Ventotene, i romersk tid kjent som Pandataria eller Pandateria, fra gresk Πανδατερία, Pandateria, eller Πανδατωρία, Pandatoria,Pape, W.; Benseler, Gustav Eduard (1884): Wörterbuch der griechischen Eigennamen, F. Vieweg, s. 1121. er en italiensk øy i øygruppen de pontinske øyer i Tyrrenhavet mellom Roma og Napoli. Den ligger 46 km utenfor kysten av havnebyen Gaeta, rett ved grensen mellom regionene Lazio og Campania. Kommunen Ventotene, som ligger i provinsen Latina (Lazio), har 739 fastboende innbyggere i henhold til en folketelling i 2015.Statistisk demografi ISTAT . Istituto Nazionale di Statistica, 31. desember 2015.
Øyas skytshelgen er Sankt Candida den eldre (italiensk: Candida la Vecchia), som døde i år 78 e.Kr. og feires av den romersk-katolske kirke den 19. september.
Geografi
Øya var i oldtiden en vulkan.«Volcanic history of Ventotene island», basert på Perrotta, Annamaria; Scarpati, Claudio; Giacomelli, Lisetta; Capozzi, Anna Rita (1996): «Proximal facies of a caldera forming eruption. The Parata Grande Tuff at Ventotene Island (Italy)» i: Journal of Volcanology and Geothermal Research Det er en langstrakt øy, som strekker seg i himmelretningen nordøst-sørvest. Den er 3 km lang og måler under 800 meter på det bredeste. Kommunen Ventotene omfatter også den mindre øya Santo Stefano. Dette er en en sirkelformet øy som måler 500 meter på tvers, og som ligger 1,5 km øst for øya Ventotene. På Santo Stefano lå det et beryktet fengsel som nå er nedlagt. I øygruppen ligger også øya Ponza, som befinner seg ca. 40 km vest for øya Ventotene.
Ifølge batymetriske data er øya Ventotene den sørøstlige flanken av en stratovulkan«Composite volcanoes», Mcyoshibelle med et grunnareal på rundt 300 km². Øya reiser seg mer enn 700 meter opp fra havbunnen.
Historie thumb|left|Lokalisering av Ventotene i forhold til fastlandet. Øya har vært mer eller mindre bosatt siden forhistorisk tid. Dens geografiske posisjon og naturlige ressurser gjorde den velegnet for beboelse, og likeledes for landgang, forsyninger og kontroll av steinalderens handelsruter i Tyrrenhavet. De første bevis på menneskelig tilstedeværelse, som består av funn av keramikk og potteskår, er datert til sen neolittisk tid (omtrentlig fra 5 000 f.Kr.), da det ble brutt ut obsidian i et stenbrudd på den vestlige øya Palmarola, og eksportert til fastlandet via Ventotene.«Rediscovering Ancient Ventotene Research Project», ProMare, Inc. Obsidian er en svart, hard og glassaktig vulkansk steinsort, som var verdsatt for sin skarpe skjærekant.Zarattini, Annalisa (2008): «Ventotene: One of the Most Beautiful Southern Pontine Islands» (PDF), Multivariate Analysis and Chemometry Applied to Environment and Cultural Heritage. 2. utg., Ventotene Island, Italy, Europe, 1.-4. juni 2008
Den neste bosetningsperioden på øya er datert til midtre bronsealder, rundt 2600 f.Kr., da det var befolkningsvekst langs kysten og øyene av Latium. Disse bosetningene var antagelig knyttet spesialisert og sesongmessig utnyttelse av ressursene, særskilt i form av jakt og fiske. Potteskår fra midtre og sen bronsealder (1500-1100-tallet f.Kr.) viser at øya var befolket på den tiden da sjøfarere fra den mykenske sivilisasjonen på det greske fastlandet var aktive langs sjørutene som knyttet de østlige og vestlige delene av Middelhavet sammen.
