Jan Johansen (født 1979), hovedsakelig kjent som Anders Behring Breivik, hans juridiske navn inntil 2017, er en norsk terrorist og massemorder som stod bak terrorangrepene i Norge 22. juli 2011: først et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo som drepte åtte personer, og knapt to timer etterpå en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – 33 av dem under 18 år – på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet i tillegg flere hundre mennesker. Breivik ble 24. august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.Behring Breivik er tilregnelig - dømmes til 21 års forvaring, Aftenposten, 24. august 2012
Terrorangrepene ble planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme og militante ideologi, hadde Breivik utarbeidet et kompendium, en tekstsamling som han kalte 2083 – A European Declaration of Independence og distribuerte elektronisk få timer før angrepene. På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger. I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamskeptisk tilsnitt, og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen Norsk Forsvars Allianse. Han fremsto som en nazist under en rettssak om sine soningsforhold i mars 2016.
I september 2020 søkte han om prøveløslatelse. Det ble satt av fire dager til saken fra 17. januar 2022, og den 18. januar 2022 startet rettssaken ved Telemark tingrett for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes. Rettssaken ble avsluttet den 20. januar 2022, og den 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen ble anket av Breivik og lagmannsretten vil vurdere om den skal ta saken.
Bakgrunn Oppvekst og familieforhold Anders Behring Breivik ble født den 13. februar 1979 i Oslo, og er sønn av Jens Breivik (født 1935) og Wenche Behring Breivik (1947–2013). Seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre og en seks år eldre halvsøster til London, der hans far, som er utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia. Foreldrene skilte seg i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren, halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo. I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet». Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt, slik at Breivik ble boende hos moren.
Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike. Han var også på besøk i farens feriehus i Normandie.
Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller sin «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart et godt forhold til farens senere fraskilte norske kone, som arbeidet i forvaltningen, og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.
Skolegang Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet.
I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.
Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».
Arbeid Breivik arbeidet på slutten av 1990-årene for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet Media Group AS med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo. Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004.
I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske vitnemål til tredjepersoner mot fortjeneste. Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS. I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn. I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for kroner, noe som medførte et tap på kroner. Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og kroner til seg selv fra selskapet. I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner. E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008, og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven.
Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige.
Organisasjonsliv Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004. Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann. På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom. I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet.
Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb, noe som gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media hatt våpenkort på tre skytevåpen; en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol2083 – A European Declaration of Independence s. 1461:« The most pragmatical approach to solving this potential problem was to place my loaded Glock .34 close to the work area» og en Benelli Nova pumpehagle. Han var også medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene.
Forumdeltagelse
Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora, Minerva, FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no. Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ og nasjonalistisk.
Videospill I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG, en type rollespill for datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til tjenere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen avatar, gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.
Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservatism». Slike laug består av grupper på 10–12 spillere eller flere, som må samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag. Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill frem til 2011.
Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner thumb|left|Breivik hadde personlig og via Internett kontakt med høyrevridde organisasjoner som English Defence League (EDL) i England.|242x242pk Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under rettssaken Alpha Kallon oppfattet at Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter.Camilla Wernersen m.fl: Ingen anelse om noen serbisk kontakt i Liberia NRK, 12. juni 2012 Breivik var også tilknyttet den norske anti-islamske organisasjonen Norsk Forsvars Allianse under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».
Navnebytte Den 9. juni 2017 kom det frem at Breivik hadde skiftet navn i Folkeregisteret, til Fjotolf Hansen. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det ikke kjent andre personer med navnet Fjotolf i Norge.
Forsvarer Øystein Storrvik ba dommer Dag Bjørvik om å bruke det navnet Breivik er mest kjent for, Anders Behring Breivik, under rettssaken om Breiviks prøveløslatelse i januar 2022.
I 2025 byttet han navn på nytt, denne gangen til Far Skaldigrimmr Rauskjoldr av Northriki. I april 2026 ble det kjent at han hadde skiftet navn igjen, til Jan Johansen, som ifølge Statistisk sentralbyrå er landets vanligste navn.
Terroraksjonene Breivik Geofarm Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket Breivik Geofarm, en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster».Fra oppføring i Brønnøysundregisteret, organisasjonsnummer 994 089 269, BREIVIK GEOFARM Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff.
Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.
I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma. Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver.
Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot. I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011 der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom og kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.
Angrepene 22. juli 2011 thumb|left|Ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.|241x241pk
Den 22. juli 2011 klokken 15.26 gikk det av en bilbombe i Oslo sentrum ved Regjeringskvartalet som rammet en rekke departementskontorer, blant annet Høyblokka. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud, der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya.
I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, én ble funnet druknet og én døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det ble antatt at han var alene.