Wenche Elisabeth Selmer, opprinnelig Reimers (1920–1998) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.
Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-1995). Fra 1976 til 1987 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.
Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-1969) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Hun fikk svært mange oppdrag fra private oppdragsgivere, og arkitekturen hennes kjennetegnes av slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua. Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.
Premier Sundts premie 1962-1963 sammen med Jens Selmer for deres egen enebolig Treprisen 1969 sammen med Jens Selmer Formann i komiteen for Sundts premie fra 1977 Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1993
Referanser
Eksterne lenker
«Vakkert og lavmælt», anmeldelse av utstilling på Nasjonalmuseet
Kategori:Norske arkitekter Kategori:Sundts premie Kategori:Nordmenn født i Frankrike