USAs historie fra 1918 til 1945 dekker tiden fra slutten av den første verdenskrigen og til slutten av den andre verdenskrigen. I disse 27 årene var USA preget av børskrakket i 1929, den store depresjonen, en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-tallet, og deltakelsen i den andre verdenskrig som ble innledet med Japans overraskende angrep på den amerikanske marinebase på Pearl Harbor den 7. desember 1941. Den 6. august 1945 slapp USA den første atombomben kalt Little Boy over byen Hiroshima, noen dager senere den 9. august slapp de den andre bomben Fat Man over byen Nagasaki. Og den 15. august 1945 overga Japan seg.

Innledning Etter den første verdenskrig ratifiserte ikke USAs senat Versaillestraktaten som USAs allierte hadde pålagt de beseirete Sentralmaktene, men signerte isteden separate fredsavtaler med Tyskland og dets allierte. Det amerikanske folk var desillusjonerte over fredskonferansens feilslåtte forsøk på å innfri høye idealer og valgte å handle politisk uavhengig av Europa i utenrikspolitiske spørsmål. USA var meget aktiv på den internasjonale scene i løpet av 1920-tallet, men ved at USA avviste å bli medlem av Folkeforbundet førte til landets isolasjonisme på 1930-tallet.

I 1920 ble framstilling, salg, import og eksport av alkohol forbudt ved en tilføyelse av USAs grunnlov. Å være besittelse av alkohol og drikke det var dog aldri forbudt, og det generelle konsumet av alkohol dalte. Myndighetene ble derimot tynget ned i enkeltsaker slik at spritsmugling og «speakeasies» (ulovlige brennevinsutsalg) blomstret i alle byer. Resultatet førte til organisert kriminalitet eksploderte i antall, makt og innflytelse. I 1933 ble spritforbudet opphevet ved enda en endring av forfatningen. Forbudet ble betraktet som en fiasko som hadde fremmet kriminalitet og korrupsjon.Okrent, Daniel (2010): Last Call: The Rise and Fall of Prohibition

I løpet av nesten hele 1920-tallet opplevde USA en periode av vedvarende velstand. Det gikk godt for de fleste sektorer, unntatt for jordbruket som fikk et sammenbrudd på grunn av høye priser på jordbruksvarer og landsbruksjord i 1920. Samtidig ble kullproduksjonen i stor grad erstattet av olje. Problemene i jordbruket vedvarte i årene framover, men de fleste andre sektorer hadde fortsatt framgang. Prisutviklingen var stabil bruttonasjonalinntektene steg årlig med 3,2 prosent fra 1918 til 1945. Lønningene (etter at inflasjon, arbeidsløshet og nedsatt arbeidstid er medberegnet) for alle ansatte ble fordoblet i samme periode. Folk flyttet fra landet til byene, og avstanden hadde minsket på grunn av biler. Samtidig skjedde det dramatiske forbedringene i urbane strøk. Forbedringene i konjunkturene betydde samtidig penger på kreditt økte til et faretruende nivå, ikke på minst på aksjemarkedet hvor kursene ble presset opp til kunstig nivå.

Sammenbruddet på Wall Street i 1929 og den påfølgende den store depresjonen tvang myndighetene til å forsøke å oppstarte økonomien på nytt og hjelpe ofrene. Bedringen gikk imidlertid svært langsomt. Det verste depresjonsåret var i 1933 da indeks hadde falt til 81 (lavpunktet) mens den var 100 i 1918, og steg til 112 i 1923, og ytterligere til 122 i 1929 da det helt falt sammen. Økonomien forbedret seg deretter langsomt på 1930-tallet og forble anstrengt fram til militæret økte sitt forbruk på grunn av krigsforberedelsene i tiden opp mot den andre verdenskrig. Reallønnen oversteg ikke nivået fra 1929 før i 1941.

Amerikansk utenrikspolitisk var preget av at USA aldri ble medlem av Folkeforbundet, men isteden tok initiativ til å avbevæpne verden, mest kjent ved Washingtonkonferensen i 1921–1922. Denne stabiliserte også europeisk økonomi ved henholdsvis Dawesplanen og Youngplanen. Innvandringsloven av 1924 ble vedtatt med den hensikt å ytterligere begrense innvandring av sør- og østeuropeere, særlig jøder, italienere og slavere. Disse hadde begynte å innvandre til USA i et stort antall fra begynnelsen av 1890-tallet.

