Wahhabisme (: 'al-Wahhābiya(h)') er en retning innenfor sunniislam grunnlagt av Muhammad ibn Abd al-Wahhab på 1700-tallet. Det er Saudi-Arabias offisielle religion og har vært kongehusets lære siden 1740, etter at al-Wahhab gikk i allianse med Muhammad bin Saud i Saud-familien.
Abd al-Wahhab ble i samtiden skrevet som «Abdul Vechab» i Vesten og wahhabistene omtalte som «vechabiter».
Historie Retningen oppsto i Najd i det indre av Arabia. Dette var et enormt område som i praksis lå utenfor statsmaktenes kontroll. Det osmanske riket hadde på den tiden kontroll over området nord for Najd, og over kyststripene på begge sider av halvøya inkludert de hellige byene Mekka og Medina. Osmanene interesserte seg lite for Arabias ressursfattige innland. De indre områdene var stort sett uten byer, med stammesamfunn ledet av høvdinger som lå i stadige konflikter uten at noen ble dominerende. Emiren Muhammad ibn Saud (1726–1765) i al-Dir’iyya var en av disse.Ulvund, Frode: "Wahhabisme som skremmebilde i Skandinavia rundt 1800. Hans Nielsen Hauge i lys av osmansk anti-wahhabisme". Historisk tidsskrift 2/2018
Grunnleggeren al-Wahhab var i opposisjon til måten islam ble praktisert i det osmanske riket og på den arabiske halvøy. Han var særlig mot tilbedelse av helgener og profeter (inkludert profeten Muhammed). Han mente også at islam hadde blitt korrumpert under osmanenes dominans. Kommersialisering og dyrking av gravsteder mislikte han også. al-Wahhab argumenterte for at muslimene måtte vende tilbake til islams lære etter Ahmad ibn Hanbal, noe som innebar streng lydighet for Koranen og hadith og forkastelse av alt som kunne oppfattes som ulovlige fornyelser. al-Wahhab var kritisk til den dekadente osmanske og egyptiske adelen som han mente bare ga seg ut for å være muslimer. Saud-familien utvidet etter hvert sitt herredømme og inntok på 1800-tallet Mekka noe som utfordret sultanens makt. Wahhabismen ble utbredt stort sett på den arabiske halvøy. Sufienes spesielle fromhet ble avvist og brorskapet har vært forbudt i Saudi-Arabia.Speckhard, A., & Akhmedova, K. (2006). The new Chechen jihad: Militant Wahhabism as a radical movement and a source of suicide terrorism in post-war Chechen society. Democracy and Security, 2(1), 103-155. Utbredelsen av Wahhabisme skjedde med militærmakt, slik det var typisk på den tiden og i dette området. Den religiøse intoleransen wahhabistene innførte var uvanlig, for eksempel ble andre muslimer behandlet som kjettere.
Ibn Abd al-Wahhab startet sin bevegelse i Najd; herfra promoterte han sin versjon av sunniislam.
Muhammad ibn Saud døde i 1765 og ble etterfulgt av sin sønn Abd al-Aziz ibn Muhammad ibn Saud (død 1803). Abd al-Aziz var også Ibn Abd al-Wahhabs svigersønn og ble den ledende skikkelsen i wahhabismens ekspansjon. Abd al-Aziz og wahhabismen ble fryktet ideologisk og militært. Sultanen i Konstantinopel forsøkte uten hell å bekjempe Abd al-Aziz og wahhabistene militært. Osmanene ble svekket blant annet etter Napoleons felttog i Egypt og i 1803 inntok Abd al-Aziz Mekka. Han innførte wahhabismen og sørget for å ødelegge alle mausoléer og moskéer med kupler. Familien Saud fortsatte sin politiske bistand til wahhabismen ved å yte økonomiske midler og politiske fordeler i over 150 år. Saudi-Arabia ble opprettet i 1932. Denne wahhabistiske bevegelsen vokste fra 1970 og spredte seg utover den islamske verden med støtte i saudisk oljeeksport og andre faktorer. Utenriksdepartementet i USA anslår at i løpet av 40 år har hovedstaden Riyadh investert mer enn $10bn (£6bn) i ulike typer veldedighetsorganisasjoner, i et forsøk på å utbre wahhabismen.
