Liu Bannong (kinesisk: 劉半農, født 1891 i fylket Jiangyin i provinsen Jiangsu i Kina, død 1934 i Beijing), også kalt Liu Fu (劉復), var en kinesisk lingvist, dikter, oversetter og litteraturkritiker.
Fra 1912 bodde han i Shanghai og i 1917 flyttet han til Beijing. Der arbeidet han for tidsskriftet 新青年 (Xin Qingnian, La Jeunesse) og var med i 4.-mai-bevegelsen. I 1920 dro han til London for litteraturstudier, og i 1921 til Paris, der han tok doktorgrad i 1925. Samme år vendte han tilbake til Kina og begynte å undervise i fonetikk ved Pekinguniversitetet.
Hav var en av de første som gikk ut mot bruken av klassisk kinesisk i litteraturen og gikk inn for dagligtalen (baihua) i stedet. Han gikk også nye veier i diktningen. Han anses å ha skapt det kinesiske feminine pronomen and ta (她), som bare dukker opp i skriftspråket, og som han tok i bruk i sine dikt. Bruken ble popularitert av sangen Jiao Wo Ruhe Bu Xiang Ta (教我如何不想她 «Si meg hvordan jeg kan få henne ut av mine tanker»), en «landeplage» i 1930-årenes Kina. Teksten var skrevet av ham, og melodien av Yuen Ren Chao.
Han engasjerte seg dessuten for et enhetlig nasjonalspråk (guoyu 國語).
Liu samarbeidet med Li Jiarui (李家瑞) med å kompilere Songyuan Yilai Suzi Pu (宋元以來俗字譜 «Folkespråksskrifttegn benyttet fra Song- og Yuandynastiene og fremover»). Verket utkom i 1930, og skulle bli et nøkkelverk ved stansdardiseringen av forenklet kinesisk skrift.
Noen andre verker 揚鞭集 (Yangbian ji), 1926 瓦釜集 (Wafu ji), 1926 初期白話詩稿 (Chuqi baihua shigao), 1933
Referanser
Litteratur Eugen Feifel: Moderne Chinesische Poesie. Georg Olms Verlag, Hildesheim 1988. Michel Hockx: Questions of Style: Literary Societies and Literary Journals in Modern China, 1911-1937. BRILL, 2003.
Eksterne lenker http://www.chinapoesy.com/XianDaiAuthor1e4bda05-4d37-46f0-8f26-2f9814e8c9f5.html
Kategori:Kinesiske lingvister Kategori:Kinesiske diktere Kategori:Kinesiske oversettere Kategori:Personer fra Wuxi