Haudegen (eller Wetterstation Haudegen) var hemmelig tysk meteorologisk stasjon under andre verdenskrig på Nordaustlandet på Svalbard.

Stasjonen var på den østlige siden av Wordiebukta i Rijpfjorden, sør i Prins Oscars Land og rester av anlegget er bevart som kulturminne. Stasjonen ble opprettet høsten 1944 for å bedre sikre tilgangen til meteorologisk informasjon, da flere tyske meteorologiske fly og skip var blitt skutt ned eller senket i løpet av krigen. Stasjonen ble ikke oppdaget av de allierte og ble drevet uforstyrret. De tyske soldatene der overga seg 4. september 1945 og regnes som den siste tyske enheten som formelt kapitulerte, nesten fire måneder etter at alle andre tyske styrker kapitulerte.

Bakgrunn Tyske myndigheter etablerte under andre verdenskrig flere meteorologiske stasjoner i polarområdene. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941, evakuerte de allierte Svalbard og ødela infrastrukturen. De allierte kom tilbake med en mindre styrke våren 1942 for å etablere seg på nytt ved Isfjorden. I 1941 og 1942 hadde tyske styrker satt opp værstasjoner i Signehamna på Svalbard. Stasjonen «Knospe» ble evakuert i 1942 og en annen stasjon «Nussbaum» etablert samme år. Nussbaum ble forlatt i 1943 da den ble funnet og ødelagt av norske styrker.

Leder for Haudegen var Dr. Wilhelm Dege som hadde flere års erfaring fra ekspedisjoner på Svalbard før andre verdenskrig. Fra Rijpfjorden ville det være relativt enkelt å evakuere over land til Wahlenbergfjorden i tilfelle alliert angrep. Dege la stor vekt på plassering langt unna alliert aktivitet. Rijpfjorden ble normalt isfri i slutten av juli. Stedet hadde mulighet for jakt til matforsyning. Haudegen fikk navn etter lederen.

Vinteren 1943 gjennomgikk soldatene opplæring i fjellene i Tirol med sikte på opphold på et kaldt, men for dem foreløpig ukjent sted. Soldatene øvde på skigåing, rappellering i bratt fjell og bygging av iglo. Meteorologer lærte soldatene å drive værobservasjon; og soldatene fikk opplæring i matlaging, tanntrekking og amputasjon av forfrosne lemmer.

Etablering og drift I september 1944 i Tromsø fikk soldatene vite hvor de skulle og ble 13. september satt i land i Rijpfjorden. Mannskapet ble fraktet av skuta «K.J. Busch» og eskortert av ubåten U-307. Dege var med ubåten de etterfølgende dagene for å rekognosere og legge ut depoter rundt Nordaustlandet. Det var 11 mann på stasjonen. Ubåten og «K.J. Busch» forlot området 27. september.

Medbragte materialer ble brukt til å sette opp en prefabrikert hytte på 50 m2 samt et uthus/laboratorium med badstue og rom for produksjon av hydrogen (til værballonger), og en liten nødradiohytte i fjellsiden over stasjonen. De hadde med seg forsyninger på 1,4 kg per person per dag, samt alkohol og sigaretter. Den tyske marinen brukte 2 millioner Reichsmark på operasjonen.

Dege la opp til faste rutiner som blant annet inkluderte undervisning i tysk, matematikk, polarhistorie og kunsthistorie. Hver lørdag var det renhold. Fem ganger daglig meldte de observasjoner til Tromsø i kode. Hver uke sendte de en ballong fylt med hydrogen til 8000 meters høyde.

Slutten av krigen

Våren 1945 hørte mannskapet over radio om krigens gang. De begynte å patruljere, la ut miner, etablerte nødinnkvartering i tilfelle bombing og forberedte seg på kamp. De fikk 7. mai 1945 melding om den tyske kapitulasjonen og de avsluttet da all militær aktivitet. De hadde ikke eget fartøy og måtte få hjelp utenfra for å komme seg til fastlandet. Den tyske marinen i Norge, under ledelse av admiral Theodor Krancke, ble satt under britisk kommando ved den tyske kapitulasjonen. Den britiske ledelsen i Tromsø ble informert om den isolerte gruppen på Haudegen.

Sommeren 1945 gjennomførte mannskapet vitenskapelige undersøkelser i området. Etter at de allierte tok kontroll over Norge inkludert Tromsø fortsatte Haudegen å sende værobservasjoner i klartekst på ordre fra britiske myndigheter.

Mannskapet forsøkte flere ganger å avtale redning uten at noe skjedde. Britiske myndigheter ba flere ganger om nøyaktig beliggenhet som var vanskelig å påvise fordi tyske myndigheter på fastlandet hadde ødelagt dokumentene. De forberedte seg på å overvintre da de 25. august 1945 fikk melding om at selfangstskuta «Blåsel» skulle hente dem.

Andre verdenskrigs avslutning anses å være den 2. september 1945 da Japan kapitulerte (i Europa kapitulerte Tyskland i mai). Den bevæpnede tyske enhet Wettertrupp Haudegen hadde ingen å kapitulere til før 4. september da et norsk følge ankom. Kaptein Ludwig Albertsen på selskuta «Blåsel» kjente Wilhelm Dege, leder for Haudegen, fra før krigen og det var et hjertelig gjensyn. Nordmennene var usikre på hvordan de skulle gjennomføre akten, men den tyske offiseren foreslo at de først inviterte nordmennene på kaffe og schnapps. Deretter overleverte Dege sin pistol som symbol på kapitulasjon og de satte opp en kapitulasjonserklæring. Albertsen evakuering tyskerne på oppdrag av marinekommandoen i Tromsø.

Ettertiden Stasjonen går for å være den best bevarte av flere tyske meteorologiske stasjoner fra krigstiden, og hovedbygningen og et uthus er bevart. De andre tyske stasjonene på Svalbard ble brent og ødelagt. Anlegget ble stående stort sett uberørt etter krigen. En nedgravd kasse med Deges dagboknotater ble funnet i 1985 (av Deges sønn) og er oppbevart på Svalbard museum. Til 2010 sto bygningene åpne og var svært forfalne, og suvenirjegere hadde forsynt seg. Stasjonen er automatisk fredet som et kulturminne og det er fra 2010 ferdselsforbud i det umiddelbare området rundt bygningene. Området er omfattet av Nordaust-Svalbard naturreservat. Sysselmannen på Svalbard inkluderte kulturminnene i et særskilt miljøovervåkingsprogram iverksatt i årene 1997-2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 48 og 65. Sysselmannen fører utvidet oppsyn og vedlikehold av anlegget som inngår i de femti mest prioriterte kulturminnene på Svalbard.Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 87-91.

Wilhelm Dege utga i 1954 boken Wettertruppe Haudegen (Wiesbaden, 1954) om opplevelsene. Dege ble senere professor i geografi ved Pädagogische Hochschule Ruhr i Dortmund. En samling på 700 fotografier fra oppholdet ble donert til Leibniz-Institut für Länderkunde i Leipzig og er digitalisert.

Referanser

Eksterne lenker Privat oversikt over vernesteder på Svalbard

Digitalisert fotosamling hos Leibniz-Institut für Länderkunde, Leipzig.

Kategori:Nordaustlandet Kategori:Ferdselsforbud på Svalbard Kategori:Kulturminner på Svalbard