Kjennetegn Wahhabister lever bestemt etter Koranen og sunna slik de mener profeten Muhammed og de første generasjonene av muslimer etter ham gjorde. Sentralt i levesettet er de forklaringene som al Wahhab skrev om Koranen i boka Kitab al-Tawhid («Boka om monoteisme»). Boka gjengir en detaljert tolkning av hvordan religionen skal praktiseres. I boka fordømmes blant annet musikk, spill og lek. Videre beskrives en rekke regler for påkledning og oppførsel. Wahhabismen er sterkt kritisk til andre retninger og tolkinger av islam; særlig mot sjiaislam, som wahhabitter anser å være en kjettersk sekt og også mot sufisme.Crooke, A. (2015). You can't understand ISIS if you don't know the history of Wahhabism in Saudi Arabia. New Perspectives Quarterly, 32(1), 56-70.
Retningen blir blant annet beskrevet som en «ultrakonservativ», «fundamentalistisk», eller «puritansk» bevegelse. Wahhabistene (også kalt wahhabitter) mener selv de gjenoppretter «ekte monoteistisk tilbedelse» (tawhid). Wahhabistene foretrekker selv å bli kalt salafi eller muwahhid.
Wahabitter anser andre muslimer som besøker helligdommer av helgener og feirer bursdagen til profeten Muhammed, som de som begår bidah (nyskapning), selv om ikke all nyskapning er forbudt ifølge sharia og muslimske lærde i flertall anser mawlid som tillatt.
Wahhabitter beskrives av noen som ny-kharijitter.Jeffrey T. Kenney. Muslim Rebels: Kharijites and the Politics of Extremism in Egypt . Oxford: Oxford UP, 2006.Philips, J. E. (2017). Causes of the Jihad of Usman Ɗan Fodio: a historiographical review. Journal for Islamic Studies, 36(1), 18-58. Zargar skriver at al-Wahhabs tilnærming til islams lære etter Ahmad ibn Hanbal er i strid med hans grunnleggende læresetninger.Zargar, C. (2014). The Hanbali and Wahhabi Schools of Thought as Observed Through the Case of Ziyarah (Master thesis, The Ohio State University).
Forhold til moderne terrorisme Wahhabismen er relatert til global terrorisme. Ekstremistiske grupper som Al-Qaida, Taliban, IS og Boko Haram er tilhengere av en form for wahhabisme.Hassan, R. (2016). ISIS and the Caliphate. Australian Journal of Political Science, 51(4), 759-771.Al-Ibrahim, B. (2015). ISIS, Wahhabism and Takfir. Contemporary Arab Affairs, 8(3), 408-415.Rashid, A. (1999). The Taliban: exporting extremism. Foreign Affairs, 78(6): 22-35. Disse gruppenes tilknytning til islam er omstridt. Terrorgruppen Al-Qaida og Osama bin Laden er også inspirert av Sayyid Qutb og det muslimske brorskapet.Lambert, R. (2008). Salafi and Islamist Londoners: Stigmatised minority faith communities countering al-Qaida. Crime, law and social change, 50(1-2), 73-89.Moghadam, A. (2009). Motives for martyrdom: Al-Qaida, Salafi jihad, and the spread of suicide attacks. International Security, 33(3), 46-78.
Andre muslimers syn på wahhabismen
Muslimer flest er kritiske til wahhabismen. Wahhabitter blir kritisert for ikke å tilpasse islam etter den moderne tids krav. Wahhabismen sier at islam er kun den form og praksis av islam som de første tre generasjonene viste etter profeten Muhammeds tid. Ikke bare hans egen bror, Sulayman ibn abdul wahhab, men også 53 blant verdens muslimske lærde.
Etymologi Ifølge den saudiske forfatteren Abdul Aziz Qassim og andre, var det det ottomanske riket som "først stemplet Abdul Wahhabs undervisning i Saudi-Arabia som wahhabisme". Britene brukte også samme begrep og senere utvidet det seg til Midtøsten.
Wahhabis, muwahhidun, og salafis Ibn Abd-Al-Wahhab var uvillig til rangering av lærde og andre individer, eller kalle en islamsk skole etter en persons navn.Wiktorowicz, Quintan. "Anatomy of the Salafi Movement" in Studies in Conflict & Terrorism, Vol. 29 (2006): p. 235, footnote.
Ifølge Robert Lacey har wahhabitter alltid mislikt å bli kalt wahhabitter, og foretrekker istedenfor å bli kalt Muwahhidun (unitarer). Et annet foretrukket begrep var rett og slett "muslimer" siden deres tilhørighet er såkalt "ren islam". Men kritikere mener at slike begreper da impliserer at ikke-wahhabitter er ikke monoteister eller muslimer. I tillegg er begrepet Muwahhidun og unitarer også knyttet til andre sekter.
