miniatyr|Hyderabad med den omstridte provinsen Berar i nord. Kart fra 1903 Hyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad.

Under nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system.

Ved Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat.

Etymologi miniatyr|Staten hadde sitt navn fra byen Hyderabad. Moskeen Charminar, som her vises i et fotografi av Deen Dayal fra 1880, ble reist i 1591, like etter byens grunnleggelse Staten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet haidar, som betyr «løve». Leddet bad betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen».«Hyderābād», i John Everett-Heath: Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2010.

På norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som Hyderabad og Berar, der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er Hans høyhet nizamens besittelser.

Siden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man Hyderabad (Deccan) for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India.

Naturgeografi miniatyr|Landskap i Hyderabad miniatyr|Den kunstige innsjøen Osman Sagar ble til i 1922 ved oppdemming av elven Musi Staten Hyderabad lå på Deccanplatået i det sentrale India. Den hadde tidlig i sin historie tilgang til havet i øst, men mistet denne etterhvert som nizamen måtte avstå områder til britene. Dermed ble Hyderabad en innlandsstat, helt omsluttet av Britisk India, bortsett fra en kort grense med fyrstestaten Bastar i nordøst. Spredte eksklaver lå inne i Britisk India, særlig i vest, og tilsvarende fantes det britisk-indiske enklaver inne i Hyderabad.

Landskapet er høyest i nordvest ved Aurangabad, med en høyde på over 600 meter over havet, og lavest ved Kurnool i sørøst, på det laveste omkring 245 meter over havet. Elvene renner her fra nordvest mot sørøst, der de munner ut i Bengalbukta.«Hyderabad State», Imperial Gazetteer of India, bind 13, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 227f.

Landet var geografisk delt i to regioner, Marathwada og Telangana, av elvene Manjira og Godavari. Nord og vest for elvene har berggrunn av flombasalt (trapp) og landet er preget av åser, berg og klipper og rik vegetasjon. Her var det godt jordbruksland, velegnet til dyrking av hvete og bomull. I landet sør og øst for elvene var det berggrunn av granitt og kalkstein, med mindre vegetasjon, mest spredt buskskog. Her var jorden bedre egnet til dyrking av ris. I berggrunnen fantes det forekomster av diamanter, gull, kull og jernmalm.«Hyderabad State», Imperial Gazetteer of India, bind 13, s. 232.

Godavari med Manjira og andre sideelver var viktigste elvesystem i nord. I sør var Krishna med sideelver viktigst. Strekninger av denne elven utgjorde landets sørgrense. Landet hadde få naturlige innsjøer, men ved oppdemming ble noen større innsjøer skapt til bruk for irrigasjon. Den viktigste av disse var Pakhal Lake.«Hyderabad State», Imperial Gazetteer of India, bind 13, s. 229.

Klima Klimaet i området har tre årstider: en varm årstid fra februar til mai, en regntid fra juni til september og en mildere årstid fra oktober til januar. Gjennomsnittstemperaturen lå på 27 °C. I hovedstaden Hyderabad var gjennomsnittstemperaturen i januar 22 °C, i mai 33 °C, i juli 27 °C og i november 23 °C. Nedbøren lå på mellom 762 mm og 813 mm i årsgjennomsnitt. Det meste av nedbøren kom med den sørvestlige monsunen mellom juni og oktober.«Hyderabad State», Imperial Gazetteer of India, bind 13, s. 234.

Demografi

Hyderabad var den mest folkerike av fyrstestatene på det indiske subkontinent og hadde i 1901 dobbelt så mange innbyggere som den nest største staten, Mysore. Folketallet ble påvirket av hungersnød fra 1876 til 1878, i 1897 og 1900. I tillegg til uår gjorde også pest og kolera innhogg i befolkningen.

Folketellingene i 1911 og 1921 viste en stor nedgang i folketallet. Forklaringen kan delvis ligge i usikre folketellingsmetoder, men en økt dødelighet på grunn av epidemier spilte også inn. I årene 1918 til 1919 herjet en influensapandemi, ellers kjent som spanskesyken, i India. Hyderabad ble rammet i oktober 1918. Landet tapte liv i influensaepidemien.Asok Mitra: India's Population. Aspects of Quality and Control. Volume 2, Family Planning Foundation/Indian Council of Social Science Research, New Delhi: Abhinav Publications, 1978, s. 797–798. Før dette hadde pest og kolera herjet og i 1920 var det også uår og sult i deler av landet.

Fra siste halvdel av 1800-tallet var det innflytting fra andre deler av India, særlig av kvalifisert personell til statsadministrasjonen, noe som medførte motsetninger mellom opprinnelige innbyggere og innflyttere.

I 1901 bodde 90 % av befolkningen på landsbygden, der landsbyene hadde en gjennomsnittsstørrelse på 500 innbyggere. Det fantes 79 byer og landsbyer.

Hovedstaden Hyderabad var største by. Den vokste fra innbyggere i 1891 til i 1941.Census of India 1941, s. 76. Nest største by var Warangal, med en befolkning i 1931 på , og tredje størst var Gulbarga, med et folketall på . Deretter fulgte Aurangabad med , Raichur med og Nander med .Lucien D. Benichou: From Autocracy to Integration: Political Developments in Hyderabad State (1938–1948), Hyderabad: Orient Longman, 2000, s. 266.

Det ble gjennomført folketelling hvert tiår, samtidig med det øvrige britiskkontrollerte India. Hyderabads Statistics Department ble etablert i 1919.Akbar Hydari: Hyderabad State. A Souvenir, Hyderabad: Government Central Press, 1938, s. 26.

