thumb|Den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter den 26. august 1789 1700-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie som først og fremst var preget av tankene fra opplysningstiden som i seg selv var en kulturell bevegelse av intellektuelle i Europa som søkte å mobilisere fornuftens kraft for å reformere samfunnet og fremme kunnskap. Den fremmet intellektuell utveksling, og motsatte seg intoleranse og overgrep fra kirken og staten. Opplysningstidens røtter oppsto allerede på 1600-tallet av filosofer som Spinoza, John Locke og Pierre Bayle, og av matematikeren Isaac Newton. Mange av de herskende fyrstene oppmuntret ofte og ga aktiv støttet til framstående tenkere innenfor opplysningstiden, og faktisk forsøkte å benytte seg av deres tanker om regjering. Opplysningstiden blomstret fra 1690 og fram til 1800, og deretter ga vektleggingen på fornuften veg for romantikkens vektlegging på følelser, og opplysningstidens motkrefter.
thumb|USAs grunnlov, Bill of Rights (1789), inspirert av opplysningstidens teser om toleranse og rettigheter. Sentrum for opplysningstiden var i Frankrike hvor det salonger hvor intellektuelle diskuterte og hvor det store arbeidet med samle leksikalsk kunnskap i Encyclopédie, redigert av Denis Diderot, og bidrag fra over hundre ledende intellektuelle som Voltaire og Montesquieu i 35 bind. Intellektuelle krefter samlet seg i urbane sentre over hele Europa, og kom også til Nord-Amerika hvor opplysningstiden påvirket tenkere som Benjamin Franklin og Thomas Jefferson. De politiske idealene påvirket USAs uavhengighetserklæring, De ti første tilleggene til USAs grunnlov, den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter og den polsk-litauiske forfatningen av 3. mai 1791.Palmer, Robert R. (1964): The Age of the Democratic Revolution Denne artikkelen vil i hovedsak konsentrere seg om den filosofiske utviklingen, ikke dekke hele spekteret til opplysningstiden.
Opplysningstiden som begrep Se hovedartikkel, Opplysningstiden
Selve begrepet «opplysningstid» stammer fra Immanuel Kants verk Beantwortung der Frage: Was Ist Aufklärung? fra 1784: «Hvis noen spør om vi lever i en opplyst tid vil svaret være, nei, vi lever i opplysningstiden.»Gay, Peter (2003): The Enlightenment – An Interpretation. Volume 1: The Rise of Modern Paganism, W.W, Norton & Company. ISBN 0-393-31302-6. s. 20.
I henhold til Kant var opplysningstiden hvor «menneskehetens endelige ble voksen, frigjøringen av den menneskelige bevissthet fra umoden tilstand av uvitenhet og feil». I henhold til historikeren Roy Porter, tesen om det menneskelige sinns frigjøring fra uvitenhetens dogmatisme, som han argumenterte i boken The Enlightenmentvar rådende, er selve sammendraget av hva opplysningstiden forsøkte å fange inn.Denne seksjonen er hovedsakelig tatt fra Roy Porters bok The Enlightenment (2001) I henhold til Bertrand Russell var opplysningstiden en fase i en progressiv utvikling som begynte allerede i antikken og at fornuft og utfordringer av den etablerte orden hadde vært konstante idealer gjennom hele denne tiden. Russell argumenterte for at opplysningstiden var til sist født av den protestantiske reaksjonen til den katolske motreformasjonen da filosofiske syn fra de to siste århundrene krystalliserte seg til et sammenhengende verdenssyn. Han argumenterer at mange av de filosofiske synspunktene, som å fremme demokrati framfor monarki, hadde sin opprinnelse blant protestanter tidlig på 1500-tallet for å rettferdige deres higen etter å bryte vekk fra pavens og den katolske kirkens overherredømme. Mange av disse filosofiske idealene ble etter hvert også plukket opp av katolikker, argumenterer Russell, men 1700-tallets opplysningstid var den prinsipielle manifestasjon av et skisma som begynte med Martin Luther.Russell, Bertrand. A History of Western Philosophy. ss. 492-494
thumb|Immanuel Kant. 1700-tallet så dannelsen av to adskilte linjer innenfor opplysningstidens tanker: Israel, Jonathan I. (2010): A revolution of the mind, Princeton University Press, ss. 19 For det første var den radikale delen av opplysningstiden, hovedsakelig inspirert av Spinozas metafysikk hvor han argumenterte at det var kun én substans, og i tilslutningen til dette: «demokrati; rasemessig og seksuell likhet; frihet for den enkeltes livsstil; full frihet for tanker, uttrykk, og for pressen; fjerne religiøse autoriteter fra lovgivningen og utdannelsen; og fullstendig skille mellom kirke og stat».Israel, 2010, ss. vii-viii. Oversatt av Wikipedia for anledningen For det andre var den moderate opplysningstiden hvor et antall ulike filosofiske systemer, som i skriftene til Descartes, John Locke, Isaac Newton eller Christian Wolff, uttrykte en del støtte for kritisk gjennomgang og fornyelser av gamle tanker, men som i andre deler søkte reformasjon og tilpassing med de gamle systemene til makten og troen.Israel, 2010, ss. 15ff. Disse to filosofiske linjene ble til sist møtt av den konservative mot-opplysningen, bestående av tenkere som holdt fast ved og forsvarte de tradisjonelle tankesystemene.
