miniatyr|Europeisk avbildning av den legekyndige Razi, fra Gerardus Cremonensis' Recueil des traités de médecine, 1250-1260 Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk: ; farsi: ; Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi; født 26. august 865 i Rayy nær det som nå er Teheran i Iran, død 925 samme sted), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor. Som lege, alkymist, kjemiker, filosof og lærd var han en viktig person i den islamske gullalder.
Ar-Rāzī bidrag innenfor medisin, alkymi, musikk og filosofi var fundamentale og varige, og er nedtegnet i over 200 bøker om de forskjellige vitenskapelige feltene. Han var godt kjent med persisk, gresk og indisk medisin, og hans mange bidrag til legevitenskapen ble til gjennom observasjon og oppdagelser.
Liv og virke Bakgrunn Før han ble lege beskjeftiget han seg med musikkteori. Han var leder for et sykehus i Rayy, og overtok senere et tilsvarende embete i Bagdad.
Medisinsk virke Han skal ha gjort en rekke oppdagelser innenfor medisinsk vitenskap, behandling og kjemi; han skal ha vært den første som skilte kopper fra meslinger og den første som oppdaget en rekke kjemiske stoffer, inkludert parafin. Edward Granville Browne beskrev ham som den "sannsynligvis største og mest originale av legene og en av de mest produktive forfatterne."
Selv om han var utdannet i musikk, matematikk, filosofi og metafysikk, valgte han medisinen som sitt fagfelt. Her var han en foregangsmann for eksperimentell medisin. Han har blitt beskrevet som pediatriens far, og dessuten var han en pioner innenfor oftalmologi. Han var også den første som brukte humoralpatologi for å skille mellom smittsomme sykdommer. Han ble den øverste legen ved sykehusene i Rayy og Bagdad.
Som alkymist er han kjent for sin studie av svovelsyre og etanol. Ar-Rāzī var en rasjonalist som hadde stor tro på fornuften, og av folkene i hans samtid ble han beskrevet som liberal, fordomsfri og dristig i måten han formidler sine ideer på.
Han reiste mye, men mest i Persia. Som lærer i medisin tiltrakk han seg studenter som fra før av hadde ulike yrker, og det ble sagt at han behandlet sine pasienter med medfølelse og hengivenhet, uavhengig av om de var fattige eller rike.
Da Salernoskolen flere hundreår senere ville studere Hippokrates, fantes det ingen kunnskaper om hans skrifter i vesterlandene, og man måtte derfor oversette Razis Continens fra arabisk til middelalderlatin for å få tilgang til Hippokrates' verker.
Referanser
Litteratur Shlomo Pines: Al-Rāzī, Abū Bakr Muhammad ibn Zakariyyā, i Dictionary of Scientific Biography Bernard Joly: Rhazes, i Claus Priesner, Karin Figala: Alchemie, Beck 1998, 302ff G. Heym: Al-Razi and alchemy Ambix, Band 1, 1938, s. 184-191 J. R. Partington: The chemistry of Razi, Ambix, Bind 1, 1938, s. 192-196 Ulrich Rudolph: Islamische Philosophie. Von den Anfängen bis zur Gegenwart. Verlag C. H. Beck. München 2004, s. 22–28. ISBN 3-406-50852-9 T. J. DeBoer: Geschichte der Philosophie im Islam. Fr. Frommanns Verlag, Stuttgart 1901, s. 69-89. Julius Ruska: Al Razi (Rhases) als Chemiker.. I: Zeitschrift für angewandte Chemie. Bind 35 (103), 1922, s. 719–721, ISSN 0932-2132
Kategori:Personer fra Rayy Kategori:Iranere Kategori:Persiske middelalderfilosofer Kategori:Oppfinnere Kategori:Alkymister Kategori:Iranske leger