Abu al-Hasan 'Ali ibn 'Abd al-Rahman ibn Ahmad ibn Yunus al-Sadafi al-Misri (, født ca. 950 i Fustat, død 31. mai 1009) var en viktig egyptisk muslimsk astronom og matematiker,Ivan van Sertima, Egypt: Child of Africa, s. 337.Science & Technology in the Islamic World - s. 77Science in Medieval Islam: an illustrated introduction by Howard R. Turner - s. 65Eternal Egypt. Ibn-Yunus El-Falaky . hvis verk er kjent for å være forut for sin tid, for å være basert på grundige beregninger og for å hensynta detaljer.

Krateret Ibn Yunus på månen er oppkalt etter ham.

Astrologi Innen astrologien er han kjent for sine forutsigelser og for å ha forfattet Kitab bulugh al-umniyya, som tok for seg stjernen Sirius' heliakiske oppstigninger og om forutsigelser vedrørende disse ukedager etter de dager som det koptiske kalenders år startet på.

Astronomi Ibn Yunus' mest kjente verk innen islamsk astronomi, al-Zij al-Kabir al-Hakimi (ca. 1000), var en håndbok med astronomiske tavler som omfattet svært nøyaktige observasjoner, mange av dem oppstilt etter bruk av meget store astronomiske instrumenter. Ifølge N. M. Sverdlov var Zij al-Kabir al-Hakimi «a work of outstanding originality of which just over half survives».N. M. Swerdlow (1993), "Montucla's Legacy: The History of the Exact Sciences", Journal of the History of Ideas 54 (2): 299-328 .

Yunus uttrykte slutningene i sitt zij uten matematiske symboler,Complete Dictionary of Scientific Biography, 2008 men Delambre anførte i sin oversettelse fra 1819 av de hakemittiske tabeller at to av Ibn Yunus' metoder for å fastsette tiden fra solare eller stellare altituder var ekvivalente til de trigonometriske identitet David A. King, 'Islamic Math and Science', Journal for the History of Astronomy, Vol. 9, p.212 identifisert i Johannes Werners 1500-talls-manuskript om koniske seksjoneriner. Disse anses nå som en av Werners formlwe, og var essensielle for utviklingen av prostafereser og logaritmer flere tiår senere.

Ibn Yunus beskrev 40 planetariske konjunksjoner og 30 måneformørkelser. Han beskrev for eksempel nøyaktig de planetariske konjunsjoner som fant sted i året 1000 som følger: En konjunksjon av Venus og Merkur i Gemini, observert på den vestlige himmel: De to planeter var i konjunksjon etter solnedgang om kvelden [søndag 19. mai 1000]. Teden var om lag åtte ekvinoktiske timer etter middag søndag ... . Merkur var nord for Venus og deres latitudeforskjell var en tredel av én grad.

Moderne kunnskap om planetenes stilling bekrefter at hans beskrivelse og hans beregning av distansen som en tredels grad er ekstakt. Ibn Yunus' observasjoner om konjunjsner og eklipser ble benyttet i Richard Dunthornes og Simon Newcombs respektive bereggninger qv månens sekulære akselerasjoner.Raymond Mercer (1994), 'English Orientalists and Mathematical Astronomy' in The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in 17th-Century England, p.198

Pendulum Nyere encyklopaedier and popular accounts har gjentatt påstanden at Ibn Yunus benyttet et pendulum for tidberegninger, til tross for at det lenge har vært kjent at dette skyldes en feilaktighet fra 1684 av den saviliske professor i astronomi ved Oxford og arabisteb Edward Bernard.

Verker az-Zij al-Kabir al-Hakim Kitab al-bulugh umniyya al-ʿuqūd walsuʿūd fī awsāf al-ʿūdUlrich Wegner: Afrikanische Saiteninstrumente. Staatliche Museen Preußischer Kulturbesitz, Berlin 1984 (= Veröffentlichungen des Museums für Völkerkunde Berlin, Neue Folge 41, Abteilung Musikethnologie, V), ISBN 388609-117-1, S. 150.

Referanser

Eksterne lenker (PDF version)

Ibn Yunus Biography

Kategori:Astrologer Kategori:Arabiske astronomer Kategori:Arabiske matematikere Kategori:Middelalderfilosofer Kategori:Artikler i astronomiprosjektet Kategori:Personer fra Kairo Kategori:Islamske middelaldermatematikere Kategori:Matematikere på 900-tallet Kategori:Matematikere på 1000-tallet Kategori:Astronomer på 900-tallet Kategori:Astronomer på 1000-tallet