Bolette Christine Pavels Larsen (1847–1904) var en norsk forfatter, oversetter, kvinnesaksforkjemper og litteraturkritiker.

Hun var en sentral aktør i det litterære feltet fra 1880-årene til etter århundreskiftet. Larsen var den første forfatteren med utgivelser på sognedialekt, og dermed også på landsmål, i Sogn og Fjordane. Hun utga også bøker på riksmål og var kjent som publisist og kulturmenneske. Hun ble styremedlem i Bergen Kvinnesaksforening i 1886.

Liv og virke Bolette Christine Pavels Larsen var født inn i en embetsmannsfamilie i Sogndal og var det meste av livet bosatt i Bergen. Fra 1884 var hun litteraturkritiker i Bergens Tidende. Hun var opptatt av litteratur på nynorsk og var også formidler av bøker på landsmål skrevet av ukjente forfattere. Hun var en viktig støttespiller for Mons Litleré og nynorskforlaget hans. Larsen var medlem av Vestmannalaget, en landsdekkende landsmålsorganisasjon med base i Bergen.

Fra 1888 oversatte hun tekster fra skånsk til sognedialekt. I 1897 utga hun fortellinger på sognemål, Smaoe Skjeldringa. Samme år kom fortellingene ut på dansk-norsk (Smaa Skildringer), og fem år senere utga hun andre tekster på riksmål (Kløver og Klunger). Arne Garborg ga henne ros for hennes tidlige fortellinger på sognemål. De utkom i serien Små-stubbar, publisert av naustedølen Mons Litleré i 1886. Ifølge Sigrid Bø Grønstøl skrev Bolette C. Pavels Larsen «med lett humor og mild ironi […]; ho snur på samfunnshierarkiet», står det i bind tre av Vestlandets historie.

Fra sitt hjem i Domkirkegaten 6 i BergenLinda Hamrin Nesby: «Knut Hamsuns Sult (1890) – et eksempel på dekadanselitteratur?» (s. 78) hadde Bolette Pavels et finmasket kontaktnett til andre forfattere og litteraturkritikere, som Arne Garborg og Hulda Garborg, Knut Hamsun, Hans E. Kinck, svenske Verner von Heidenstam, Hans Seland, Jens Tvedt og de danske brødrene Edvard og Georg Brandes. Hun brevvekslet med dramatikeren og forfatteren August Strindberg og publiserte et av hans skuespill som føljetong i Bergens Tidende i mars 1893.

Mellom 1890 og til sin død i 1904 hadde hun kontakt med Hamsun. Under arbeidet med Mysterier i 1892, skrev Hamsun til henne at han ikke var i tvil om at han kom til å bli «levende slaktet» for sin nye bok: «Aa Gud, hvor jeg skal vrænge ud og ind paa min «Helt». Fan gale mig.»Edvard Beyer: Profiler og problemer (s. 42), Aschehoug forlag, Oslo 1966 Da han i november 1894 hadde ranglet seg ferdig etter å ha levert fra seg romanen Pan, var det Bergen han satte kursen for, og ekteparet Larsen - selv om han gruet for seilasen som gjorde ham sjøsyk.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1894/november/4/knut-hamsun-har-vaert-pa-rangel-etter-han-ble-ferdig-med-pan-men-na-skal «Hamsun har vært på rangel», tidsaand.no]</ref>

Hun var styremedlem i Bergen Kvinnesaksforening fra 1886.

Gården som Pavels vokste opp på i Kroken i Luster kommune, ble den første husmorskolen i daværende Nordre Bergenhus amt etter at den ble solgt i 1884.

