Eurovision Song Contest 2013 var den 58. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Malmö i Sverige etter at Loreen vant Eurovision Song Contest 2012 med sangen «Euphoria». Dette var femte gang Sverige arrangerte Eurovision Song Contest, og konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2013. Alle sendingene ble sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder.

I alt deltok 39 land, en nedgang fra 42 året før. Blant annet trakk Bosnia-Hercgovina og Portugal seg. Det samme gjorde Slovakia og Tyrkia, som fremdeles står utenfor konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet året før.

Konkurransen ble vunnet av Danmark og Emmelie de Forest med sangen «Only Teardrops». Dette var danskenes tredje seier, etter tidligere å ha vunnet med Grethe og Jørgen Ingmann i 1963 og Olsen Brothers i 2000. Aserbajdsjan ble nummer to, mens Ukraina endte på tredjeplass. Like bak kom Norge på fjerdeplass. Norges representant var Margaret Berger og elektronikalåten «I Feed You My Love», skrevet av Karin Park og låtskriverduoen Robin Lynch og Niklas Olovson. Dette var Norges beste plassering i konkurransen siden seieren med Alexander Rybak fire år tidligere.

Sendingene ble fulgt av 103 millioner tv-seere, hvorav finalen hadde 64 millioner seere.

Bakgrunn venstre|miniatyr|Konkurransen ble holdt i Malmö Arena, en arena med kapasitet på rundt 13 000 tilskuere. Etter seieren med Loreen og «Euphoria» i Baku året før, var det Sverige som hadde arrangørrettighetene for 2013-konkurransen. 8. juli 2012 kunngjorde den svenske allmennkringkasteren Sveriges Television (SVT) at Eurovision Song Contest 2013 skulle arrangeres i Malmö Arena i Malmö. Dette var femte gang konkurransen ble arrangert i Sverige, etter at landet også arrangerte finalene i 1975, 1985, 1992 og 2000. Det var dessuten andre gang konkurransen fant sted i Malmö; byen var også vert for Eurovision Song Contest 1992.

Flere svenske byer, blant annet Stockholm, Göteborg og Malmö, meldte sin interesse for å bli vertsby. Året før hadde aserbajdsjansk fjernsyn brukt nærmere 400 millioner norske kroner på å arrangere konkurransen, og flere land – blant annet Sverige og Norge – ønsket å tone ned arrangementet for å redusere kostnader. SVT la derfor konkurransen til Sveriges tredje største by, og til Malmö Arena, som var noe mindre enn arenaene årene før.

SVT valgte «We Are One» (vi er ett) som konkurransens slagord, og det grafiske uttrykket besto av en sommerfugl i ulike farger. Sommerfuglen ble valgt fordi den representerte noe bittelite som kan starte store og kraftfulle bevegelser. Et lite vingeslag fra en sommerfugl kan starte en orkan – et fenomen kalt sommerfugleffekten. Det grafiske uttrykket og logoen var laget av Göteborg-firmaet Happy F&B.

Offisielle sponsorer var det svensk-finske teleselskapet TeliaSonera og det tyske kosmetikkselskapet Schwarzkopf. Øvrige sponsorer var sminkeprodusenten IsaDora cosmetics, dagligvarekjeden ICA og firmaet Tetra Pak.

SVT ga programlederjobben til komiker Petra Mede. Hun ledet alle tre sendingene alene, og dette var første gang på 18 år at det kun var én programleder i Eurovision Song Contest. Forrige gang dette skjedde, var i Dublin i 1995, da journalisten Mary Kennedy ledet sendingen alene.

Deltakere EBU fortsatte konseptet med to semifinaler og finale, og til sammen 39 land meldte seg på konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet i 2012, da konkurransen ble arrangert i nabolandet Aserbajdsjan som Armenia har et anstrengt forhold til. Slovakia, Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Portugal trakk seg fra konkurransen. Den tyrkiske kringkasteren TRT mente poengsystemet med kombinerte jury- og telefonstemmer er urettferdig, mens de tre andre landene trakk seg av økonomiske årsaker. Portugal deltok igjen fra 2014. Hverken Tyrkia eller Slovakia har deltatt i konkurransen siden, og Bosnia-Hercegovina har bare deltatt i 2016.