Opplysningstiden dekker hele 1700-tallet. Det er dog diskusjon om når bevegelsen begynte. I England er det populært å se på opplysningstiden noe som begynte med Storbritannias ærefulle revolusjon i 1688 eller med utgivelsen av Issac Newtons Principia Mathematica i 1687. Jonathan Israel argumenterer at «etter 1650 ble alt, uansett hvor grunnleggende eller dyptliggende festet, ble undersøkt i lyset av filosofisk fornuft.»Israel, J. (2001): Radical Enlightenment; Philosophy and the Making of Modernity 1650-1750, Oxford, Oxford University Press, p. 3 Opplysningstidens røtter sto utvilsomt i 1600-tallets siste halvdel. Dens avslutning er satt til 1800 — med den franske revolusjons terror — eller med begynnelsen av Napoleonskrigene i 1804 som hendige tidspunkter.Frost, Martin (2008): «The age of Enlightenment»
Ulike strømninger i ulike land Opplysningstiden spredte seg til de fleste land i Europa, men fikk ofte en særskilt lokalt uttrykk. I Frankrike ble den tilknyttet en radikalisme som var heftige motstandere av myndighetene og kirken. I Tyskland nådde den dypt ned i middelklassen og uttrykte seg i åndelige og nasjonalistiske toner uten at den skapte en fiendtlighet overfor myndighetene eller de etablerte kirker.Livingstone, David N. & Withers, Charles W. J. (1999): Geography and Enlightenment Myndighetenes svar på opplysningen i de ulike land varierte også. I Frankrike var myndighetene fiendtlighet innstilt og filosofene måtte bekjempe myndighetenes sensur, noen ble fengselet og en del sendt i eksil. De britiske myndighetene ignorerte i stor grad opplysningens ledere i England og Skottland, skjønt de ga Newton en adelstittel og god statslønn.
To land kan trekkes fram:
Tyskland thumb|right|Fredrik den store, framstilt som feltherre, maleri ved er Antoine Pesne, 1745 Før 1750 hadde de øverste klassene i Tyskland blikket vendt mot Frankrike for intellektuelt, kulturelt og arkitektonisk lederskap. Fransk var overklassens språk. Men fra 1750 hadde den tyske opplysningstiden innenfor filosofi, vitenskap og litteratur fått en intellektuell kraft uavhengig Frankrike. Kong Fredrik II av Preussen (1712–1786) så på seg selv som en leder av opplysningen og støttet filosofer og vitenskapsmenn ved sitt hoff i Berlin. Han var en slik entusiast av franske tanker at han gjorde narr av tysk kultur, og overså således hvilke framganger som ble gjort på tysk jord. Voltaire, som hadde blitt fengslet og mishandlet av den franske regjeringen, tok ivrig imot Fredriks invitasjon til å leve i hans palass. Fredrik sa selv at «Min fremste oppgave er å bekjempe uvitenhet og urettferdighet... å opplyse sinnene, kultivere moralen, og gjøre folket så lykkelig som det passer menneskelig natur, og til de midler som står til min rådighet.»MacDonogh, Giles (2001): Frederick the Great: A Life in Deed and Letters, ss. 341 Andre herskere var også villige til å støtte den samme bevegelsen, slik som storhertug Karl Fredrik av Baden (1728–1811), som styrte Baden i 73 år.Gagliardo, John G. (1991): Germany under the Old Regime, 1600-1790, ss. 217-234, 375-395
Blant de tyske filosofene innenfor epoken finnes Christian Wolff. Han var foregangsmann som i sine tekster fremmet opplysningstidens tanker for tyske lesere, og legitimerte også tysk som et filosofisk språk.Hettche, Matt (2006): «Christian Wolff», Stanford Encyclopedia of Philosophy