I løpet av 1939 ble amerikanernes isolasjonistiske holdninger svekket, men USA avsto fra å involvere seg i krigen i Europa. Etter at Frankrike falt i 1940 økte USA den militære opprustningen og sendte en strøm av penger og militærutstyr til Storbritannia, Kina og Sovjetunionen. Etter det plutselige og overraskende japanske angrepet på Pearl Harbor snudde USA helt om. Landet sluttet seg til de allierte mot aksemaktene: det keiserlige Japan, fascistiske Italia, og nazistiske Tyskland. Selv med amerikansk deltagelse tok det nesten fire år å beseire Nazi-Tyskland og Japan. Mens samtlige andre deltagende nasjoner hadde store materielle skader og tap av liv gikk USA ut av krigen langt rikere og med relative få skader.

Etterspillet etter første verdenskrig thumb|left|300px|USA i 1920En populær Tin Pan Alley-sang fra 1919 spurte, angående amerikanske tropper som kom tilbake fra første verdenskrig, «How ya gonna keep 'em down on the farm after they`ve seen Paree?» (Hvordan vil du holde dem nede på gården etter at de har sett Paris?). Faktum var at mange ble ikke «nede på gården» da der var en stor migrasjon av tidligere jordbruksbefolkning til byene. Men landbruket ble økende mekanisert med utstrakt bruk av traktor, derfor trengtes færre bønder for å produsere større avlinger med mat. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson førte en kampanje for å få USA til å slutte seg til det nye folkeforbundet uten suksess, ettersom nasjonen avslo Wilsons intervensjonisme.

De brølende tjueårene Hovedartikkel: De brølende tjueårene

I presidentvalget i 1920 returnerte det republikanske partiet til Det hvite hus med valget av Warren G. Harding som lovet «retur til det normale» etter de traumatiske årene i første verdenskrig.

I det meste av 1920-årene opplevde USA en periode med ubalansert fremgangstid. Prisene for landbruksvarer og lønninger falt på slutten av krigen mens nye industrier (radio, film, biler og kjemikalier) blomstret. Ulikheten var også geografisk. Levestandarden i jordbruksområdene falt lenger og lenger bak urbane og suburbane områder som så dramatisk forbedring i husbygging og urban planlegging. De gode tidene ble reflektert i utvidelsen av kreditt i farlig grad, inkludert på børsen som steg til rekordhøyder, som i retrospekt etter krasjet var oppblåst.

Jazz ble vidt populært blant de unge (og ble vidt sett på som umusikalsk bråk av mye av de eldre generasjonene). Dansing var en populær rekreasjon.

Forbudstiden Hovedartikkel: Forbudstiden

Fremstilling, salg, import og eksport av alkohol ble forbudt i 1920 av det 18. tillegget til konstitusjonen i et forsøk på å bli kvitt forskjellige sosiale problemer. Dette ble kjent som «forbudstiden». Den ble innført gjennom Volstead-loven.

Mange stater ratifiserte det 18. tillegget mens et betydelig antall av deres unge menn var over sjøen på grunn av den store krigen. I beste fall var det en og annen i troppene over sjøen som stemte.

Nasjonalt forbud endte i 1933 gjennom det 21. tillegget til konstitusjonen. Forbudet regnes som en fiasko, konsumeringen av alkoholholdige drikker minket ikke merkbart mens organisert kriminalitet ble styrket. Den representerte det første tilfellet av et konstitusjonelt tillegg som direkte regulerte sosial aktivitet. Det 18. tillegget representerte da den voksende styrken til staten i det tidlige 20. århundre. At en føderal lov regulerte salget eller bruken av en substans ble regnet så langt fra den aksepterte makten til de føderale styresmaktene i 1919 at et tillegg til konstitusjonen ble sett på som nødvendig da den ble innført. Siden 1930-årene har de føderale styresmaktene regulert og forbudt mange substanser uten flere tillegg.