thumb|Strand på Ventotene thumb|Santa Candida, 2011. Mellom 700 og 600-tallet f.Kr. var det også gresk tilstedeværelse, som antagelig kom fra den nærliggende øya Ischia og dens greske by Pithekoussai (gresk: Πιθηκούσσαι). Grekerne utnyttet øyene for sjøfarten og forsyninger langs handelsrutene som knyttet Sardinia med kysten Latium. Øyas greske navn Pandatarìa indikerte antagelig at grekerne refererte til øyas fruktbarhet og rikelige ressurser, bokstavelig betydning er omtrentlig «skjenker alt». Det har dog ikke funnet materielle levninger fra gresk kolonisering, men grunnet Ventotenes lokalisering i nærheten av Ischia er det ingen tvil om øya ble besøkt av grekere. Men på kirkegården på Ventotene, som ligger på en høyde, ble det på 1940-tallet avdekket levninger fra bosetningen fra midtre bronsealder (2000-tallet f.Kr.), og disse viste likheter med det arkeologiske stedet Punta d'Alaca på øya Vivara i Napolibukta ikke langt unna.Dawson, Helen (2016): Mediterranean Voyages: The Archaeology of Island Colonisation and Abandonment, Routledge, s. 93
Under samnitterkrigene, samtidig med at byene Saticula, Sessa Aurunca og Interamnia Lirenas ble opprettet, ble Roma interessert i de pontinske øyer som ble en av marinebasene til den første romerske flåte, som siden angrep kartagiske havner på Korsika og Sardinia. Øyenes militære og strategiske betydning økte i 209 f.Kr. under andre punerkrig mot Kartago da denne kolonien bekreftet romersk anmodning om støtte. Øyenes militære funksjon fortsatte fram til det første triumvirat i 60 f.Kr.
Mot slutten av 100-tallet f.Kr. kom Ponza og Ventotene inn i de historiske opptegnelsene ved at Augustus gjorde øyene til en del av sitt private gods og omgjorde begge øyene til keiserlige sommerresidenser. Øyene var små i størrelse, og således lette å kontrollere, og passelig nært Roma og Napoli. Som langs kysten av Latium og Campania ble det bygd luksusvillaer for den romerske overklassen. Agrippa, ektemann av Augustus’ datter Julia, var kanskje den som ledet byggevirksomheten på Ventotene. «Villa Giulia» var allerede ferdigstilt og i bruk ved slutten av århundret.
Blant øyas ressurser var også mengder av fugler, en velkjent matkilde i antikken, som bevitnet av Marcus Terentius Varro i hans verker om landbruket.Marcus Terentius Varro: Rerum rusticarum libri, I, 8 & III, 5 I middelalderen er det tallrike dokumenter angående Calæ Coturnicariæ (jaktområder). Varro har også nevnt at øya kultiverte druer, og omtalte dessuten vanskelighetene med mye vind.Marcus Terentius Varro: Rerum rusticarum libri, I, 8,5 Strabon har skrevet at Ponza og Pandatarìa var små øyer med mange vakre hus, noe som indikerer tilstedeværelsen av romerske aristokrater på øyene.Strabon, V, 3,6
thumb|left|200px|Julia, datter av Augustus, i forvisning på Ventotene, maleri av Pavel Svedomsky, slutten av 1800-tallet. Grunnet den sosiale statusen til overklassen, gjennomgikk hele øya en omfattende arkitektonisk omforming mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr. Det ble bygd palasser som ga aristokratiet den samme komfort og bekvemmeligheter som de var vant til i Roma. Den nordlige odden, nå kalt «Punta Eolo», ble i sin helhet overbygd av stor, keiserlig villa som målte rundt 350 x 100 meter. Levningene er fortsatt synlige og vitner om fortidens imponerende prakt. Arkeologiske funn ved Villa Giulia var flere levninger av bygningens en gang elegante dekorasjoner, blant annet freskoer og stukkaturer, nå utstilt på det lokale museum.
