Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et norsk offentlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Nasjonalmuseets bygning på Brynjulf Bulls plass i Oslo ble åpnet 11. juni 2022.
Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling, samt skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Nasjonalmuseet utvikler, forvalter, forsker på, tilgjengeliggjør og formidler Norges største samling samling av kunst, arkitektur og design. Samlingen inneholder rundt objekter.
Utstillingsprogrammet omfatter også turnerende utstillinger i inn- og utland. I 2022 hadde Nasjonalmuseet besøkende. Direktør fra 2023 er Ingrid Røynesdal. Stiftelsen som forvalter Nasjonalmuseet er etablert av Kultur- og kirkedepartementet.
Det nye Nasjonalmuseet på Brynjulf Bulls plass thumb|Nasjonalmuseet i Vika i Oslo sentrum har et utstillingsareal på 13 000 m² og er Nordens største kunstmuseum. Bygget er kledt i skiferstein fra Oppdal. Da Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble opprettet ved en fusjon av fire tidligere separate museer i 2003, var samlokalisering av de tidligere institusjonene en forutsetning.
Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst ønsket større lokaler. Arkitektkonkurranser om utvidelse på Tullinløkka var tidligere blitt avholdt både i 1972 og 1995, men førte ikke frem. I 2003 ble det vedtatt å samlokalisere museene i et samlet nybygg med større samlet utstillingsareal.
Regjeringen gikk våren 2008 inn for at det nye bygget for Nasjonalmuseet skulle ligge på tomten til den tidligere Vestbanen. I november 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk, ved arkitekt Klaus Schuwerk, den internasjonale arkitektkonkurransen med prosjektet Forum Artis. Våren 2012 ble forprosjektet ferdigstilt og overlevert til Kulturdepartementet. Regjeringen presenterte prosjektet 22. mars 2013 med en kostnadsramme på i overkant av kr 5,3 milliarder.«Nye Nasjonalmuseet blir rekorddyrt», Aftenposten 22. mars 2013 6. juni 2013 vedtok Stortinget nybygget innenfor en kostnadsramme på 5 327 millioner kroner.Voteringsoversikt for sak: Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Stortinget.no (6. juni 2013) Regjeringens pressemelding fra 2019 om åpningen av museet fastslo at kostnadsrammen for bygget var på seks milliarder kroner, og at det be ferdigstilt under rammen.
Det nye Nasjonalmuseet har et utstillingsareal på m² og er Nordens største kunstmuseum. Inntil november 2019 var planlagt åpning i 2020, men åpningen ble utsatt på grunn av forsinkelser i byggeprosjektet.Nasjonalmuseet åpner våren 2021. regjeringen.no, 18.11.2019. Besøkt 19.11.2019. I juni 2021 ble det kunngjort at det nye Nasjonalmuseet skulle åpne 11. juni 2022.
Nasjonalgalleriet stengte fra og med 13. januar 2019, Museet for samtidskunst stengte fra og med 3. september 2017, Kunstindustrimuseet stengte fra og med 17. oktober 2016. Nasjonalmuseet – Arkitektur holder (per 2023) fortsatt til på Bankplassen, men per november 2023 er dette bygget stengt mens det pågår rehabilitering. Sommeren 2025 hadde Nasjonalgalleriets bygningmasse stått tom i seks år, uten at det forelå konkrete planer for hvordan bygningen skulle brukes i fremtiden.
Nasjonalmuseets samlinger Nasjonalgalleriet
thumb|Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: Adolf Schirmer og Heinrich Ernst Schirmer.
Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.Informasjon om fredningen av Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata på arkitektnytt.no. Besøkt 2012-01-15
I 1837 vedtok Stortinget sin først bevilgning til en statlig kunstsamling. Alt i mai samme år ble det innkjøpt 28 malerier for spesiedaler i København, blant annet hva man tok for å være en kopi av «Mona Lisa», malt av en elev av Leonardo da Vinci. Det viste seg å være en forfalskning, trolig utført på 1700-tallet. Innkjøpet ble skipet til Christiania i dampbåt og lagret på Tegneskolen frem til stattholder Herman Wedel Jarlsberg overlot dem et rom i Stiftsgården. I noen år ble de utstilt i tjenerfløyen på slottet, som fremdeles var byggeplass. Deretter tilbrakte de syv år i noen brannfarlige rom i Hielms gate før retur til Stiftsgården, der de fikk plass i et hjørnerom med utett tak og skjeve vinduer og dører. I 1882 fikk Nasjonalgalleriet omsider leie en etasje i Skulpturmuseet på Tullinløkka, selv om også disse lokalene viste seg for trange og fuktige. Det ble gjort tiltak for å bedre inneklimaet, men i 2001 ble det oppdaget at oppvarming og luftfuktere var koblet til lampene. Når disse ble slått av etter stengetid, ble også klimaapparatene slått av. Bendik Wold: «Hvelv bakom hvelv åpner seg uendelig», Klassekampen 4. juni 2022
Kunsthistorikeren Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet fra 1908 til 1941. Thiis var internasjonalt orientert, og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av industriarving Olaf Schou (1909), trelastarving og pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (flere gaver i perioden 1918–29) og bryggerieier Chr. Langaard (1922).
Paus-samlingen var en av de største samlingene fra klassisk oldtid i Nord-Europa og var ment å danne grunnlag for et norsk «antikvarium», et museum for klassisk oldtid, og omfattet ikke minst en rekke romerske portrettbyster. Samlingen ble skapt av pavelig kammerherre og greve Christopher Tostrup Paus, som bodde i Roma fra 1880-årene. På den tiden var Roma preget av stor ekspansjon og omfattende byggearbeider som avdekket mange arkeologiske funn, samtidig som mange allerede kjente oldstidsminner havnet på markedet bl.a. fordi mange italienske adelsfamilier som hadde samlet på dem ikke maktet overgangen fra føydalisme til et moderne samfunn. Det var også langt lettere å eksportere antikviteter fra Italia i denne perioden. Både Paus og andre utenlandske kunstsamlere som Carl Jacobsen bygget store samlinger i denne perioden, og førte dem hjem til Skandinavia. Jacobsens Ny Carlsberg Glyptotek forsøkte å kjøpe samlingen før Paus bestemte å gi den til Nasjonalgalleriet fra 1918. Paus ble omtalt av riksantikvar Harry Fett som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling». Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander, herunder en rekke romerske portrettbyster. I samlingen er byster av keiserne Trajan, Galba, Lucius Verus og (formodentlig) Commodus, keiserinne Julia Domna, en byste av Cleopatras barnebarn Ptolemaios av Mauretania, og en rekke byster av romerske kvinner. Fem av verkene er utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i første etasje i det nye Nasjonalmuseet.
I samlingen finnes videre sentrale verk fra europeisk kunsthistorie, fra middelalder- og renessansekunst til impresjonisme og kubisme.
Museet har en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst, og av Edvard Munchs bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet.
Munchs «Skrik» og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer og Christian Krohg. Samlingene fra det 20. århundret viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk.
I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.
Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005 Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den påfølgende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 ble Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.nasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011
Grafikk-og tegningsamlingen
Museets omfattende grafikk-og tegningsamling omfatter nærmere norske og utenlandske verk, og spenner fra slutten av 1400-tallet frem til idag. Sentrale kunstnere er Dürer, Rembrandt, Van Gogh, Goya, Picasso, Manet, Rafael, Rubens, Munch, Tidemand, Dahl, Werenskiold og Kittelsen. I tillegg er nyere norsk grafikk og tegnekunst godt representert.
Etter at Nasjonalgalleriets dører stengte i januar 2019, fungerte bygningen som magasin for samlingen inntil den ble flyttet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten.
Søylerommet Foruten museets egne kunstsamlinger, deponerer Nasjonalmuseet kunstverkene i The Fredriksen Family Collection (TFFC) i en tiårs-periode, etter at museet inngikk en avtale med tvillingsøstrene Kathrine og Cecilie Fredriksen i 2017. Dette er i tråd med statens generelle føringer om private samarbeid. TFFC er fundamentet for det som er utstilt i Søylerommet i andre etasje til enhver tid, og rommet er dedisert Inger Katharina Astrup Fredriksen. Museet har full råderett over hvilke verk som skal utstilles, og hvordan de vil kuratere dem med sine egne kuratorer og utstillingsdesignere. Verkene er i hovedsak fra etterkrigstiden, og samtidskunst. Søylerommet viser og har vist verker av internasjonalt store navn som Georgia O'Keeffe, Faith Ringgold, Louise Bourgeois, og Yayoi Kusama.
Museet for samtidskunst thumb|Museet for samtidskunst holdt til i den tidligere Norges Bank-bygningen på Bankplassen i Oslo Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988. Samlingen består av verk fra tidligere Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet, i tillegg til senere innkjøp.Museet for samtidskunsts historie Museet holdt til i bygget som tidligere huset Norges Bank, på Bankplassen i Oslo sentrum. Bygningen fra 1907 er tegnet av arkitekt Ingvar Hjorth. Museet åpnet for publikum i 1990 og ble en del av Nasjonalmuseet i 2003.
Museet hadde skiftende utstillinger i de m² store lokalene. I og utenfor museet befinner det seg faste installasjoner av kunstnerne Per Inge Bjørlo, Indre Rom V. Målet (1990) og gallerirom viet til Louise Bourgeois. Samlingen forøvrig består av over norske og utenlandske verk fra perioden 1945 og til nå. Kjente norske kunstnere i samlingen er Anna-Eva Bergman, Leonard Rickhard, Bjarne Melgaard og Marianne Heske. Samlingen inneholder også internasjonale kunstnere som Mario Merz, Cindy Sherman, Ilya Kabakov, Louise Bourgeois og Isaac Julien. Samlingen øker kontinuerlig med årlige innkjøp av kunstverk.
På grunn av flytting til det nye Nasjonalmuseet hadde bygget på Bankplassen sin siste åpningsdag 3. september 2017. En stor del av samlingen blir stilt ut i det nye Nasjonalmuseet. Dette er den største samlingsutstillingen av samtidskunst i Norge.
Museet for samtidskunst stengte dørene i september 2017.
Nasjonalmuseet – Arkitektur thumb|Arkitekturmuseet med paviljongen tegnet av Sverre Fehn
Arkitekturmuseet ble stiftet av Norske arkitekters landsforbund i 1975 og fra 1. juli 2003 ble stiftelsen en del av Nasjonalmuseet. Om Nasjonalmuseet – Arkitektur Arkitekturmuseets visningssted i Kongens gate 4 var i bruk frem til mars 2005.
Nasjonalmuseet åpnet i 2008 et nytt visningssted for arkitektur, kalt Nasjonalmuseet - Arkitektur, på Bankplassen 3 i Oslo.