Den føderale styresmakten i 1920-årene thumb|left|200px|Herbert Hoover

Mens 1920-årene i retrospekt noen ganger sees på som det siste åndedraget av laissez-faire kapitalisme, så epoken en stadig økende rolle for den føderale styresmakten. I tillegg til forbudet mot alkohol, tok styresmakten ny makt og oppgaver som å finansiere og ha overoppsyn med det nye motorvei-systemet. Føderal ekspansjon av penge-forsyninger førte til en rekordhøy ekspansjon av kreditt som førte både til de blomstrende tidene og det etterfølgende krakket.

Harding-administrasjonen ble rystet av «Teapot Dome-skandalen». Det så ut som presidenten selv kunne ha vært involvert i korrupsjon, men Harding døde mens han fremdeles var president 2. august 1923. Han ble etterfulgt av sin visepresident Calvin Coolidge.

Coolidge var tilbaketrukket av natur, en personlig ærlig mann fra New England som vanligvis så sin rolle som å holde seg ute av veien for den blomstrende økonomien. Han ble valgt til en hel periode selv i presidentvalget i 1924 under slagordet «Keep cool with Coolidge» (hold hodet kaldt med Coolidge).

Coolidge nektet å stille igjen til presidentvalget i 1928. Det republikanske partiet nominerte ingeniøren og handelsminister Herbert Hoover som ble med klar margin. Hoover var sett på som en av de mest lovende teknokratene i hans generasjon. Han var den eneste personen inntil da som var valgt til president i USA og tidligere verken hadde holdt nasjonale eller statlige verv eller var en seirende general i krig.

Grunner for den store depresjonen Internasjonal finans kom seg aldri fra bestrebelsene i første verdenskrig som førte til en dramatisk økning i produksjonskapasiteten, særlig utenfor Europa, uten en tilsvarende økning i etterspørsel. Fastsatte byttesatser og fri omgjøring åpnet for et kompromiss, gullstandarden, som manglet stabiliteten til å gjenoppbygge verdenshandelen.

I 1929 var USA verdens mest fremgangsrike land. Men til tross for den varende optimismen i USA og den antatte friske økonomien i andre land, var verdensøkonomien i dårlig tilstand. En etter en smuldret hjørnesteinene av det økonomiske systemet før 1914, multilateral handel, gullstandarden og vekslingsmulighetene mellom valutaene.

Den amerikanske økonomien hadde vist noen sykdomstegn i flere måneder før oktober 1929. Prisene på råvarer hadde falt på verdensbasis siden 1926, som reduserte kapasiteten til eksportørene i de perifere, uutviklede økonomiene i Latin-Amerika, Asia og Afrika til å kjøpe produkter fra de industrielle kjernelandene, som USA og Storbritannia. Forretningslagre av alle typer var tre ganger så store som de hadde vært ett år tidligere (en indikasjon på at offentligheten ikke kjøpte produkter like raskt som tidligere) og andre symptomer på økonomisk helse, varetransport, industriell produksjon, salgspriser, var på vei nedover.

Den store depresjonen er perioden i historien som fulgte «den svarte torsdagen», børskrakket torsdag 24. oktober 1929. Hendelsene i USA utløste den verdensomspennede store depresjonen som førte til deflasjon og en sterk økning i arbeidsledighet. På verdensbasis var markedskrakket i USA det siste strået i en allerede usikker situasjon i verdenspolitikken. Tyskland opplevde hyperinflasjon av valutaen og mange av de allierte seierherrene fra første verdenskrig hadde store problemer med å betale tilbake stor krigsgjeld. Sent på 1920-tallet så den amerikanske økonomien ut til å være immun mot de voksende problemene, men ved starten av 1930-årene krasjet den med skremmende fart.

Feildistribusjon av kjøpekraft thumb|Calvin CoolidgeEn fundamental feildistribusjon av kjøpekraften, den svært ujevne fordelingen av rikdom gjennom 1920-årene, var en faktor. Lønningene økte ikke på langt nær så fort som produksjonen. Ettersom produksjonskostnadene falt raskt, steg lønningene sakte og prisene var konstante, hovedinntektene av den økte produksjonen gikk i profitt.