Samisk språkhistorie, historien til samisk, går tilbake til det finsksamiske urspråket, i lag med de østersjøfinske språka.
Det finsksamiske urspråket
Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det uralske språkområdet før uralerne kom i kontakt med baltiske og germanske jordbrukere.
Lydendringar
Det rekonstruerte lydsystemet Det er mulig å rekonstruere dette vokalsystemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir de rekonstruerte formene presentert med det finsk-ugriske lydalfabetet, IFA i parenteser):
Korte vokaler Lange vokaler Høy i ʉ u iː uː Mid e o eː oː Lav æ a (ɑ)
Vokalsystemet i finsk har endret seg relativt lite, sammenlignet med utgangspunktet:
Vokaler Diftongerte lange vok. Høy i ü (y) u ie yö (yø̯) uo Mid e ö (ø) o Lav ä (æ) a (ɑ)
Nordsamisk, på sin side, har fått et femvokalsystem (et seksvokalsystem, med fremre /á/ i noen dialekter), og flere diftonger:
Vokaler Diftongerte lange vok. Høy i u ie uo Mid e o ea oa Lav a
For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet:
Lab Alv Pal Retr Vel p t k tʃ c s ʃ ʂ δ (ð) δ´ (ðʲ) v j m n nʲ ŋ l lʲ r
Moderne samisk har et konsonantsystem som skiller seg lite fra utgangspunktet:
Lab Alv Pal Retr Vel Far p t k c č (ʈʂ) s š (ʂ) h ϑ/δ (θ/ð) v j m n ń (nʲ) ŋ l l´ (lʲ) r
Moderne finsk, på sin side, har gått gjennom flere endringer, og har mistet både palatale og retroflekse konsonanter:
Lab Alv Pal Retr Vel Far p t/d k s h v j m n ŋ l r
Endringer i vokalsystemet
Ur-samisk-finske høye korte vokaler
Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:
finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning purra borrat *pure- ete, bite tuli dolla *tule- eld ulko- olgo- *ulko- ute- purje borjjas *purješ segl putki boska *puč̣ke røyr puhua bossut *pušo- snakke tuntea dovdat *tumte- kjenne kutea gođđat *kuδe gyte lukea lohkat *luke- lese, rekne usko osku *usko- tru kusi gožža *kunśe piss
I eldre finske lånord i samisk ser vi samme vokalendringa: kumma < gopmi «under, spøkjelse», kuitenkin < goitge «likevel», kuva < govva «bilete», mutka < mohkki «sving», murhe < moraš «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: kunnia > gudni «ære», kuru > gurra «søle», muistaa > muitit «hugse», mutta > muhto «men», runko > ruŋku «stamme», surkea > surgat «ynkeleg», uhata > uhkidit «truge».
Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:
finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning nimi namma *nime namn silmä čalbmi *śilmɑ̈ auge ilma albmi *ilmɑ luft, himmel pilvi balva *pilve sky pistää bastit *pis-tɑ̈- stikke kire- garas *kiri- stram, hard ikä jahki *ikɑ̈ alder, år kiro garru *kirɑ hard liki lahka *liki nær miniä mannji *mińɑ̈ svigerdotter rinta raddi *rintɑ bryst viti vahca *viče
I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: hinta > haddi «pris», silta > šaldi «bru», viha > vašši «hat».
I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: pila > billi «spøk», pistää > bistit «stikke», tila > dilli «tilstand», kirja > girji «bok», kirkko > girku «kyrkje», hirmu > hirbma «ofseleg», ilma > ilbmi «luft», ihme > imaš «under, rar», itää > ihtit «spire», niska > niski «nakke», risti > rista «kross», sitkeä > siŧkat «seig».
Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:
finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning kynsi gazza *künče negl, klo yskä aski *üskɑ hoste, bryst ydin ađa *üδem kjerne pyrkiä bargat streve etter syksy čakča *śükśi haust syli salla *süli fang
I gamle lånord har vi samme lydovergang syntyä > šaddat «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:
pysyä > bissut «forbli», kypsyä > giksat «bli mogen», hylätä > hilgut «forkaste», ymmärtää > ipmirdit "forstå.
Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.
Ur-samisk-finn midtre korte vokaler
Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding mennä mannat *mene- gå lehti lasta *lešte blad veri varra *vere blod pelätä ballat *pele- frykte pestä bassat *pese vaske tehdä dahkat *teke- gjere vene fanas *veneš båt keski gaska *keske midt elää eallit *elɑ̈- leve mela mealli *melɑ åre, finne keino geaidnu *kejno veg, måte petäjä beahci *pečɑ̈ furu kesä geassi *kesɑ̈ sommar kertaa geardi *kertɑ gong neljä njeallje *ńeljɑ̈ fire
Ur-finsk-samisk *e blir til a i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til een i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.
I eldre lånord blir *e til ea, uavhengig av vokalen i andre stavinga: terve > dearvvas «sunn», meri > mearra «hav», kerjetä > geargat «rekke, nå», henki > heagga «ande», heittää > heaitit «kaste, slutte», leski > leaska «enkje», neuvo > neavvu «råd», selkä > sealgi «rygg».
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding koski guoika *kośke stryk lohi luossa *loše laks onki vuogga *oŋke fiskekrok soida čuodjat *śoje- ringe solmu čuolbma *śolme knute tohtia duostat *tošte- våge tosi duohta *tote sann koskea guoskat *koske røre sormi suorbma *sorme finger kota goahti *kota telt, hytte oksa oaksi *oksa grein torua doarrut *toro- slåss kotka goaskin *kočka ørn loma loapmi *loma opnimg noita noaidi *nojta heks, trollmann oiva oaivi *ojva hovud olka oalgi *olka skulder torjua doarjut *torjo- hindre
Ur-finsk-samisk *o blir til uo i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til oa i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.
I eldre lånord blir *o til oa, uavhengig av vokalen i andre stavinga: pohja > boaššu «botn», toimi > doaibma «handling», hoppu > hoahppu «travelheit», loppu > loahppu «slutt», oppia > oappat «lære», osa > oassi «del», sopia > soahppat «høve».
Ur-samisk-finn korte lave vokakar
Utviklingen av ur-finsk-samisk *ä er også avhengig av vokalen i neste stavelse.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding käsi giehta *käte hand käki giehka *käke gauk jää jiekŋa *jɑ̈ŋe is pälvi bievla *pɑ̈lve barmark kärsiä gierdat *kɑ̈rte- å li väki viehka *wɑ̈ke folk; ganske mykje äimä áibmi *ɑ̈jmɑ̈ nål järvi jávri *jɑ̈rvɑ̈ innsjø väylä fávli *vɑ̈vlɑ̈ (skips)lei lämsä lávži *lɑ̈mśɑ̈ lasso häme sápmi *šɑ̈mɑ̈ Tavastland, Sameland sappi sáhppi *sɑ̈ppɑ̈ galle päivi beaivi *pɑ̈jvɑ̈ dag, sol nälkä nealgi *nɑ̈lkɑ̈ svolt
Der vokalen i andre stavinga var *e ble *ä til ie, mens *ä foran *ä i andre stavinga vart til á. Noen enkeltord (som beaivi, nealgi) fikk rotvokal ea trass i at vokalen i andre stavinga var *ä.
