thumb|Gerhard Munthe: Illustrasjon til Glymdråpa i Harald Hårfagres saga, fra 1899. Glymdråpa er et skaldekvad formet som en hyllest til en konge.
Navnet er på gammelnorsk Glymdrápa. Ordet glym betyr våpengny (våpenlarm eller våpenstøy). Dråpa var en verseform som ble brukt i den norrøne skaldediktningen, der det var stilt krav til formen på diktet.
Forfatteren av Fagrskinna mente at Glymdråpa ble laget av Torbjørn Hornkløve.Joahn Schreiner: Fagrskinna : en norsk kongesaga, 1972, side 29 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=27&searchText=hornklove
I noe som kan være et senere tillegg, er kongen navngitt til å hete Harald.Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 10: "The attraction of including this stanza, with its naming of Haraldr (9/4), in Haralds þáttr is understandable, but, like stanza 3, there is the strong suspicion that this verse is an addition to the ‘original’ poem." Dersom kvadet omhandler Harald Hårfagre, kan det være fra slutten av 800-tallet eller tidlig 900-tall.Flere mener av deler av Glymsdråpa omhandler slaget i Hafrsfjord. Dateringene av slaget varierer mye, - for eksempel Claus Krag mente i 2000 at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.(Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild).
Om diktet Diktet er skrevet i dróttkvætt som var vanlig verseform for skaldene i hyllingsdikt til sine konger. Bare syv vers og to versedeler er bevart, hovedsakelig i Heimskringla (Haralds Hårfagres saga). Glymdrápa er det eldste hyldningsdiktet for en norsk konge (konungsdrápa) som er bevart. Det innviklede skaldespråket, gjør diktet vanskelig tilgjengelig, og referansene er vanskelige å tolke.Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927 . https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd. Fidjestøl, Bjarne. Det norrøne fyrstediktet. Vol. 11. Alvheim & Eide, 1982 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=0&searchText=fyrstedikt.
Diktet slik det vanligvis framstilles, er satt sammen av Finnur Jónsson. Han ordnet bruddstykkene i innbyrdes orden. Kun deler av diktet er bevart. Bruddstykkene finnes i:For tolkninger av detaljene se for eksempel Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 5 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd. En mer detaljert opplisting med henvisning til spesifikke håndskrifter finnes i Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 7f - se https://journals.lub.lu.se/anf/article/download/11620/10297. Snorre Sturlasons Heimskringla, som inneholder strofene 1-2 og 4-8. Snorre Sturlasons Edda har vers 3, og deler av strofene 2 og 5. Fagrskinna har strofene 3-5. Gunnlaug Leivssons saga om Olav Tryggvason (Oláfs saga en mesta) inneholder strofe 8 og 9, men bare i håndskriftene i Flatøybok. Samme sted siteres også fra strofene 3-5.jamfør også Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 1 (side 51), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
Haralds þáttr i Flatøybok (fra ca. 1387 til 1395) er alene om å ha med avslutningen på diktet (om Harald), men uten å si at det tilhører Glymdråpa. Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side "In Flateyjarbók stanza 9 is not named as part of Glymdràpa, but merely ascribed to Þórbjprn." Se den norrøne teksten etter Flatøybok her: https://heimskringla.no/wiki/Haralds_%C3%BE%C3%A1ttr_h%C3%A1rfagra. Carl Christian Rafns danske oversettelse av Haralds þáttr er her, men det er ikke fra versjonen i Flatøyboka: https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Harald_Haarfager_(C.C.Rafn).
Hele diktet er ikke bevart, siden en drápa skal ha minst 20 vers.Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 54 og 56 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd. Anne Holtsmark mente at diktet er satt sammen i avsnitt på to og to strofer som hører sammen. Med dette som utgangspunkt drøftet hun hvilke strofer som kan mangle.Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 55 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
Det er diskutert om strofe 3 og slutten av strofe 9 hører hjemme i det opprinnelige diktet, eller om de er senere tillegg.Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 10: "there is the strong suspicion that this verse (nummer 3) is an addition to the ‘original’ poem". og "The attraction of including this stanza, with its naming of Haraldr (9/4), in Haralds þáttr is understandable, but, like stanza 3, there is the strong suspicion that this verse is an addition to the ‘original’ poem."
Det er også uvisst i hvilken grad diktet er bevart som det var opprinnelig.Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 5: ""we should perhaps regard the textual tradition of a skaldic verse as part of the text itself. It is my contention that, in the case of Glymdrápa, we find signs that not merely the named participants in the transmission of this text — its 'author’, its medieval anthologist and its modern editors — but also the unknown scribes responsible for the copying of each of the manuscripts, have all been part of a continuing process of interpretation and intervention as the poem has moved from its supposedly oral origins into textual form and then through medieval redaction and modern scholarly interpretation."
Diktet er ikke lett å oversette til moderne norsk. Oversetterne kan velge å oversette ord for ord, eller lage en tekst som får med seg hovedinnholdet slik oversetteren tolker den.
De bevarte delene av diktet I Finnur Jónssons danske oversettelse, noe fornorsket lyder Glymdråpa:https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1) For drøfting av hver enkelt strofe se Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 54 og 56 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd. Bjarne Fidjestøl: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 73ff - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=77&searchText=Glymdr%C3%A5pa.
1. Fyrsten, alltid heftig vred på ufredsstiftere, hadde en kamp på heia, før krigeren bega seg, storslått i sine foretak som han er, på skip til kamp.Etter Finnur Jónsson: Hilmir réð á heiði, hjaldrseiðs, þrimu, galdra óðr við œskimeiða ey vébrautar, heyja, áðr gnapsólar Gripnis gnýstœrandi fœri rausnarsamr til rimmu ríðviggs lagar skíðum.
