autobiografi fra 1932 hadde tittelen Episodes in a Varied Life, mens The Sport of Collecting fra 1914 forklarte hans lidenskap for samling av kunstverker, fotografier og lignende. For en biografi se The Conways av Joan Evans.
Bibliografi Om kunst History of the Woodcutters of the Netherlands in the Fifteenth Century, 1884 Early Flemish Artists, 1887 The Literary Remains of Albrecht Dürer, 1889 The Dawn of Art in the Ancient World, 1891, om kaldeisk, assyrisk og egyptisk kunst Early Tuscan Artists, 1902 Art Treasures of Soviet Russia, 1925 Giorgione as a Landscape Painter, 1929
Om fjellklatring og reiser Climbing and Exploration in the KaraKoram Himalayas, 1894 The Alps from End to End, 1895 The First Crossing of Spitsbergen, 1897 The Bolivian Andes, 1901 Aconcagua and Tierra Del Fuego: A Book of Climbing, Travel and Exploration, 1902 No Man's Land, a History of Spitsbergen from its discovery in 1596 to the beginning of the Scientific Exploration of the Country, 1906 Mountain Memories, 1920
Referanser
Kilder Peter H. Hansen, ‘Conway, (William) Martin, Baron Conway of Allington (1856–1937)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
Eksterne lenker
Arkivmateriale relatert til William Martin Conway på UK national Archives
Kategori:Britiske fjellklatrere Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer Kategori:Britiske baroner og baronesser Kategori:Personer fra Rochester i Kent