Språk og folkegrupper Et mangfold av språk ble benyttet i Hyderabad. Hoffspråket var persisk og eliten talte urdu, mens de brede lag av folket talte telugu, marathi og kannada.Narendra Luther: Hyderabad. A biography, New Delhi: Oxford University Press, 2006, s. 185. Persisk ble først også benyttet som administrasjonsspråk, men ble i 1880-årene erstattet av den hyderabadske varianten av urdu. Urdu forble elitens språk, knyttet til den sentrale statsadministrasjonen. Marathi var folkemålet i den nordlige delen av regionen Marathwada, mens kannada var språket i de sørlige delene av regionen. I regionen Telangana i øst ble det talt telugu.

I 1921 talte 10 % av befolkningen urdu. 42 % av befolkningen hadde telugu som sitt språk, 26 % marathi og 12 % kannada.Karen Leonard: «Hyderabad. The Mulki–Non-Mulki Conflict», i Robin Jeffrey (red.): People, Princes and Paramount Power. Society and Politics in the Indian Princely States, Delhi: Oxford University Press, 1978, s. 84.

I tillegg til de tre språklige hovedgruppene, fantes det flere mindre grupper av urfolk i staten. De viktigste av disse var gonder, lambadier, koyaer, chenchuer og kondareddier.

Religion miniatyr|Detalj fra Ramappa-tempelet, en hinduhelligdom som har Shiva som viktigste guddom Befolkningen var overveiende hinduer. Andelen hinduer gikk ned over tid, fra over 90 % i 1891. Dette skyldtes delvis muslimsk og kristen misjon, men også innflytting av muslimer fra andre deler av India.«Hyderabad State», Imperial Gazetteer of India, bind 13, s. 247f. Nizamene var sunnimuslimer og eliten i statsadministrasjonen tilhørte også islam.

I 1921 tilhørte 85 % av befolkningen i staten som helhet hinduismen, mens 10 % bekjente seg til islam. Forholdet var annerledes i byene, der andelen muslimer var høyere. I byene var 43 % muslimer og 52 % hinduer. Forholdet mellom den politiske elitens og befolkningens religion ble avgjørende for statens utvikling og skjebne ved Indias deling og selvstendighet.

I tillegg til de to hovedreligionene, fantes det også mindre samfunn av animister, kristne, jainer, sikher og parsier. Den katolske kirke etablerte et apostolisk vikariat med sete i Hyderabad i 1851, og det ble elevert til bispedømme i 1888.

Historie miniatyr|Nizam-ul-Mulk Kamar-ud-din grunnla staten Hyderabad i 1724 Byen Hyderabad ved elven Musi ble grunnlagt i 1589 og var hovedstad i sultanatet Golconda. Området Deccan kom under stormogulen, som i 1685 erobret byen Hyderabad. I 1713 utpekte stormogulen den turkmenskættede Kamar-ud-din til subahdar eller guvernør av Deccan. Han vant gradvis uavhengighet fra sentralmakten og ble i 1724 grunnlegger av staten Hyderabad. Kamar-ud-din ble kjent som Nizam-ul-Mulk og med herskernavnet Asaf Jah.Barbara N. Ramusack: The Indian princes and their states, (The New Cambridge History of India, III:6), Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 25–26. Samtidig grunnla han nizamdynastiet som styrte Hyderabad inntil staten ble innlemmet i India i 1948. Nizamdynastiet sikret seg store landområder, privat eiendom som forble i dynastiets private eie i hele statens levetid.

Arvestrid, britisk og fransk rivalisering miniatyr|venstre|Kart over India i 1760. Nizamens territorier, markert med grønn farge, strekker seg fra det sentrale til store deler av det sørøstre India. Hyderabad tapte imidlertid tilgangen til havet og ble en innlandsstat. Fra The Public Schools Historical Atlas, utgitt i 1905 Etter at Asaf Jah døde i 1748 fulgte det arvekriger, der både Det britiske ostindiske kompani og Det franske ostindiske kompani engasjerte seg. Franskmennene vant arvestriden og innsatte sin foretrukne kandidat. Da denne døde i 1751, maktet de å sikre at etterfølgeren, Salabat Jang, også var franskvennlig. Franskmennene ble belønnet med territorier langs østkysten, slik at de kunne betale sine tropper med inntektene derfra. Imidlertid ble handelen skadelidende av krigen og ledelsen i Det franske ostindiske kompani i Paris avsatte Joseph François Dupleix. I 1754 avviklet det franske kompaniet sin virksomhet, noe som etterlot det britiske kompaniet under ledelse av Robert Clive, som en dominerende maktfaktor.Hermann Kulke: History of India, London: Routledge, 1998, s. 212–213.

I 1762 ble Salabat Jang styrtet av sin yngre bror Ali Khan, som beholdt makten til 1803. Hovedstaden ble i 1763 flyttet fra Aurangabad til Hyderabad. Nizam Ali Khan ordnet det politiske system og i hans regjeringstid fikk staten mer stabile grenser. Han flyttet også hovedstaden til byen Hyderabad.Ramusack 2004, s. 26. I 1766 inngikk Hyderabad en traktat med Det britiske ostindiske kompani der Hyderabad forpliktet seg til å betale kompaniet i bytte mot militær støtte. Hyderabad støttet først Haider Ali i Mysore i krigen mot britene, men valgte britenes side i krigen mot Tipu Sultan på 1790-tallet.

Britisk dominans