thumb|Utstein Gard thumb|Nærbilde av husene med klosteret i bakgrunnen Anders Schanche Rettedal og hans kone eier og driver Utstein Gard. De overtok garden 1. januar 2012 som ellevte generasjon.
Klostergarden er en lokal merkevare med utspring i Utstein Gard på øya Utstein (Klosterøy) i Rogaland, Norge. Utstein kloster, som er Norges eneste bevarte middelalderkloster, ligger midt i gården, men er en separat eiendom.
Klostergarden er en merkevare i markedet – med tydelig profil, historiefortellinger knyttet til klosteret og produktlinjer, og det har vært et formelt varemerke registrert hos Patentstyret siden 2007.
Historie for gården Utstein Utstein omtales som kongsgård for Harald Hårfagre i Haraldskvadet, diktet av Torbjørn Hornkløve omkring år 900. Teksten lyder i oversettelse: «De utfordret den djerve - som lærte dem å flykte - østmennenes hersker som bor på Utstein.».Oversatt fra den norrøne teksten med støtte i den engelske oversettelsen i R. D. Fulk 2012, 'Þorbjǫrn hornklofi, Haraldskvæði (Hrafnsmál)' in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings' Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 91. Historikerne heller mot at Vestlandet var Harald Hårfagres maktbase i tiden omkring slaget i Hafrsfjord på slutten av 800-tallet. Utstein var én av fem kongsgårder på Vestlandet som blir nevnt i Snorre Sturlassons saga om Harald Hårfagre i Heimskringla, sammen med Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim.
Arkeologiske funn viser aktivitet på Utstein fra steinalder, jernalder og vikingtiden. Funnmaterialet tyder på at Utstein var et handelssted med internasjonale forbindelser gjennom hele middelalderen.
Bygningene og området har opp igjennom tidene blitt brukt allsidig og har vært både høvdingsete, kongsgård for blant annet Harald Hårfagre, kloster og herregård. Selve klosteret sies i boka om Utstein Kloster og Klosterøyas historie å være bygd fra 1257 av, da Magnus Lagabøte hadde hele Ryfylke i len, før han ble kronet til konge av Norge i 1261 sammen med sin far, Håkon Håkonsson. Klosteret var et maktsentrum og store gardparter over hele Rogaland var eid av klosteret. Om klosteret i bruksperioden - se egen artikkel om Utstein kloster.
Etter reformasjonen Klosteret opphørte ved innføringen av reformasjonen i Norge (1536/37), da klosterets eiendommer ble inndratt til den danske kongen. I 1537 fikk Trond Ivarson klosterets gods som et len. Han var forpliktet til å ta vare på klosterbrødrene.
Anlegget sto ubebodd i lengre tid og forfalt. Familien Frimann overtok klostergodset i 1700. Karen Frimann og Magrethe de Fine eide gården sammen fra 1707. de Fine kjøpte klosterkirken i 1724. Da hun døde gikk kirken og hennes eierdel til Karen Frimann og Johan Garmann. Koret i kirken ble overført til staten i 1899.
Utstein har vært slektsgård siden 1700 (i slekten Frimann, Garmann, Schanche og Rettedal). Klosteret var våningshus for garden helt frem til 1933. Det er på denne historiske grunnen matproduksjonen fra Utstein Gard skjer i dag.
Matproduksjon Da Christopher Garmann (1720-1779) overtok slektsgarden i 1749, ble bygningene satt i stand og sterkt forandret. Han var sterkt opptatt av saueavl. Utstein Gard hadde da 120 sauer, men Garmann interesserte seg også for import av finullet engelsk sau og skrev en avhandling om tiltak til saueavlens forbedring. Spesielt anbefalte han sauehold på øyene, der det ikke er rovdyr, mens kystklimaet er mildt, med vegetasjon egnet for sauefôr. I tillegg mente Garmann at saltinnholdet i tangen virket sykdomsforebyggende for sauene. Garmann forsynte sauebønder i Stavanger amt og Bergen stift med avlsdyr, og regnes som den første i Norge som la om til helårsbeitende besetning.
Gården er nå på 1700 mål, av dette er 450 mål dyrket areal. Den er i aktiv drift med rundt 450 vinterfôrede sauer og 1400 slaktegriser, inkludert utegående griser, samt ca. 30 ammekyr.
Lammene og kyrne beiter i det særegne kulturlandskapet rundt klosteret. Landskapet er preget av mange hundre års beitebruk og det har vært kultivert jord her siden åkerbruket slo igjennom på Norge for 4500 år siden. Åpne flater omkranset av karakteristiske steingjerder har gitt et typisk, historisk kystlandskap.
Fredet kulturmiljø Garden ble fredet i 1999 under kulturminneloven som Utstein kulturmiljø. Det fredede området dekker totalt et areal på om lag 2500 dekar og omfatter hele garden, Klostervågen og Fjøløysundet, samt en sone på inntil 220 meter fra land i sjøen utenfor. Formålet med fredingen var å sikre og ivareta det særpregede kulturmiljøet og beitemarkene på Utstein. Det sies i forskriften om fredingen at området har særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg.
På garden er det et gardsutsalg i et renovert sjøhus fra 1850-1859. Sjøhuset ble i 2019 nominert til EU Mies Award - en pris for samtidsarkitektur.
Litteratur Eilert G. Schanche: Utstein kloster, Livet på den gamle Slektsgården 1973 Rennesøy kommune, Rogaland: Forskrift om freding av Utstein kulturmiljø Eldbjørg Haug med flere: Utstein Kloster og Klosterøys historie, 2005.
Eksterne lenker
Utstein Gard Fredningsaken
Referanser
Kategori:Gårder i Rogaland Kategori:Byggverk i Stavanger Kategori:Fredede kulturmiljøer