Seks land var direktekvalfisert til finalen: vertslandet Sverige og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 33 landene ble fordelt på de to semifinalene før finalen. Av de 33 semifinalistene kvalifiserte 20 seg til finalen, slik at til sammen 26 land konkurrerte i finalen.

Loddtrekning til semifinalene Semifinalistene ble delt inn i fem grupper basert på stemmemønsteret de siste ni årene. Deretter ble landene i hver stemmegruppe fordelt på de to semifinalene gjennom en loddtrekning som holdt i Malmö rådhus 17. januar 2013. Dette ble gjort for å reduserte effekten av nabo- og diasporastemmer, slik at ingen land skulle klare å kvalifiserte seg til finalen utelukkende på nabostemmer. Norge og Danmark ble imidlertid på forhånd plassert i hver sin semifinale. Bakgrunnen var at SVT forventet mange fans og besøkende fra hvert av de to nabolandene, og av logistikkhensyn ønsket derfor kringkasteren å fordele dem på hver sin semifinale. Danmark ble trukket til å delta i semifinale 1, mens Norge endte opp i den andre semifinalen på torsdag. EBU plasserte også Israel i semfinale 2, etter ønske fra den israelske delegasjonen. Bakgrunnen var at semifinale 1 kolliderte med en nasjonal helligdag i Israel.

De øvrige 30 semifinalistene ble delt inn i fem stemmegrupper, utarbeidet av det tyske selskapet Digame. 16 land ble fordelt på semifinale 1, mens 17 land ble fordelt på semifinale 2. Under loddtrekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de finaleklare landene skulle stemme i.

Gruppe 1Gruppe 2Gruppe 3Gruppe 4Gruppe 5

Startrekkefølgen I motsetning til årene før ble ikke startrekkefølgen avgjort med loddtrekning. I stedet ble landene trukket til å delta i enten første halvdel av startfeltet, eller i siste halvdel av startfeltet. Deretter avgjorde SVTs produsenter den endelige startrekkefølgen. Dette ble gjort for å gjøre showene mer spennende, og for å sikre at alle bidragene hadde en sjanse til å skille seg ut. Med loddtrekning risikerte en at flere lignende sanger i sjanger og tone kunne følge like etter hverandre, men nå kunne produsentene lage en mer variert rekkefølge. Produsentene fikk imidlertid ikke plassere vertslandet. Sveriges startnummer ble avgjort ved loddtrekning under EBUs delegasjonsmøte 18. mars 2013. Dette ble gjort for å unngå spekulasjoner og anklager om favorisering av vertslandet.

Det nye systemet fikk blandet mottakelse fra fans, presse og deltakende kringkastere. Blant annet fryktet fans og presse at produsentene skulle få for mye makt, og at enkelte land og bidrag skulle bli favorisert. Tross skepsisen er denne ordningen fremdeles i bruk i dag.

Den endelige startrekkefølgen i semifinalene ble offentliggjort 28. mars 2013. Etter hver av de to semifinalene var det en felles pressekonferanse med de ti landene som kvalifiserte seg til finalen. Under pressekonferansen ble det avgjort med loddtrekning hvilken halvdel av finalen de ti finalistene skulle opptre i. De fem store landene hadde en tilsvarende trekning under en pressekonferanse 15. mai 2013. Den endelige startrekkefølgen i finalen ble bestemt av showets produsenter 17. mai 2013, etter at alle finalistene var klare.

Avstemning Dette året innførte EBU en del endringer i poengberegningen til hvert land. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres 50/50 av en fagjury og telefonstemmer. Men fra dette året av skulle alle de fem jurymedlemmene i hver fagjury rangere alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. Slik fikk en dermed en full juryrangering fra første- til sisteplass; tidligere skulle juryen bare lage en topp ti-liste. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land nå skulle produsere to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng. Tidligere ble poengene beregnet ut fra juryens topp ti og seernes topp ti.