Minnestein Bolette C. Pavels Larsen døde i desember 1904. I august 1905 reiste enkemannen en tre meter høy gravstein av granitt på sin kones gravsted på Møllendal kirkegård i Bergen. I Fjærland i Sogndal kommune tok hotelleieren Dahle på seg å lede arbeidet med å skaffe midler til en minnestein der. I 1907 kom den opp ved den gamle veien til stølene i Mundalsdalen. Blant de mange fremmøtte til avdukingen var en engelsk prest, en tysk professor og ellers slekt og venner og målfolk fra Sogn. I 1982 ble steinen flyttet til lekeplassen ved Fjærland oppvekstsenter. Høsten 2014 ble minnesteinen nok en gang flyttet, denne gang til Mundal sentrum. Enkemannen hadde ønsket at den skulle stå et sted Bolette likte, som må ha vært ved fjorden; for han nevner i et brev om siste gangen de gikk dit i lag: «Fjorden laa der saa blank og skiftet hvert Øieblik.»<ref>«Minnesteiner over Bolette Pavels Larsen», kringom.no]</ref> Han donerte bøker fra deres private samling til Bergen museum.

Familie Bolette Christine Pavels Larsen var datter av prokurator Jonas Lund (1801–1871) og Inger Marie Munthe (1802–1886). Hun giftet seg i 1874 i Gloppen med bankfullmektig Ole Johan Larsen (1845–1928). Ekteskapet var barnløst. Hun var søsterdatter av maleren Gerhard Munthe (1849–1929). Gjennom sin mor var hun også nært beslektet med lærer og forfatter Margrethe Munthe (1860–1931).

Bibliografi 1897: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040200056 Smaoe Skjeldringa, Aschehoug, Kristiania 1897: Smaa Skildringer, Aschehoug, Kristiania 1902: Kløver og Klunger, Aschehoug, Kristiania

Referanser

Kilder Aure, Anton (1916). Bolette C. Pavels Larsen. I: Aure, Anton. Kvinnor i den nynorske bokheimen: Stutte livsskildringar. Skien: Eige forlag, s. 13–20. Stegane, Idar (1980). Bolette C. Pavels Larsen (1847–1904). I: Breivik, Inger Lise m.fl. Kvinner i nynorsk prosa. Oslo: Samlaget, s. 31–33. ISBN 9788279593584.

Stegane, Idar (1985). «Bokmeldar i BT for 100 år sidan». Bergens Tidende 27. september 1985, s. 44. Stegane, Idar (red.) (1997). Bolette Christine Pavels Larsen: Artiklar, kritikk, forteljingar og brev. Bergen: Eide Forlag. ISBN 82-514-0516-5. Bolette Pavels Larsen: Målkvinne, kritikar og forfattar frå Sogndal: Eit undervisningsopplegg. (1998). Sogndal: Sogndal kommune, Biblioteket. Gatland, Jan Olav. Knut Hamsuns venner i Bergen (2016). I: Årbok for Universitetsmuseet i Bergen. Gatland, Jan Olav (2023). Bolette C. Pavels Larsen: Litterær pioner og føregangskvinne. Leikanger: Skald. Aasen, Elisabeth og Nagel, Anne-Hilde (2024). Pionerkvinner 1885–1935: Bolette Christine Pavels Larsen. I: Nagel, Anne-Hilde / Fløystad Ingeborg / Skiftesvik Kari Hop (red.): Driftige Bergenskvinner: Bergen Kvinnesaksforenings historie. Bodoni forlag, s. 195–252. ISBN 978-82-8403-228-3.

Eksterne lenker Bolette C. Pavels Larsen, 1847–1904 i Norsk oversetterleksikon Bolette C. Pavels Larsen (1847–1904) hos Norsk Oversetterforening Minnesteinar over Bolette Pavels Larsen hos Kringom Bolette Pavels Larsen: Bergenseren med Sogn i sitt hjerte i Kvinnehistorie.no Bolette C. Pavels Larsen i Forfattarar frå Sogn og Fjordane Gatland, Jan Olav og Vásquez, Pedro. Kvinner som gjekk føre i Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013.

Kategori:Norske forfattere Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening Kategori:Personer fra Sogndal kommune