2. Den krigerske tyve-avstraffers skare lot kampgnyet buldre på ulvenes vei (heia), før enn den for fiendenes farlige kriger førte forstavnens prektige drage og andre skip ut på sjøen.Etter Finnur Jonsson: Gerði glamma ferðar gný drótt jǫru Þróttar helkannanda hlenna hlymræks of trǫð glymja, áðr út á mar mœtir mannskœðr lagar tanna rœsinaðr ok rausnar rak vébrautar nǫkkva Bjarne Fidjestøl (Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 78 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick) mente at meningen i den første delen av verset er: Kamphirdas (valkyrienes) larmande Odin, dvs. krigaren, som sende tjuvar til Hel, gjorde larm, dvs. kriga, over den tutande ulveflokks veg, dvs. heia.
3. Den bleke (hvitmalte) skips kraftige rydder lot, enda i barndommen, i gunstigste øyeblikk skipene sette ut på sjøen.Etter Finnur Jonson: Hrjóðr lét hæstrar tíðar harðráðr skipa bǫrðum bǫ́ru fáks ens bleika barnungr á lǫg þrungit.
4. Stormen drev skipet nordfra således at skjoldbæreren førtes dér om bord til kamp mot to konger, og de meget raske fyrster hilste hverandre med pileskudd uten ord til å innlede kampen; de røde skjoldenes klang var tilstrekkelig.Etter Finnur Jonson: Þar svát barsk at borði, borðhǫlkvi rak norðan, hlífar valdr til hildar, hregg, dǫglinga tveggja, ok allsnœfrir jǫfrar orðalaust at morði (endisk rauðra randa rǫdd) dynskotum kvǫddusk.
5. Kongen hadde en kamp med krigerne, hvor pilene svirret i valkyrjens drønn - de røde sår spydenes blod, da krigerne segnede livløse for kongen i skipets forstavn; sverdet runget rasende mot skjoldene; (sverds)eggfargeren vant seier.Etter Finnur Jonson: Háði gramr, þars gnúðu, geira hregg við seggi, (rauð fnýsti ben blóði) bryngǫgl í dyn Skǫglar, þás á rausn fyr ræsi (réð egglituðr) seggir - æfr gall hjǫrr við hlífar - hnigu fjǫrvanir (sigri).
6. Krigeren underkastede seg land og folk sør for havet; kongen var hårsinnet i kampen; og fyrsten, vant til (å bære) skrekkehjelmen, lot, modig som han var, den framstormende lindehjort (skipet) bindes til pælene foran landet.Etter Finnur Jonson: Grennir þrǫng (at gunni) gunnmǫ́s fyr haf sunnan (sá vas gramr) ok gumnum (geðharðr) und sik jǫrðu, ok hjalmtamiðr hilmir holmreyðar lét olman lindihjǫrt fyr landi lundprúðr við stik bundinn.
7. Den mektige folkekonges skares mørkblanke sverd bet krigerne - de svungne øksers hese klang trivdes, sperrene klirret -, da Gøternes fiende vant seier. De skutte spyds klang hadde lytt høyt henover de motfylte menns nakker.Etter Finnur Jonson: Ríks (þreifsk reiddra øxa rymr; knǫ́ttu spjǫr glymja) svartskyggð bitu seggi sverð þjóðkonungs ferðar, þás (hugfyldra hǫlða) hlaut andskoti Gauta (hǫ́r vas sǫngr of svírum) sigr (flugbeiddra vigra). Steinar Schjøtt har omdiktet vers 7 til (Snorres kongesagaer, fra Harald Hårfagres saga, til nynorsk ved Steinar Schjøtt, 1996, side 39 - https://www.nb.no/items/4a8ebb37477c3a09563674fc6cc45c3f?page=105&searchText=slagdjerve.): Om var av økseslaga, Ulande spjuta svirra, mektige tjodkonungs menner Fekk mørk-eggja sverd til å bita, Den gongen han tokst med gautom, Den gjæve sigervinnar, og songen av våpna sjoga slagdjerve menn om nakken Hallvard Tveiten har omdiktet vers 7 til (Hallvard Tveiten: Norrøne skaldekvad : Frå norrønt i nynorsk gjendikting, 1966, side 17 - https://www.nb.no/items/0ddf616d6ab4ede60c574d77f749d320?page=17&searchText=glymsdr%C3%A5pa) Ulte ofte økseklang, klirrande oddar svirra, mektig landdrotts malmmenn storleg vættte blodstong. Sigersæl han stridde gautefienden staute, høge sverdgnall høyrdest om hugfulle gnallmenns skallar.
8. Den meget kloke gavmilde fyrste lot føre mange skjold opp i havbygden; - sjøkrigeren hadde vunnet seier på fastlandet; i forveien hadde Skottenes hele mengde måttet flykte fra landet for den kraftmodige kriger.Etter Finnur Jonson: enfergir bar margar margspakr (Niðar varga lundr vann sókn á sandi) sandmens í bý randir, áðr fyr eljunprúðum allr herr Skota þverri lǫgðis eiðs af láði lœbrautar varð flœja.
9. Der vil ikke komme noen andre for gavmildheten berømte kongebårne under solens høye stol (himmelen; det vil si på jorden) ypperligere enn du Harald.Etter Finnur Jonson: Kømrat yðr né œðri annarr konungmanna gjǫfli rœmðr und gamlan gnapstól, Haraldr, sólar.
Tolkninger