Johann Gottfried von Herder brøt ny mark i filosofi og poesi, særlig innenfor Sturm und Drang-bevegelsen til ur-romantikken. Weimarklassisismen var en kulturell og litterær bevegelse i byen Weimar som søkte å etablere en ny humanisme ved å sammenføye romantiske, klassiske og opplysningens ideer. Bevegelsen, fra 1772 og fram til 1805, involverte Herder foruten den mangekyndige Goethe og poeten og historikeren Friedrich Schiller. Herder argumenterte at ethvert folk hadde sin egen særskilte identitet som ble uttrykt i dets språk og kultur. Dette legitimerte å fremme tysk som språk og kultur og bidro til å forme den tyske nasjonalisme. Schillers skuespill uttrykte den hvileløse ånd i hans generasjon, avbildet heltens kamp mot sosialt press og skjebnens kraft.Richter, Simon J. red. (2005): The Literature of Weimar Classicism
I det fjerne Königsberg satt filosofen Immanuel Kant og forsøkte å forsone rasjonalisme og religiøs tro, den enkeltes frihet og politisk autoritet. Kants verk inneholdt grunnleggende spenninger som kom til å forme tyske tanker — og faktisk all europeisk filosofi — til langt inn på 1900-tallet.Kuehn, Manfred (2001): Kant: A Biography
Skottland thumb|Edinburgh var sentrum for den skotske opplysningstiden. 1700-tallets skotske opplysningstid fremmet innflytelsesrike tenkere av verdensformat som blant annet Francis Hutcheson, Adam Smith og David Hume. Hutcheson, far til den skotske opplysningstid, fremmet politisk frihet og retten til å gjøre opprør mot en tyrannisk regjering. Smith, i hans monumentale verk I Nasjonenes velstand (1776) fremmet frihet innenfor handel og global økonomi. Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer og den sentrale problemstillingen er hvordan et land kan øke sin velstand. Hume utviklet et filosofisk konsept som direkte påvirket James Madison og således utformingen av USAs forfatning. I løpet av 1700-tallets Storbritannia ble den skotske opplysningstiden, popularisert av Dugald Stewart, grunnleggende for den klassiske liberalisme.Daiches, David; Jones, Peter & Jones, Jean (1986): A Hotbed of Genius: The Scottish Enlightenment, 1730-1790
Grunnleggende ideer Toleranse Intet kort sammendrag være rettferdig overfor mangfoldet av tanker i opplysningstiden i 1700-tallets Europa. Ettersom det var et verdisystem framfor et fastlagt sett av delte oppfatninger, er det mange selvmotsigende tog å følge. Som Dorinda Outram har merket seg, opplysningstiden besto av «mange forskjellige spor, ulike i tid og geografi, hvor de felles målene var framgang, toleranse, og fjerne overgrepene til kirken og staten.»Outram, Dorinda (2006): Panorama of the Enlightenment, ss. 29
I Kants berømte essay, Hva er opplysning? (1784) beskrev han opplysningstiden som ganske enkelt frihet for den enkeltes intelligens.Blissett, Luther (1997): «Anarchist Integralism: Aesthetics, Politics and the Après-Garde» I et bredere perspektiv utgjorde opplysningstiden en økt empirisme, vitenskapelig vitalitet, og reduksjonisme (ideen om å forklare egenskapene til ting eller organismer utefra egenskapene til byggesteinene), sammen med en økende kritikk av religiøs rettroenhet.
thumb|Den eneveldige franske solkongen Ludvig den 14. iført overdådig barokkostyme 1701. Han bærer høy allongeparykk, kroningskappe med gylne franske liljer og hermelinpels, trange knebukser av silke og sko med høye, røde hæler. Maleri av Hyacinthe Rigaud.