Ur-finsk-samisk *a skiller seg fra *ä ved at den alltid blir til uo, uavhengig av vokalen i andre stavelse.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding kala guolli *kɑlɑ fisk pato buođđu *paδo dam palaa buollit *pɑlɑ bit para- buorre *pɑrɑ- god seisoa čuožžut *śɑnśɑ- stå sata čuohti *śɑtɑ hundre tanner duottar *tɑnter fjell, vidde kantaa guoddit *kɑntɑ- bere kaimaa guoibmi *kɑjmɑ namnebror, kamerat jalka juolgi *jɑlka fot marja muorji *mɑrjɑ ber rauta ruovdi *rɑvtɑ jarn heinä suoidni *šɑjnɑ høy halla suoldni *šɑlnɑ frost, tåke ajaa vuodjit *ɑjɑ- køyre valka- vuolgit *vɑlkɑ- dra
Ur-finsk-samiske lange høye vokaler
Ur-finsk-samisk lang *i og *u blir kort i og u i samisk.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding viisi vihtta *vīte fem piiri birra *pīre ring, om kiinteä gitta fast (szén) čitna śīne kol kuulla gullat *kūle- høyre juoda juhkat *jūke- drikke muu+mpi nubbi *mūmpa annan kuunnella guldalit *kūle- høyre på kuusi guhtta *kūte seks soutaa suhkat *sūke ro
Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler
Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres i både samisk og finsk, *ē til ie, og *ō til uo. Merk at f.eks. estisk ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det keel, leem, meel, noor, soon.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding kieli giella *kēle språk liemi liepma *lēme (kjøtt)kraft mieli miella *mēle sinn nɛŕ (mdv) nierra *nēre kinn niellä njiellat *nēle- svelgje tuomi duopma *tōme hegg suoltaa čuoldit *ćōlta- skilje suomu čuopma *sōmu fiskeskinn nuori nuorra *nōre ung nuoli njuolla *nōle pil suoni suotna *sōne (blod)åre vuolla vuollat *vōle- høvle
Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse
I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, e, o, ä, a.
finsk nordsamisk urfinsksamisk tydingpilvi balva *pilve tuntea dovdat *tumte- käsi giehta *kēte pato buođđu *pɑδo toruma doarrun *toro+mɑ ulompi olgut *olgᴖ̄mbᴖ̄ setäni čeahcán śeč̣ɑ̈me kantanut guoddán kɑntɑ+me päivänne beaivvádat pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ parannus buorádus pōrɑ̇̄mdus
Endringer i konsonantsystemet
Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor.
Lab Alv Pal Retr Vel p t k ć č s ś š δ δ´ v j m n ń ŋ l l´ r
Ordinitiale konsonanter
Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives b, d, g i nord-, lule og sørsamisk):
finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding pilvi balva *pilve sky tuntea dovdat *tumte- kjenne käsi giehta *kēte hand mieli miella *mēle sinn nuori nuorra *nōre ung niellä njiellat *ńēle- svelgje liemi liebma *lēme (kjøtt)kraft rinta raddi re̮ntē bryst viisi vihtta *vīte fem juoda juhkat *jūke- drikke
To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig sibilantane og affrikatane.
finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning heinä suoidni šɑjnɑ høy (tørt gress) syli salla süle fang silmä čálbmi śilmɑ øye solmu čuolbma knute sontu cuožža
Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt opp på denne måten:
mini|venstre|Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere)
Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på h i finsk har h i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.
Utvikling av konsonantene i mellomposisjon
Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av stadievekslingssystemet.
Kronologisk sammenfatning
Kvalitative endringer
1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda] *i, *ü > *ḙ *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ 2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå] *e > *ɛ, *o > *ᴖ *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ 3. *e > *e̮ / _ C e̮ *være > *ve̮re̮, 4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre] *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮ 5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen] *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ
Ytre samisk språkhistorie
Samisk ble skriftfesta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter ungarsk, kommet, finsk og estisk. De første tekstene var religiøse tekster på pitesamisk.
Utviklingen av skriftspråk for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter andre verdenskrigene fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i 1948, deretter sørsamisk og lulesamisk, og til slutt nordsamisk for Norge, Sverige og Finland i 1979.
Kilder Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: The Uralic languages. Description, history and foreign influences. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278. Korhonen, Mikko: Johdanto lapin kielen historiaan. Helsinki: SKS. Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11). Sammallahti, Pekka 1998: The Saami languages. An introduction. Karasjok: Davvi girji
Eksterne lenker Álgu – samisk etymologisk ordbase
Kategori:Samiske språk * Kategori:Norsk språkhistorie Kategori:Finsk språkhistorie