Jon Bratt Otnes, egentlig Jon Jakob Otnes (født 12. juli 1919 i Kristiania, død 16. oktober 2004 i Oslo)Jon Jakob Otnes - digitalarkivet.no var en norsk operasanger, som senere arbeidet for FN og Handelsdepartementet med handelsrådgivning for utviklingsland og var honorær generalkonsul for Albania. Han ble kjent for å hevde at han var Norges rettmessige konge, selv om han var av husmannsslekt. Påstandene hans ble gjentatte ganger tilbakevist av genealoger.
Han ble født i Kristiania, hvor han sang i Olavsguttene. I 1937 ble han grammofonartist med Columbia Danseorkester under ledelse av Øivind Bergh («San Francisco» / «Vil du»). I løpet av et år kom ytterlige ca. 10 «slagerplater». Otnes debuterte som lyrisk tenor i 1942, på en tid da få artister deltok i forestillinger arrangert av Nasjonal Samling. Etter annen verdenskrig ble han bøtelagt for sitt medlemskap i Nasjonal Samling (NS) .«Nazistsangeren Jon Otnes i svensk radio», Dagbladet 30.3.1946Dag Winding Sørensen, «Jon Otnes», Aftenposten 4.9.1957Pauline Hall, «Tenoren», Dagbladet 4.9.1957 Han medvirket også i den vesttyske musikkfilmen Die ganze Welt singt nur Amore fra 1956.
Etter at stemmen sviktet arbeidet Otnes for Norges Varemesse] og senere for FN som handelsrådgiver i Indonesia. Etter returen til Norge var han leder for Handelsdepartementets veiledningskontor for utviklingsland. Han var også Albanias generalkonsul i Norge.
I 1969/70 begynte Otnes å bruke Bratt som mellomnavn. I 1972 publiserte han en anetavle som skulle vise hans avstamning fra de norske konger før dansketiden via «Bratt-ætten», som riktignok har eksistert, men ikke slik den ble fremstilt av Otnes. Påstanden var at dersom slekt hadde fått følge slekters gang på tronen, ville Otnes vært Norges (og Sveriges) konge. Påstandene er tlbakevist flere ganger av profesjonelle genealoger.Rundlurte Aftenposten - Dagbladet 22. oktober 2000
Han døde i 2004 og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Husmannsslekten Otnesbukta Otnes' familie kan kun føres tilbake til 1790, da tippoldefaren Ole Toressen (død 1833) var husmann i Bergfallvika i Aure og arbeidet ved offisersgården Bergfall. I 1800 flyttet familien til husmannsplassen Otnesbukta, hvor de måtte tegne hard husmannskontrakt med gjeting og onnearbeid, og tok siden navn etter husmannsplassen. Jon Otnes' farfar Lars Olsen (Otnesbukta) (1849–1936) var opprinnelig husmann, men kjøpte plassen Bekken i 1898 og ble dermed selveier og småbruker. Jon Otnes' far var Ole Otnes (1876–1923).Tore Vigerust: «Husmannsætten Otnesbukta 200 år» (1990).
Referanser
Kilder «Svindel med Ynglinge-ætten» av Tore H. Vigerust, Dagbladet 21. desember 1989 «Husmannsætten Otnesbukta 200 år» av Tore H. Vigerust 1990/2002 «Han er vårt egentlige kongsemne» i Aftenposten 22. oktober 2000 Nekrolog i Aftenposten 25. oktober 2004
Eksterne lenker Rundlurte Aftenposten - Dagbladet 22. oktober 2000 «Tipptippoldemor er kanskje ikke adelig likevel», Aftenposten 10.11.2000 Debatt om slekten til Jon Bratt Otnes, Digitalarkivet 11.12.2006–28.10.2007 Debatt om Bratt-tavlen til Otnes, Digitalarkivet 18.3.–12.12.2010
Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Norske operasangere Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig