«Honey Pie» er en sang av The Beatles fra deres dobbel-album The Beatles (White Album) fra 1968. Den var skrevet av Paul McCartney, men på vanlig vis kreditert Lennon/McCartney. Produsent var George Martin.
Til tross for likheten i tittelen har sangen ingenting med en annen Beatles-sang å gjøre: «Wild Honey Pie».
Sangen er en direkte hyllest til britisk music-hall stil, slik rockegruppen Slade gjør tilsvarende med sin sang «Find Yourself A Rainbow», og teksten handler om en berømt skuespillerinne, kjent som den hyperkarismatiske Honey Pie, og hennes elsker som ønsker at hun skal komme tilbake til ham i England. Premissene om at en beskjeden kjæreste ber for at hans kjæreste skal komme tilbake, er ikke ulikt typiske sangtekster fra fortidens populærsanger fra musikkhallene. For å skape illusjonen av gammel, nostalgisk sang er det lagt på skrapinger fra en 78-plate til åpningen.
McCartney skrev sangen til sin framtidige kone, Linda Eastman, som representerer Honey Pie-skikkelsen. McCartney spurte egentlig om Eastman, som hadde suksess i USA som fotograf, om å Sail across the Atlantic / To be where you belong og komme til ham i England.
Charles Manson hadde en annen tolkning, feilslått som hans øvrige, at teksten betydde at The Beatles ville at han skulle komme til England slik at en rasekrig kunne begynne. Se også «Piggies».
I 1977 lagde John Pizzarelli sin versjon av sangen for albumet Our Love is Here to Stay. Denne coverversjonen hadde en arrangement for storband ved Don Sebesky som tydelig demonstrerer sangens røtter til music-hall-tradisjonen.
Den kanskje merkeligste versjonen ble fremført av Dom DeLuise i spillefilmen Sextette fra 1978, som inkluderte komisk steppdansing på et piano.
Barbra Streisand spilte inn låten for albumet What About Today? (1969).
Musikere og instrumenter Paul McCartney – piano, solovokalist John Lennon – sologitar, rytmegitar George Harrison – seksstrengers bassgitar Ringo Starr – trommer George Martin – klarinettarrangement Harry Klein – klarinett
«Honningblomst» med Øystein Sunde
Øystein Sunde ga ut en norsk coverversjon med tittelen «Honningblomst» i september 1970 på debutalbumet 1001 fnatt (CBS S-64183).Spinner Records – Medium: 1001 fnatt – Øystein Sunde (september 1970) Sundes skrev selv den norske teksten som har omtrent samme tema som originalen; den hander om hvordan man har det følelsesmessig når man er veldig forelsket.Sunde, Øystein (1972) Viser uten slips. Gyldendal Norsk Forlag; Oslo. ISBN 82-05-05301-4 s. 5 – 7 Noter og tekst ble publisert i bøkene Viser uten slips (1972) og Kjekt å ha–1 (1990).Sunde, Øystein (1990). Kjekt å ha–1. Ex Libris Forlag AS: Oslo. ISBN 82-7384-274-6 s. 32/33
På denne innspillingen deltok:
Øystein Sunde: vokal, akustisk gitar Wiggo Elisenberg: saksofon, klarinett Carl Morten Iversen: bass Espen Rud: trommer
Referanser
Kategori:Britiske sanger Kategori:The Beatles-sanger Kategori:Sanger skrevet av Lennon/McCartney Kategori:Sanger fra 1968 Kategori:Barbra Streisand-sanger