Sendingene De tre sendingene ble alle sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder. I den første semifinalen tirsdag 14. mai deltok 17 land, mens 18 land deltok i den andre semfinalen torsdag 16. mai. Fra hver semifinale kvalifiserte de ti beste landene seg til finalen lørdag 18. mai. I finalen deltok til sammen 26 land: 20 fra semifinalene, de de fem store økonomiske bidragsyterne (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og vertslandet Sverige.thumb|Emmelie de Forest vant konkurransen for Danmark. Her fra generalprøven før finalen. Hvert bidrag ble introdusert med en liten postkort-film som viste artistene i sine respektive hjemland. Målet var å rette oppmerksomheten mot artisten, og ikke vertslandet som hadde vært vanlig årene før. Konkurransens logo var en sommerfugl, og sommerfuglen dukket opp mellom bidragene og før og etter reklamepausene.

Den svenske sangeren og skuespilleren Sarah Dawn Finer dukket opp i små forhåndsinnspilte sketsjer under alle tre sendingene. I sketsjene spilte Finer rollen som Lynda Woodruff, en småvulgær «EBU-ansatt» med bred, engelsk aksent og store vansker med å uttale svenske ord og landnavn som Aserbajdsjan. Finer dukket også opp på scenen som seg selv, rett før avstemningen i finalen. Der sang hun ABBA-sangen «The Winner Takes It All».

Fotballspilleren Zlatan Ibrahimović, som selv er fra Malmö, dukket også opp i finalen – i en forhåndsinnspilt video der han ønsket seerne velkommen til hjembyen sin. Eric Saade, som representerte Sverige i konkurransen i 2011, var reporter fra artistenes green room under finalen.

Resultater Fra den første semifinalen kvalifiserte Estland, Danmark, Russland, Ukraina, Nederland, Litauen, Belarus, Moldova, Irland og Belgia seg. Dette var første gang siden 2004 at Nederland klarte å kvalifiserte seg til finalen.

I semifinale 2 kvalifiserte Aserbajdsjan, Finland, Malta, Island, Hellas, Armenia, Ungarn, Norge, Georgia og Romania seg. Med dette var hele Norden i finalen for første gang på fire år. Alle de tidligere jugoslaviske landene røk ut i semifinalene, og dermed gikk finalen av stabelen uten Albania eller et eneste land fra det tidligere Jugoslavia. Dette var første gang siden 1985 at denne regionen ikke var representert i en finale.

Før konkurransen var Danmark, Norge, Nederland, Sverige og Russland de største favorittene til å vinne. Like foran finalen var fremdeles Danmark den klare favoritten til å vinne, med Norge, Ukraina og Aserbajdsjan like bak. Veddemålsbyråene skulle vise seg å ha helt rett. Danmark vant konkurransen, mens Aserbajdsjan ble nummer to, Ukraina nummer tre og Norge nummer fire. Danmark fikk til sammen 281 poeng, inkludert åtte tolvere. Norge ga imidlertid Danmark bare 7 poeng, mens vertslandet Sverige fikk Norges tolver. Dette var Danmarks tredje seier i konkurransen.

Den norske fagjuryen Hvert deltakerland hadde en jury bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen, eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur. Den norske juryen besto av: sangeren Suzanne Sumbundu, sanger og gitarist Henning Solvang, artist Martine Furulund, D'Sound-vokalist Simone Eriksrud og Minor Majority-keyboardist Harald Sommerstad. Den norske juryen hadde Sverige som favoritt, mens vinnerlandet Danmark bare kom på tiendeplass. Dette var juryens topp ti: 1. Sverige, 2. Nederland, 3. Malta, 4. Frankrike, 5. Hellas, 6. Belgia, 7. Moldova, 8. Italia, 9. Romania og 10. Danmark. miniatyr|Margaret Berger under prøvene i Eurovision Song Contest.

Norges bidrag