Pandataria (Ventotene) er best kjent som den øya som de romerske keiserne forviste opposisjonelle. Den romerske eneherskeren Augustus forviste sin datter Julia den eldre i 2 e.Kr. grunnet hennes påståtte omfattende utskeielser og utroskap. Senere, i 29 e.Kr. forviste keiser Tiberius Agrippina den eldre (barnebarn av Augustus),Tacitus: Annals 1.53 som omkom her, antagelig av feil- eller underernæring, den 18. oktober 33 e.Kr. Etter at Agrippinas sønn Gaius, bedre kjent som Caligula, ble keiser i 37 e.Kr., seilte han til Pandataria for å samle levningene av sin mor og føre dem med tilbake for begravelse i Roma.
Agrippina den eldres datter Julia Livilla ble forvist to ganger til Pandataria; første gangen av sin bror Caligula for å ha konspirert for å avsette ham, og andre gang av hennes onkel, keiser Claudius, på anmodning av hans hustru Valeria Messalina i 41 e.Kr. Senere ble Julia Livilla i hemmelighet sultet til døde og hennes levninger antagelig fraktet til Roma da hennes eldre søster Agrippina den yngre fikk innflytelse som Claudius’ hustru. En annen framstående frue fra Julo-claudiske dynastiet var Claudia Octavia, den første hustruen av keiser Nero, ble forvist til Pandateria i 62 e.Kr., og deretter henrettet på ordre av sine ektemann.Tacitus: Annals 14.63-64
Flavia Domitilla, barnebarn av keiser Vespasian, ble forvist til Pandateria. Hun døde på 90-tallet e.Kr. og ble senere helgenerklært.«Flavia Domitilla», Catholic Encyclopaedia
thumb|Naboøya Santo Stefano sett fra Ventotene. Et fengsel ble opprettet under bourbonernes kongedømmet Napoli og restrukturert under Benito Mussolinis fascisme til naboøya Santo Stefano. Der ble det mellom 1939 og 1943 fengslet rundt 700 opposisjonelle, inkludert rundt 400 kommunister. En av dem var Altiero Spinelli som skrev en tekst der som nå er kjent som Ventotene-manifestet (Manifesto di Ventotene). Det fremmet ideen om et føderalt Europa etter krigen. Hovedbudskapet var en oppfordring om å opprette et tett samarbeid mellom de europeiske landene for på denne måten å unngå fremtidige kriger landene imellom.
Med unntak av den hesteskoformede fengselet, hvor fangene ble innestengt og torturert, er hele Santo Stefano eid av Orazio Ciardo, en forretningsmann i Napoli, som har forsøkt å selge øya for en større sum.Marchetti, Silvia (13. desember 2016): «Pontine: the Italian islands where Odysseus was bewitched, Pontius Pilate skinny-dipped and Mussolini was jailed», The Telegraph
Under den andre verdenskrig var det en tysk garnison på 114 menn stasjonert på øya for å forsvare en viktig radarstasjon. Om natten til 5. desember 1943 snek en amerikansk torpedobåt seg ubemerket inn i Ventotenes havn og satte 46 amerikanske fallskjermsoldater fra 509. infanteriregiment, fallskjermbataljonen, i land.Steinbeck, John (1958): Once There Was a War, utdrag fra hendelsene på Ventotene (PDF) Soldatene hadde med en lokalkjent fra det italienske fastlandet som møtte den tyske kommandanten og løy overbevisende til ham om at det var et regiment av fallskjermsoldater på øya, og en flåte av allierte skip. Forskrekket oppga den tyske kommandanten sine posisjoner og våpen, og overga seg til den lille amerikanske troppen før han forsto at han hadde tatt feil. Ventotene var frigjort kl. 3 uten at et skudd var blitt avfyrt.
I august 2016 hadde den italienske statsminister Matteo Renzi et møte sammen med den den tyske kansler Angela Merkel og den franske president François Hollande på Ventotene for å legge ned en krans på graven til Altiero Spinelli og diskutere EUs politikk i lys av det påfølgende britiske utmeldelsen fra EU, den såkalte brexit.Squires, Nick; Foster, Peter (22. august 2016): «Renzi, Hollande and Merkel head to birthplace of European project to map out post-Brexit future», The Telegraph
Skipsvrak thumb|Piazza Castello thumb|Stranden Cala Nave