Andre begrep som wahhabitter er kjent for å foretrekke og bruke er ahl al-hadith ("folket av ahadith"), salafi da'wa eller al-da'wa ila al-tawhid ("salafi misjon" eller "monoteistisk misjon", som navn på sin lovskole i stedet for om sine tilhengere) eller Ahl ul-Sunna wal Jama'a ("folket av Muhammed og konsensus av umma"),GlobalSecurity.org Salafi Islam Ahl al-Sunnah ("folket av sunna"), eller "reformer eller salafi bevegelsen av sheikh" (der sheikh er ibn Abdul-Wahhab).According to author Abdul Aziz Qassim (source: Tidligere salafister refererte til seg selv som rett og slett "muslimer" og anså nabo-kalifatet av det ottomanske riket som al-dawlah al-kufriyya (en vantro nasjon) og erklærte dens innbyggere som ikke-muslimer. Wahhabitters betegnelse av seg selv som å være "folket av sunna" var viktig for wahhabismens krav på eller om ekthet, fordi i den ottomanske tiden var kun sunnisme den legitime doktrinen.Bernard Haykel, Thomas Hegghammer, Stéphane Lacroix Saudi Arabia in Transition Cambridge University Press 2015 page 153
Mange forfattere slik som Quinton Wiktorowicz oppfordrer til å heller bruke begrepet salafi og begrunner det med at "en trenger å bli veldig hardt presset til å finne individer som henviser til seg selv som wahhabitter eller organisasjoner som bruker begrepet 'wahhabi' som sin merkenavn, eller henviser til sin ideologi på den måte (med mindre de taler til et vestlig publikum som ikke er kjent med islamsk terminologi)". En journalist i New York Times skriver at saudier "avskyr" begrepet wahhabisme siden de "føler at det setter dem på en sidebenk eller i strid med fremstilling av islam som en monoteistisk tro".
Skillelinjen mellom wahhabitter og salafister Mange lærde skiller mellom mellom wahhabitter og salafister. Ifølge amerikansk lærd Christopher M. Blanchard,"Christopher M. Blanchard, Analyst in Middle Eastern Affairs Foreign Affairs, Defense, and Trade Division", Congressional Research Service. er wahhabisme "en konservativ islamsk tilhørighet med sentrum i Saudi-Arabia og spredning av wahhabisme derfra", mens Salafiyya er "en mer generell puritansk islamsk bevegelse som oppstod i forskjellige tidsepoker rundt omkring i den islamske verden, og ikke bare Saudi-Arabia".
Uansett, mange anser wahhabisme som en strengere versjon av saudisk salafisme. Wahhabisme er saudisk versjon av salafisme ifølge Mark Durie, som påstår at saud-familie "er aktiv og flittig" i bruk av deres landets økonomi til å "finansiere og promotere salafisme over hele verden". Ahmad Moussalli er enig i at wahhabisme er en undergruppe av salafisme og legger til: "Som en huskeregel; alle wahhabitter er salafister også. Men alle salafister er nødvendigvis ikke wahhabitter."
Tre viktige trekk som wahhabitter og salafister har til felles, er som følger:
Forakt mot islam etter tiden til al-Salaf al-Salih (de to første, eller tre første muslimske generasjonene) Fornektelse av sufisme Å ikke holde seg fast til en av de fire islamske lovskolene (sunni Madhhabs, lovskoler av muslimsk rettsvitenskap).
Og to trekk som skiller mellom wahhabitter og salafister:
Forsøk på forfølgelse av andre muslimer for å overtale dem om sin selvlagde aqida (trosoverbevisning) Prøve å opplyse massene om politisk og økonomisk krise som den muslimske verden står overfor.
Professor i lov og orden, Khaled Abou El Fadl, påpeker at saudisk oljeøkonomi la grunnlag for "symbolikken og språket av salafisme" i 1960-70 årene, slik at salafisme i 1970 ble nærmest uutslettelig, og nå er begge ideologiene, salafisme og wahhabisme, blandet sammen. Abou El Fadl mener at kjennemerket wahhabisme ble byttet til "salafisme" siden wahhabi-ideologi ikke kunne bli spredt i den muslimske verden med det kjennemerket.
Historien